miniatyr|300px| Juan de la Cosas verdenskart (1500) Juan de la Cosa (1460–1510) var en spansk kartograf, conquistador og oppdager. Han laget det tidligste kjente verdenskart (Mapa Mundi) der deler av Amerika er inntegnet. Han deltok i to av Christofer Columbus' ekspedisjoner til Den nye verden, og var eier av og kaptein på «Santa Maria». Fra 1499 deltok han i 5 nye ekspedisjoner, inntil han på den siste ble drept av indianerne i 1510.
Denne omtalen er basert på et essay skrevet av Antonio Canovas del Castillo y Vallejo, (se referanse 1).
Bakgrunn Han startet tidlig sin karriere som sjømann. Han tilhørte en anerkjent familie av kapteiner fra Santoña i Santandér-regionen, og var den første til å tegne et sjøkart over kysten av Cantabria (Nord-kysten av spania). I 1488 var han i Lisboa i Portugal, der han skal ha møtt Bartolomeu Dias, kapteinen som akkurat hadde vendt tilbake etter å ha seilt rundt sørspissen av Afrika.Han skal også ha seilt til Vest-Afrika-kysten flere ganger.
Ekspedisjoner med Christoffer Columbus Juan de la Cosa befant seg i Palos med sin skute «La Gallega» (Galicieren) da Columbus var i byen for å skaffe seg skuter til sin første reise mot vest. Columbus fikk leie de la Cosas skute, som ble omdøpt til «Santa Maria». De la Cosa ble med som kaptein da de la ut mot vest 3. august 1492 da De vestindiske øyer ble oppdaget. Natt til 25. desember gikk «Santa Maria» på grunn utenfor kysten av Hispaniola. Columbus anklaget de la Cosa for selv å ha forårsaket havari, ettersom han hadde søkt tilflukt ombord i skuta «Niña» framfor å trekke «Santa Maria» av grunn før sjøen brøt skuta ned. Likevel ble han fortsatt respektert som kaptein, og også på Columbus´ andre ekspedisjon i 1493 var de la Cosa med, denne gang som kaptein på selveste "Niña". I 1494 deltok de la Cosa på en ekspedisjon videre vestover fra Hispaniola til Jamaica og sørkysten av Cuba. Her måtte han sammen med resten av mannskapet avlegge ed overfor admiralen på at de var enige i at Cuba var en halvøy! Etter Columbus´ mening var de kommet til Malakka-halvøya.
Ekspedisjon med Ojeda 1499–1500 I 1499 ble Juan de la Cosa engasjert av Alonso de Ojeda til å delta som pilot (kjentmann) på en privat ekspedisjon vestover igjen. På denne ekspedisjonen deltok også Amerigo Vespucci. Ekspedisjonen nådde med hjelp av Juan de la Cosa Paria-bukta, som første gang var blitt besøkt av Columbus på hans tredje ekspedisjon året før. Columbus hadde en svevende forestilling om at han hadde kommet til Paradis i sine dagbøker, og han trakk ingen konklusjoner av at de krysset store mengder med utstrømmende ferskvann fra sørvest. Dette ferskvannet kom fra munningen av elva som senere fikk navnet Orinoco. De la Cosa, som hadde tilgang på rapporten fra Columbus, mente at det var noe mer håndfast som lå og ventet på å bli oppdaget, og ledet derfor ekspedisjonen dit. Dermed fant de Orinocos utløp. Ekspedisjonen utforsket nye kyster både øst og vest for munningen av Orinoco, langs kysten av Guyana og vest for Paria. Videre vestover oppdaget de en stor bukt som de gav navnet Venezuela, ettersom flere landsbyer langs kysten i bukta sto på påler ut i vannet, slik at det minnet om bebyggelsen i Venezia. Fortsatt heter bukta Venezuela-bukta, og har siden gitt navn til landet Venezuela. Deretter oppdaget de Guajirahalvøya, og rundet den, før de seilte nord til Santo Domingo. Ekspedisjonen skaffet seg perler fra perledykkende indianere på Margarita-øya ved kysten av Venezuela, og fanget indianere de senere solgte som slaver på Hispaniola. På Hispaniola havnet de i Jaragua, på sørvestkysten av øya. Der hadde den spanske adelsmannen Roldan kontrollen, etter å ha brutt med Columbus i Santo Domingo. Ved ankomst kom Roldan og Ojeda i konflikt med hverandre. Ekspedisjonens skip ble konfiskert, og det kom til direkte kamper. Juan de la Cosa lyktes ved hjelp av megling å få dem til å komme til enighet, og skipene ble frigitt, slik at de kunne seile videre. Ved hjemkomsten til Spania hadde De la Cosa det siden så berømte verdenskartet Mapa Mundi, som han hadde fullført på reisen.
Ekspedisjon med Bastidas 1501-02 Straks Juan de la Cosa var tilbake i Spania ble han igjen spurt om han ville bli med som pilot og kjentmann på en ny ekspedisjon vestover. Denne gangen var det rikmannen Rodrigo de Bastidas som tilbød ham oppdraget. Selv om de la Cosa nettopp var vendt hjem, aksepterte han tilbudet, og krysset nok en gang Atlanterhavet vestover. Blant mannskapet var også Vasco Núñez de Balboa. Bastidas hadde på samme måte som Ojeda fått lisens på å utforske nytt land og skaffe seg rikdommer. De la Cosa førte Bastidas ekspedisjon rundt Guajira-halvøya, der de fulgte kysten videre vestover forbi det punktet Ojedas ekspedisjon hadde avsluttet et halvt år tidligere. De utforsket hele kysten av dagens Colombia like til Urabá-bukta og videre langs Dariénkysten av dagens Panama. De oppdaget munningen av Magdalena-elva, og handlet med indianerne, som bodde i store landsbyer. Av mangel på forsyninger snudde ekspedisjonen og seilte til Santo Domingo. Her var Columbus blitt arrestert og lagt i lenker av den nylig ankomne nye guvernøren Francisco de Bobadilla og sendt tilbake til Spania. Samme skjebne led også Bastidas, da Bobadilla ikke kjente til Bastidas' avtale med kongeparet av Spania om handelslisens, og mente han hadde tatt seg til rette i Den Nye Verden. Vel tilbake i Spania ble misforståelsen oppklart og Bastidas løslatt. Juan de la Cosa ble også sendt til Spania, men flåten ble rammet av en voldsom storm, der de fleste skipene gikk ned. Skipet de la Cosa var ombord på gikk også ned, men han og en del andre ble reddet av det eneste skipet som greide seg gjennom stormen, skipet som bragte med seg eiendelene og rikdommen til Columbus, etter at han var blitt nektet å vende tilbake til Hispaniola. De la Cosa kom velberget tilbake til Spania, og han var klar for nye oppdrag.
5. ekspedisjon til Den Nye Verden 1504–1505 På ny seilte de la Cosa til Karibien i 1504, denne gangen i eget navn. Han var blitt utnevnt til alguacil (sheriff) av Urabá-bukta og Darién, der han utforsket området for å eventuelt opprette en koloni. I Cartagenabukta hadde han kommet over kaptein Oviedo som også var ute på ekspedisjon. Mens de la Cosa seilte videre til Darién, seilte Oviedo til Urabá-bukta, der skipene hans sank. Oviedo og hans menn reddet seg i land, og en lettbåt ble sendt ut for å lete etter de la Cosa og be om hjelp. Mannskapet i lettbåten lyktes med å finne ham, og Juan de la Cosa dro straks for å komme dem til unnsetning. Heller ikke de las Cosas skuter var i den beste stand, men etter flere måneder kunne tre skuter heise seil og seile ut av Urabábukta. Av de 200 mann som hadde seilt ut fra Spania var det bare halvparten igjen. Også seilasen videre bød på utfordringer med sult og sykdom, og det rapportertes om at mannskap tydde til kanibalisme i Zamba-bukta på Tierra Firme-kysten (øst for Cartagena), der indianere ble drept og spist! Da de seilte nordover for å nå Santo Domingo, kom de for langt øst, og havnet på kysten av Jamaica, der de gikk på grunn på et rev, og skutene gikk ned. 50 mann reddet seg i land. Her overlevde de på de lokale indianernes nåde, der de fikk mat og husly. Men etter hvert ble indianerne fiendtlige, og en større mengde bevæpnede menn truet med å angripe dem. Juan de la Cosa løste situasjonen med å ta deres høvdinger til fange, noe som straks fikk angriperne til å flykte. Spanjolene lyktes med å nå ned til kysten, der de ble reddet av en karavell som kom deres vei, og som bragte de 30 overlevende til Santo Domingo. Herfra kom Juan de la Cosa seg til Spania med andre skip.
6. ekspedisjon til Den nye verden 1507-1508 15. juni 1507 mottok Juan de la Cosa et kongelig brev om at han skulle få slå seg ned i Santo Domingo på Hispaniola med sin kone. Det inkluderte at han kunne ta med seg 2 slaver og få tildelt "en høvding og hans indianere", altså en encomienda. Kong Ferdinand så gjerne at de la Cosa som erfaren conquistador fortsatt skulle legge ut på reiser for å utforske de karibiske kyster, og med utgangspunkt i Santo Domingo ville de bli enklere for hans aktiviteter. Høsten 1507 la han ut vestover med sin kone og som kommandør av to karaveller med kanoner for å beskytte en større flåte av skuter som skulle til Vest-India fra trusler fra pirater og portugisiske skip. Vel framme var det raskt klart for en ny ekspedisjon til Tierra Firme, Uraba og Darién, denne gangen godt utstyrt og med både våpen og mannskap på kongelig befaling. Etter en vellykket runde med herjinger langs de nyoppdagede kystene vendte de la Cosa og hans menn tilbake med store verdier. En siste tur ble det til Spania før han skulle slå seg ned for godt på Hispaniola.
7. ekspedisjon til Den nye verden 1509–1510. De la Cosas død I 1509 seilte de la Cosa for siste gang over Atlanteren, der også Ojeda med sine 100 mann slo seg med fra Santo Domingo. På fire skip seilte de sørover til Tierra Firme med 300 mann, deriblant Francisco Pizarro. Fra Cartagena-bukta marsjerte de innover i landet for å angripe en stor indianerby de hadde hørt om ved navn Turbaco, som lå et stykke innenfor. Det var spanjolene som selv ble overrumplet av indianerne, og under en kaotisk tilbaketrekning ble mange av spanjolene drept. De la Cosa ble senere funnet inntil et tre, gjennomboret av giftpiler, kroppen hans oppsvulmet og deformert av giften. Ojeda var en av få som kom levende fra det, Vel tilbake i Cartagena-bukta, fant Ojeda at conquistadoren Nicuesa nettopp hadde ankommet. Han var vel forsynt med både våpen og hester. Med 400 mann og en mengde ryttere marsjerte de på ny mot Turbaco. Bybeboerne trodde de hadde beseiret inntrengerne og drevet dem bort for godt, og ble overrasket av den nye hæren. Hester hadde de aldri sett, og ble slått av skrekk. Byen Turbaco ble utslettet, og innbyggerne ble drept eller tatt som slaver.
Kartografi Juan de la Cosa laget flere kart. Det mest berømte er verdenskartet (Mapa Mundi) fra 1500. Spesielt interessant er at Cuba er tegnet som en øy, på tross av de la Cosas edsavleggelse i 1494 (se artikkelen over) om at Cuba var en halvøy!
Alexander von Humboldt var den første som påpekte kartets historiske betydning. Det befinner seg nå i Museo naval i Madrid.
Referanser
Kategori:Spanske conquistadorer