Chumash-indianerne er et amerikansk urfolk som har bodd i Sør-California i mer enn 12 000 år.Gibson, Karen B. (2004): The Chumash: Seafarers of the Pacific Coast. Mankato, MN: Capstone Press. ISBN 0-7368-2179-1. Side 9.Starr, Kevin (2007): California: A History. Modern Library Chronicles 23. Random House Digital, Inc. Side 13. ISBN 978-0-8129-7753-0.Johnson, John R. (1997): Chumash Indians in Simi Valley in Simi Valley: A Journey Through Time. Simi Valley, CA: Simi Valley Historical Society. Side 5. ISBN 978-0965944212.Gamble, L. H. (2008): The Chumash World at European Contact (1. utg.). University of California Press. Side 26. Den opprinnelige stavingen er čʰumaš, som stammer fra ordet michumash, som ble brukt for å beskrive øyboerne på Santa Cruz Island (chumash: Limuw) Grant, Campbell (1978): «Chumash: Introduction» i: California Handbook of North American Indians, William C. Sturtevant, General Ed., bind 8 (Robert F. Heizer, Volume Ed.). Washington, D. C.: Smithsonian Institution.. Ordet betydde opprinnelig «lagere av skjellsmykke-penger» fra ordet alchum, som betyr penger. McCall, Lynne & Rosalind, Perry, red. (1991): The Chumash People: Materials for Teachers and Students. Santa Barbara Museum of Natural History. San Luis Obispo, CA: EZ Nature Books. ISBN 0-945092-23-7. Side 29. Innbyggerne på Santa Cruz-øya var kjente for perlelaging og valutaen til chumash-indianerne var perler av skjell.Sonneborn, Liz (2006)): Native American Histories: The Chumash. Minneapolis, MN: Lerner Publications Company. ISBN 978-0-8225-5912-2. Side 20. Chumash-folket bodde i det området som idag er Ventura-, Santa Barbara- og San Luis Obispo fylke fra Morro Bay i nord til Malibu i sør, samt tre av Kanaløyene: Santa Cruz- (Limuw), Santa Rosa- (Wi’ma) og San Miguel Island (Tuqan). De er kanskje mest kjent for sitt flettverk, kurvarbeid, hulemalerier og var en av de få indianergruppene i Nord-Amerika som lagde kanoer. De var jegere og samlere, men også fiskere og et handelsfolk som handlet med andre urfolk, deriblant med mojave-, yokuts- og tongva-indianere. På fastlandet bodde de helst ved elvene Cuyama River, Sisquoc River, Santa Ynez River og Sespe Creek.
Antropologen Alfred L. Kroeber har beregnet at det bodde ca. 10 000 chumash-indianere i området i år 1770 Kroeber, A. L. (1925): Handbook of the Indians of California. Bureau of American Ethnology Bulletin No. 78. Washington, D.C. Side 883.Grant, Campbell (1965): The Rock Paintings of the Chumash. Berkeley, CA: University of California Press. ISBN 9780520031685. Side 34.. Andre beregninger har vært delte, Alan K. Brown mente det var flere enn 15 000 på 1770-tallet Brown, Alan K. (1967): The Aboriginal Population of the Santa Barbara Channel. University of California Archaeological Survey Reports. Side 69., mens forskeren Sherburne F. Cook mente chumash-befolkningen må ha vært på mellom 8000 og 20 000 da europeerne først kom til regionen Cook, Sherburne F. (1976): The Conflict between the California Indian and White Civilization. University of California Press, Berkeley.. Da spanjoler kom til California på andre halvdel av 1500-tallet sank befolkningen betraktelig og mange av indianerne døde av nye sykdommer de manglet immunforsvar imot, som influensa og kopper. I år 1900 hadde antallet chumash-indianere sunket til bare 200 Erlandson, Jon M., Torben C. Rick, Douglas J. Kennett, & Philip L. Walker (2001): «Dates, demography, and disease: Cultural contacts and possible evidence for Old World epidemics among the Island Chumash» i: Pacific Coast Archaeological Society Quarterly 37(3), s. 11-26.. Idag har chumash-indianerne et eget indianerreservat, Santa Ynez Chumash Indian Reservation i Santa Ynez med 249 medlemmer, men også Barbareno Chumash Council, Coastal Band of the Chumash Nation og Salinan Nation er nåværende organisasjoner for chumash-folket. Det finnes mer enn 5000 chumash-indianere i 2014 Native Inhabitants, Channal Islands og ifølge det amerikanske Folketellingsbyrået var det 4032 chumash-indianere i år 2000 Gibson, Karen B. (2004): The Chumash: Seafarers of the Pacific Coast. Mankato, MN: Capstone Press. ISBN 0-7368-2179-1. Side 5..
Flere stedsnavn i regionen har navn som stammer fra chumash-språket, eksempelvis Malibu (Humaliwo), Lompoc (Lompo’), Ojai (‘Awha’y), Pismo Beach (Pismu’), Point Mugu (Muwu), Port Hueneme (Wene me), Saticoy (Sa’aqtiko’y), Simi Valley (Shimiyi), Sespe Creek (S’eqp’e), Nipomo (Nipumu’), Casmalia (Kasma’li) og Stuke Canyon (Stuk). McCall, Lynne & Rosalind, Perry, red. (1991): The Chumash People: Materials for Teachers and Students. Santa Barbara Museum of Natural History. San Luis Obispo, CA: EZ Nature Books. ISBN 0-945092-23-7. Side 29-30.
Språk thumb|left|300px|De syv dialektene av chumash. Grunntall Tallord McCall, Lynne & Rosalind, Perry, red. (1991): The Chumash People: Materials for Teachers and Students. Santa Barbara Museum of Natural History. San Luis Obispo, CA: EZ Nature Books. ISBN 0-945092-23-7. Side 74. 1 pak’a 2 ‘ishko’m 3 masikh 4 sku’mu 5 yit’ipak’a 6 yit-ishko’m 7 yit-imasikh 8 malawa 9 spa’ 10 keleshko’m
Chumash-språket var snakket over hele chumash-regionen i dagens San Luis Obispo fylke, Santa Barbara fylke og Ventura fylke, inkludert San Nicholas-, Santa Rosa- og Santa Cruz Island. Språket er sammen med yuki-språket i Nord-California blant de eldste av urspråkene i California og ble snakket blant annet før uto-aztekiske språk. Språket bestod av seks dialekter: obispeño, cruzeño, purisimeño, ineseño, barbareño og ventureño, der for eksempel obispeño ble snakket i San Luis Obispo fylke, ventureño i Ventura fylke og cruzeño på Kanaløyene. Språket døde ut på 1960-tallet og den siste morsmålstaleren, Mary Yee som snakket barbareño-dialekten, døde i 1965. Lingvistikkeren John Peabody Harrington har dokumentert språket relativt godt og blant annet gjort flere lydopptak av tradisjonelle sanger og fortellinger på språket. Til tross for at språket er så vel som utdødt, tilbys det språkkurs i Santa Ynez Indian Reservation, chumash-indianernes eneste indianerreservat .
Det har vært spekulasjoner om chumash var en del av den hypotetiske språkfamilien hokanspråk, men dette er ikke blitt bevist Golla, Victor. 2011. California Indian Languages. Berkeley: University of California Press. ISBN 978-0-5202-6667-4.. Antropologene Roland Burrage Dixon og Alfred L. Kroeber foreslo at språket var beslektet med salinan-språket snakket av salinan-indianerne i nord, og at det burde inkluderes i iskoman-kategorien i hokan-språkfamilien Dixon, Roland R.; & Kroeber, Alfred L. 1913. New Linguistic Families in California. American Anthropologist 15:647-655.. Den amerikanske antropologen og språkviteren Edward Sapir var blant dem som godtok denne kategoriseringen Sapir, Edward. 1917. The Position of Yana in the Hokan Stock. University of California Publications in American Archaeology and ethnology. Berkeley, CA: University of California. Side 13:1–34.. I nyere tid har det blitt bevist at salinan- og chumash-indianerne bare hadde ett ord felles, ordet for hvite musling-skjell som ble brukt som valuta over hele regionen Klar, Kathryn. 1977. Topics in Historical Chumash Grammar (doktorgradsoppgave). Berkeley, CA: University of California. Hentet 7. september 2014 fra http://www.linguistics.berkeley.edu/~survey/documents/dissertations/klar-1977.pdf.. I nyere tid er det derfor stor konsensus blant språkvitere at språket har ingen beslektende språk og tilhører derfor ingen språkfamilie Johnson, John R. 1997. Chumash Indians in Simi Valley in Simi Valley: A Journey Through Time. Simi Valley, CA: Simi Valley Historical Society. Side 5. ISBN 978-0965944212.Mithun, Marianne. 1999. The Languages of Native North America. Cambridge, England: Cambridge University Press. ISBN 0-521-23228-7. Side 390..
Språket har blitt skrevet på ulike måter av språkvitere og chumash-indianere i nyere tid, mens de tidligere indianerne brukte piktogrammer, deriblant er tegnet for fruktbarhet, vann og regn tydet av forskere fra hulemalerier Lynne McCall & Perry Rosalind (ed.). 1991. The Chumash People: Materials for Teachers and Students. Santa Barbara Museum of Natural History. San Luis Obispo, CA: EZ Nature Books. ISBN 0-945092-23-7. Side 79.. Språkviteren John Peabody Harrington lagde et skriftspråk tilpassende det internasjonale fonetiske alfabetet Harrington, J. P. 1981. The Papers of John Peabody Harrington in the Smithsonian 1907-1957: A Guide to the Field Notes: Native American History, Language, and Culture of Southern California/Basin, vol. 3. Elaine L. Mills and Ann J. Brockfield, eds. Side 94.. Samtlige dialekter har lignende fonetikk. Språket består av 30 konsonanter og seks vokaler Henry, Timothy P. 2012. A Pedagogical Grammar of Ventureño Chumash: Implementing Grammatical Theory in Grammar Writing. Santa Barbara, CA: University of California.. Vokalene a, e, i, o og u uttales som på spansk. Bokstaven “x” på chumash uttales som “j” på spansk, en guttural kh-lyd som i ordet “baja” på spansk. Bokstaven ɨ gir noe mellom engelske “i” i ordet “ticket” og “u” i ordet “tuck”. Apostrofer ‘ viser til lingvistikkens glottal plosiv, en konsonant som uttales ved at stemmebåndet presses sammen slik at ingen luft kan passere . Tš uttales som engelske “ch”, š som engelske “sh” som i “shop”, q uttales mer som en engelsk k. Språkets morfologi er relativt polysyntetisk, spesielt i forhold til verb. Et eksempel er ordet lošipaɨtšuyašuqonišpiyiyuw (norsk “dere ønsker å gjøre narr av oss”) som består av ni deler: lo-, ši-, p-, aɨt-, šuya-, šuqoniš-, pi- og iyuw. Tallsystemet deres var kvartær firetallssystem Beeler, Madison S. 1964. Ventureño Numerals: Studies in Californian Linguistics 34. Berkley, CA: University of California Press. Side 13-18..
Barbareno Chumash Council har pågående prosjekter og holder kurs for å holde språket i livet , Santa Ynez Indian Reservation (chumash “samala”) holder årlige språkkurs og Wishtoyo Chumash Village har drevet Šmuwič Language School siden 2010 . Nakia Zavalla er en etterkommer etter Maria Solares, den siste personen med chumash som morsmål, og han er kjent for sitt moderne arbeid for å gjenopplive chumash-språket http://www.nps.gov/chis/parknews/bringing-back-the-samala-chumash-language.htm. Språkviteren Richard Applegate ga ut en ordbok i 2008 og holder språkkurs http://articles.latimes.com/2008/apr/20/local/me-chumash20.
Samfunn thumb|right|250px|Tradisjonelt chumash-hus kalt 'ap.