«Husmannsgutten» er et skillingstrykk av forfatteren H. A. Foss. Han er mest kjent for romanene Kristine Valdresdatter og «Husmannsgutten», men skrev også en mengde viser som Det vinker til meg i denne kveld.
Teksten 1.Jeg tenker på deg hvor jeg mon vandre, i glemmeboken jeg skrev de andre. Jeg tenker på deg, i mark og skov jeg så og hørte deg, når jeg sov.
2.Når solen bak aftenrøden jeg tenkte akk, hvor det lignet døden, men før jeg blundet den steg i øst, ga lys og varme og liv og trøst.
3.Og aldri gikk jeg til hvile før enn jeg hadde stirret mot hyttedøren, og fått et glimt av din lette gang og hørte lyd av din aftensang.
4.Men da du knelede ned ved siden jeg tenkte på deg så Gud ble liten, og derfor strør han vel torne ut fordi det stred mot det første bud.
5.Nå har jeg altså forspilt vår glede så sorgen ene hos oss har sete, for straffen den var fortjent av meg men hvorfor skulle den ramme deg.
Tekst 2 fra romanen «Husmannsgutten» 1.Ene og forlatt har jeg ned meg satt, synet mot Østen vender, solen titter opp bakom fjellets topp str¨ålen våte øyet blender.
2.Jeg tok flukten fatt kom hit opp i natt Asle vil meg underkue, nu jeg sitter trygg bak om fjellets rygg på en mosbevokset tue.
3.Her fra ser jeg frem til det gamle hjem hvor vi først fikk se hverandre, ser det vindu og hvor jeg sto den dag da du skulle se oss vandre.
4.Ser din hytte grå mellom stener stå, om enn glansen nu er borte. Mangen uskylddstund glad av hjertens grunn akk hvor årene var korte.
5.Ser det bakkeheld og den klare elv som i buktninger seg slynger ved hvis bredd vi satt og små sanger kvad dem vi ikke mere synger.
6.Thi min barndomssang er på kirkevang gjemt med moder ned i graven. Og min glede er gjemt bak rosentrær og bak stenene i graven.
7.Kirken står så blid vinker til meg hit her skal du trøst og fred finne, men jeg tør ei gå før enn jeg kan stå trygt ved siden din der inne.
8.Ole, Ole kjær akk om du var her mens i tårer jeg meg bader setet er av jord fanget er mitt bord, mens jeg skriver disse rader.
9.Se de pletter grå som i brevet stå om det en gang til deg kommer husk de tårer er fra din hjertenskjær som har grått den lange sommer.
10.Høsten kommer snart akk hvor det er rart vil du ennu lenger tøve. Dog jeg tror ved Gud at jeg blir din brud ingen kan din skatt deg røve.
11.Thi fra vi var små var det laget så, at vi skulle sammen leve, hånd i hånd som små opp til alteret gå og la presten si sitt amen.
12.Høsten kom og gikk uten at jeg fikk se hans milde klare blikke, ingen mor jeg har bange for min far hjem det har jeg heller ikke.
Kilder De gamle visene 5 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1983 Oldemors visebok av Eli Støre Erichsen, Cappelen 1976
Kategori:Skillingsviser