Donnchad mac Briain eller Donough O'BrienFlere skrivemåter på mellomirsk er attestert: Dunnchad, Donnchadh og Dondchad med flere varianter. Patronymet mac Briain skrives også uten mellomrom macBriain eller (grammatisk ukorrekt) uten genitiv, altså mac Brian. Navnet er tidvis også ukorrekt gjengitt som Mac Briain, men stor forbokstav i «Mac» angir at det er et etternavn og ikke et patronym. Angliseringer av irske navn som Donough O'Brien var mye brukt tidligere, men brukes ikke i moderne engelskspråklig forskningslitteratur. Unntak er navn som er innarbeidet i engelsk språk som Brian Boru (gælisk Brian Bóruma) (død 1064) var konge av Munster i Irland, fra en gang mellom 1014 og 1025 til 1063. Han gjorde også krav på å være overkonge av Irland, og hadde på 1020-tallet formelt herredømme over to tredjedeler av øya. Han blir imidlertid ikke regnet som en av Irlands overkonger, verken i de samtidige annalene eller av senere historikere.
Donnchad var sønn av Brian Boru, den mest berømte kongen i Irlands historie. I irsk historieskriving har Donnchad kommet i skyggen av sin far, og også av sin nevø, rival og senere etterfølger Toirdelbach ua Briain. Donnchad var likevel blant de mektigste kongene i Irland over en periode på nesten 40 år. Gjennom å konsolidere ættens makt over Munster la han grunnlaget for at Brian Borus etterkommere skulle dominere Munster de neste 500 år.
Selv om han tidlig kan ha forlatt sin ambisjon om å få herredømme over hele Irland, førte han en aktiv politikk også utenfor Munster. Gjennom allianser med Man og Hebridene og forsøk på å få kontroll over Dublin, påvirket han hele området rundt Irskesjøen. Han fikk vedtatt lover i samarbeid med kirkens ledere, noe som ble videreført i kirkereformene på 1100-tallet hvor hans etterfølgere Toirdelbach og Muirchertach var sentrale pådrivere.
I løpet 1050-tallet ble Donnchad utfordret av Toirdelbach om herredømmet i Munster. Med støtte fra Áed av Connacht og Diarmait av Leinster tvang Toirdelbach, etter et tiår med krigføring, Donnchad til å abdisere i 1063. Donnchad forlot Munster og dro til Roma som pilegrim, hvor han døde i 1064.
Historisk bakgrunn Irland på 1000-tallet thumb|Omtrentlig framstilling av innflytelsesområdene til de ulike kongedømmene i Irland rundt år 1014.
Irland i middelalderen var ikke et land samlet under én konge. Det var lokale småkonger som var under herredømme av regionale overkonger. Tradisjonelt var Irland delt inn i fem regioner, kalt Coiced – femteparter. Disse var Munster, Leinster, Mide, Ulster og Connacht. Fra 600-tallet var Uí Néill det dominerende dynastiet i Irland, fordelt i to grener. Det Nordlige Uí Néill hadde i løpet av 800-tallet fått kontroll over størstedelen av den tradisjonelle regionen Ulster, mens det Sørlige Uí Néill hersket i Mide. Rangen som irsk overkonge alternerte mellom Uí Néill ættene Cenél nEógain i nord og Clann Cholmáin i sør. Bare unntaksvis hadde overkongen reelt herredømme over mer en halvparten av øya. Særlig kongene av Munster gjorde motstand mot Uí Néills krav om overherredømme, og mente selv å ha rett til å herske over den sørlige delen av Irland i henhold til en tradisjonell todeling kjent som «Leth Cuinn og Leth Moga».
Norrøne folkeslag fra Skandinavia hadde vært aktive i Irland siden begynnelsen av 800-tallet. Først hadde de kommet som vikinger på plyndringstokt, men fra midten av 800-tallet begynte det å vokse fram permanente norrøne bosetninger. Disse hadde ved tusenårsskiftet utviklet seg til Irlands første byer, og hadde en sammensatt norrøn-gælisk befolkning. Byene var viktige sentrum for handel, og rådde også over betydelige militære ressurser. Betydningen av å kontrollere disse byene ble først demonstrert av Brian Boru. Han dro nytte av å kontrollere byene i Munster da han som den første kongen derfra i historisk tid klarte å ta rangen som overkonge fra Uí Néill.
Donnchads ætt
Donnchad mac Briain tilhørte ætten Dál gCais. Denne ætten hadde i de foregående hundreårene fått kontroll over et område nord i Munster. Det tilsvarerte dagens grevskap Clare, noe som blant annet innebar strategisk kontroll over den viktige elven Shannon. Fra midten av 900-tallet hadde ætten økt sin innflytelse i Munster under Cennétig mac Lorcáin, og hans sønn Mathgamain ble den første kongen av Munster i historisk tid fra et annet dynasti enn det til da dominerende Eóganachta.Duffy, Brian Bóruma Mathgamain ble drept i 976 og etterfulgt av sin yngre bror, Donnchads far Brian Boru. Gjennom sine nesten 40 år som konge av Munster klarte Brian ikke bare å bli anerkjent som overkonge, han hadde også reelt herredømme over det meste av øya.
Det var imidlertid stadige lokale opprør mot hans styre. Et opprør i 1013 ledet av Leinsterkongen Maelmorda MacMurchada og Dublins norrøn-gæliske konge Sigtrygg Silkeskjegg førte til det kjente slaget ved Clontarf hvor Brian ble drept. Donnchad var sønn av Brians kone Gormflaith, datter av Murchad mac Finn, konge av Leinster. Hun hadde tidligere vært gift med både Olav Kvåran, konge av Dublin og Máel Sechnaill mac Domnaill, overkongen som måtte vike plassen for Brian i 1002. Donnchad var dermed på morsiden nevø av Maelmorda og halvbror til Sigtrygg, de to motstanderne til Brian ved Clontarf.
Liv og virke Veien til makten i Munster thumb|Byer og større klostre i den sørvestlige delen av Irland, rundt år 1000. Ekteskapet mellom Gormflaith og Brian kan ha kommet i stand som resultat av forhandlinger etter slaget ved Glen Mama i 999, hvor Brian første gang beseiret Sigtrygg og Maelmorda. En datter av Brian ble samtidig giftet bort til Sigtrygg. Dette tyder i så fall på at Donnchad ble født like etter år 1000. Han kan også ha vært født tidligere.Todd diskuterer kronologien i sin innledning til Cogad Gáedel re Gallaib. Han konkluderer, basert på Cogad og det etter hans mening usannsynlige i at Donnchad i en alder av høyst 14 år kunne hatt en lederrolle i Slaget ved Clontarf, at Donnchad likevel ikke er sønn av Gormflaith, men en uekte sønn født mye tidligere.(Todd (1867), s. clxi, note 1) (Dette til tross for at Gormflaith omtales i CGG som «mor til Brians sønn Donnchad».) Jaski mener at forholdet mellom Gormflaith og Brian må skrive seg fra før 997, ettersom Donnchad var en voksen («was an adult») i 1014 (Jaski (2005) s.46). Det er imidlertid ikke uvanlig at menn allerede fra tidlig i tenårene omtales som ledere i kilder fra middelalderen. Geoffrey Keating omtaler Donnchad som «en mann på over 80 år» i 1065, noe som da ville bety at han var født før 985 (Keating (1634) kap. XXVII)
Under slaget ved Clontarf døde også Donnchads bror Murchad som var den som hadde utpekt seg som Brians sannsynlige etterfølger. Máel Sechnaill ble igjen overkonge etter Brians død. I Munster var det stridigheter både mellom og innen Dal gCais og Eóganachta om hvem som skulle bli konge der. I irske kongerekker er Dúngal Ua Donnchada fra Eóganacht Chaisil listet som konge av Munster etter Brian, men både Donnchad, hans bror Tadc såvel som Tadc mac Muiredag,Flanagan (2005) s.899 også han fra Eóganacht Chaisil, gjorde også krav på kongemakten. Ifølge senere litterære framstillinger skulle Brian ha utpekt Donnchad som sin etterfølger før han døde, og Donnchad skal ha ledet mennene fra Dal gCais hjem til Munster etter slaget.Se Geoffrey Keatings framstilling i Foras Feasa ar Éirinn Kapittel XXVI og Todd (1867) ss. 210f, og også seksjonen Litterære framstillinger. Dette er imidlertid ikke bevitnet i de samtidige annalene.
Første gang Donnchad omtales i de irske annalene er like etter slaget ved Clontarf i 1014. Det er en serie på tre innførsler i Ulsterannalene for det året som bevitner interne stridigheter i Munster. Først er det Domnall mac Dub da Bairenn som dreper Cian mac Mael Muad og hans brødre i et slag,Ulsterannalene 1014.4, Inisfallen-annalene 1014.4 disse nevnes begge i Cogad som ledere for Eóganachta som ville gjøre krav på Munster.Todd (1867) sidetall Så er det Donnchad som dreper Cathal mac Domnall, konge av Uí Echdach,Ulsterannalene 1014.5 Inisfallen-annalene 1014.5 før det er et slag mellom brødrene Tadc og Donnchad hvor Donnchad lider nederlag.Ulsterannalene 1014.6, se også Annalene av de fire mesterne 1013.12 Det kan imidlertid ikke ha vært et avgjørende nederlag, for allerede i 1015 er Donnchad i felten igjen og beseirer og dreper Domnall mac Dub da Bairenn i et slag.Ulsterannalene 1015.1Ifølge den senere Annalene av fire mesterne fant dette slaget sted ved Limerick, og Donnchad og Tadc er allierte mot Domnall. Formen på teksten («to sønner av Brian, det vi si Donnchad og Tadc» (dá mac Briain .i. Donnchadh & Tadhg tilsier imidlertid at navnene er en senere interpolasjon.(Annalene av de fire mesterne 1014.17) I Inisfallen-annalen brukes formen «Brians sønn» uten at navnet er nevnt.
I 1016 forteller Inisfallen-annalene at «Brians sønn»Inisfallen-annalene 1016.3 ledet en hær til Lough Ree, altså inn i områder under Máel Sechnaills kontroll. Det gis ingen indikasjon på hvilken av Brians sønner dette var, og de andre annalene nevner ikke dette. Máel Sechnaill hadde, med støtte fra Flaithbertach Ua Néill, vært på hærferd over store deler av Irland for å etablere sin autoritet som overkonge.Hudson, Máel Sechnaill mac Domnaill (948–1022) Selv om det ikke er nevnt at han er i Munster, er det ingen indikasjoner på at Donnchad eller andre fra Munster utfordret ham. I 1020 er Donnchad i følge med Máel Sechnaill på en ekspedisjon over Shannon inn i Connacht,Tigernach-annalene 1020.2 og framstår her som en (underordnet) alliert av overkongen.
Annalene forteller at Donnchad i 1019 utkjempet et tvekamp og mistet den høyre hånden. Det nevnes i flere kilder, men Inisfallen-annalene gir den mest utførlige beskrivelsen: Donnchad mac Briain ble truffet av Domnall mac Cathrannach, fra Uí Chaisíne, og han [Domnall] ble drept på stedet øyeblikkelig. Mac Briain ble truffet i hodet av et sverdslag, og det samme slaget traff den høyre hånden hans, og kuttet den rett av ved tommelfestet.Inisfallen-annalene 1019.6 Domnall mac Cathrannach er ikke nevnt ellers i annalene, og hvorfor (eller på vegne av hvem) han sloss mot Donnchad er ikke kjent. Uí Chaisíne hadde sitt territorium nær Tullow i dagens grevskap Clare,Hudson (1996) s. 185 altså innenfor kjerneområdet til Donnchads Dal gCais.
Donnchad fikk sin bror Tadc myrdet i 1023,Bracken, Mac Briain, Donnchad (d. 1064) og framsto etter det som den mektigste kongen i Munster. Tadc mac Muiredag døde i 1024, og Dúngal Ua Donnchada i 1025, og etter dette var Donnchad uomtvistelig konge over Munster.
Kamp om herredømmet over Irland Donnchad hadde ambisjoner om å få herredømme over hele Irland, slik hans far hadde hatt. Ifølge Francis John Byrne var dette en ambisjon Donnchad først og fremst forfulgte i perioden 1026–1033, han var imidlertid aktiv utenfor Munsters grenser også i to tiår etter dette.
Med Munster sikret prøve Donnchad å utvide sin innflytelse i de tilgrensende områdene. Først ledet han en hær nordover inn i Connacht, plyndret Cruachu og tok gislerI middelalderens Irland var det å kunne ta gisler fra et område tegn på overherredømme. derfra. Neste år dro han østover, og tok gisler fra Mide, Brega, Leinster og det norrøne Dublin. Donnchad Mac Gilla Pádraig, kongen av Osraige måtte følge med Donnchad tilbake til Kincora. Ifølge Inisfallen-annalene tilbrakte Amalgaid, abbed av Armagh, påsken 1026 hos Donnchad i Kincora.Inisfallen-Annalene, s.a. 1026 Armagh var det viktigste klosteret i Irland, og sentrum for kultusen knyttet til St. Patrick. Tradisjonelt hadde Armagh vært nært knyttet til Uí Néill, og det at Amalgaid på denne måten oppholdt seg hos Donnchad var en betydelig anerkjennelse av Donnchads nyvunne autoritet.
thumb|Mynt preget i Dublin i Sigtrygg Silkeskjeggs tid. De norrøne byene i Irland var de viktigste handelssentra på øya, og rådde også over betydelig militærmakt, først og fremst krigsflåter.