John Sidney McCain III (1936–2018) var en amerikansk politiker (Det republikanske parti). Han var Republikanernes kandidat ved presidentvalget i 2008, men tapte for Demokratenes Barack Obama.
Både McCains far og farfar var admiraler i US Navy. McCain selv ble kjent for sin deltakelse som flyger i Vietnamkrigen og sitt fem og et halvt år lange krigsfangenskap i Hanoi. McCain sluttet i US Navy i 1981 og begynte med politisk arbeid på heltid. Han var i to perioder delegat til Representantenes hus før han i 1986 ble valgt til Senatet for Arizona. McCain var kjent som en uavhengig konservativ, og i Senatet har han støttet flere saker som Det republikanske partiet har vært lunkne til eller motstandere av.
Etter å ha tapt presidentvalget i 2008 gikk McCain tilbake til Senatet og stemte siden mer i samsvar med sine republikanske kolleger enn tidligere. Han var en uttalt kritiker av Obama-administrasjonens utenrikspolitikk. I 2015 ble han valgt som leder av forsvarskomiteen. Ved presidentvalget i 2012 støttet han Republikanernes kandidat, Mitt Romney. Ved valget i 2016 gikk han imidlertid ut mot Republikanernes presidentkandidat, Donald Trump, etter at det ble offentliggjort et klipp der Trump kom med nedsettende kommentarer mot kvinner, og erklærte at han i stedet ville skrive inn en annen republikansk kandidat på stemmeseddelen.
I 2017 stod McCain for den avgjørende stemmen da Republikanernes forslag til å erstatte Obamacare ble nedstemt. På omtrent samme tid ble det kjent at McCain var diagnostisert med en alvorlig hjernesvulst. Ett år senere, 24. august 2018, kunngjorde familien at McCain ville avslutte behandlingen mot sykdommen. Han døde dagen etter, nær 82 år gammel.
Bakgrunn Både hans far John Sidney «Jack» McCain jr. (1911 –1981) og hans farfar var admiraler i United States Navy. McCains far kommanderte de amerikanske flåtestyrker rundt Vietnam mens McCain var krigsfange der. Han kom fra ubåtvåpenet, og fikk flere tapperhetsmedaljer. Bestefaren kommanderte flåtens flystyrker i slaget om Okinawa i 1945. Han var blant dem som utviklet de amerikanske strategier for krigføring med hangarskip og ledet blant annet de amerikanske flåtestyrker i avgjørende slag som slaget i Leytebukten. Han døde fire dager etter krigsslutt.
I de første ti år av John McCains liv var familien stadig på flyttefot. Den fulgte farens posteringer til New London i Connecticut, Pearl Harbor på Hawaii og flere andre flåtestasjoner i Stillehavet.
Etter at annen verdenskrig var over slo familien seg ned i det nordlige Virginia. McCain gikk på St. Stephen's School i Alexandria i Virginia fra 1946 til 1949, og senere Episcopal High School samme sted. Alt i alt gikk han på 20 forskjellige skoler i løpet av oppveksten.
Hans mor Roberta Wright McCain døde i 2020 i en alder av 108 år.
Marineflyver, krigsfange i Vietnam thumb|left|McCain, foran til høyre, i 1965 thumb|left|Vietnameserne satte opp et monument på stedet der McCain ble fisket opp og tatt til fange i 1967 thumb|left|Hanoi Hilton på et flyfoto fra 1970 McCain fulgte i sine forfedres fotspor og trådte inn i den amerikanske marine og tok offisersutdannelse ved U.S. Naval Academy. Senere tjenestegjorde han under Vietnamkrigen.
Den 29. juli 1967 var han på flydekket til hangarskipet USS «Forrestal», inne i cockpiten til en A-4E Skyhawk, da flyet ble truffet av en feilavfyrt Zunirakett fra et annet fly på dekk. Han klarte å komme seg ut ved å klatre forover på flynesen og ned på dekket og løpe bort fra det brennende flyet. Nitti sekunder etter førte en voldsom kjedereaksjon til at ammunisjon og drivstoff gikk i luften. Det omkom 134 soldater. Det var også mange sårede, blant dem McCain.
Den 26. oktober 1967 var han ute på sitt 23. bombetokt under krigen og skulle angripe et varmekraftverk sentralt i Hanoi. Det var et mål man tidligere hadde unngått på grunn av det godt utbygde luftforsvaret i området. Han ble skutt ned av en sovjetiskprodusert SA-2 bakke-til-luftrakett mens han var under oppstigning etter å ha sluppet bombelasten. Da han skjøt seg ut av cockpiten på det ødelagte flyet brakk han et ben og begge armene, og da han ble fisket opp av Truc Bach-sjøen, ble han påført slag og bajonettstikk.
John McCain havnet i nordvietnamesisk fangenskap i den beryktede fangeleiren med tilnavnet «Hanoi Hilton» i Hanoi. Der ble armene hans brukket på nytt under senere tortur.
Fra 1967 til 1973 var han nordvietnamesernes krigsfange. Da hans far ble forfremmet til øverstkommanderende for de amerikanske flåtestridskreftene i krigsområdet ville nordvietnameserne frigi sønnen. Det var etter ett års fangenskap. McCain avslo å bli satt fri dersom ikke medfangene hans også ble satt fri samtidig. Gitt farens stilling var det klart for ham at nordvietnameserne ville kunne score en propagandaseier med en velregissert løslatelse av ham. Under sitt senere fangenskap ble han torturert kanskje mer intenst enn før, skjønt man passet på at det ikke var fare for hans liv.
Han ble til slutt løslatt i 1973. Ved hjemkomsten ble fangenskapet bredt dekket i amerikansk presse. I en lang artikkel i U.S. News & World Report beskrev han opplevelsene sine i fangenskap og uttrykte støtte til president Richard Nixons håndtering av krigen.
McCain fikk langvarig behandling for sine skader, og studerte ved National War College i Fort McNair i Washington, D.C. fra 1973 til 1974. Etter ni måneders smertefull fysioterapi for blant annet å kunne bøye knærne igjen bestod han sent 1974 den fysiske prøve for flyvere og fikk tilbake flyverstatusen. Han ble nestkommanderende og deretter kommandant for VA-174 Hellrazors, som var marinens treningsskvadron på Østkysten for A-7 Corsair II-fly, på Naval Air Station Cecil Field ved Jacksonville i Florida, og marinens største angrepsskvadron. Under McCains lederskap fikk enheten et påtagelig kvalitetsløft.
McCains militære karriere stagnerte og han dimitterte fra marinen i 1981 med graden kommandør. I løpet av sin militære løpebane mottok han utmerkelsene Silver Star, Bronze Star, Legion of Merit, Purple Heart og Distinguished Flying Cross.
Etter fengselsoppholdet kunne han ikke løfte hendene sine over skuldernivå, ettersom fangevokterne lot hans brukne armer vokse sammen skjevt.
Etter en senere valgkamp, da det ble fremsatt beskyldninger om at han overdrev om sin tid i det militære og i fangenskapet, eller at han var blitt mentalt svekket av årene i fangenskap, fikk han frigitt til offentligheten alle papirer som forsvaret hadde om hans person. Blant papirene var også detaljerte journaler og rapporter fra psykologene som behandlet ham etter at han kom tilbake fra fangenskapet.
Kongressmann Etter en hard nominasjonskamp i september 1982 vant han i november samme år med letthet selve valget til kongressen. Under nominasjonskampen ble hans manglende botid i delstaten Arizona trukket frem som en negativ faktor. Da han under et nominasjonsmøte ble konfrontert med dette, svarte han:
I kongressen ble McCain medlem av innenrikskomiteen og komiteen for eldresaker, og ble også formann for republikanernes utvalg for indianerspørsmål. Han stod bak en rekke lovforslag om indianerspørsmål, men de fleste av dem nådde ikke frem.
Han stemte i 1983 mot en resolusjon som tillot president Ronald Reagan å videreføre utplasseringen av U.S. Marines i Libanon, fordi han «ikke kunne se noen oppnåelige mål i Libanon».Fra Arizona Central, artikkelserie om John McCain (engelsk) I ettertid ble det omtalt som svært fremsynt: Én måned etter døde mange av soldatene i et selvmordsangrep mot forlegningen deres i Beirut.
McCain ble gjenvalgt som kongressmann i 1984. Det lyktes ham i denne kongressperioden å få gjennomslag for sin Indian Economic Development Act. I 1985 reiste han for første gang tilbake til Vietnam sammen med journalisten Walter Cronkite, som laget et nyhetsinnslag om besøket. Han så et monument som var blitt satt opp der han var blitt tatt til fange som den «nedskutte luftpirat Ma Can», etter dette besøkte McCain Vietnam en rekke ganger.Artikkel fra tidsskriftet Salon om McCains besøk til Hanoi i 2000 (engelsk)
I 1986 brøt han med partifeller for å overstyre president Reagans veto mot The Comprehensive Anti-Apartheid Act som ila sanksjoner mot Sør-Afrika.
Senator Fra 1987 var McCain senator fra Arizona. McCain bestemte seg for å stille til valg som senator i 1986, da den konservative veteranen Barry Goldwater etter mange års tjeneste trakk seg tilbake fra sin Arizona-post i Senatet. Ingen republikaner ville stille opp mot ham i noen nominasjonskamp. Ifølge hans pressesekretær Torie Clarke var McCains politiske tyngde så overveldende at til og med hans mest formidable potensielle motkandidat fra demokratisk hold, guvernør Bruce Babbitt, avstod fra å stille til valg mot ham.
Dermed fikk McCain en svakere motkandidat, Richard Kimball, en ung politiker med en eksentrisk stil, som sov på kontorgulvet sittInnes, S. (2006, November 9). Candidates on losing end of election cope differently. The Arizona Daily Star. Retrieved October 8, 2007. og som McCains allierte i Arizonas presse karakteriserte som lidende av «terminal weirdness.» Selv om McCains kontakter med en Duke Tully, som det ble kjent hadde fabrikkert sine militære bragder, og det forhold at McCains svigerfar tidligere hadde hatt noen sammenstøt med loven, ble dratt frem under valgkampen, vant McCain valget med stor margin, 60 mot 40 prosent.
McCain ble i 1987 medlem av forsvarskomiteen, handelskomiteen og komiteen for indianersaker i Senatet. Han støttet sterkt opp om Gramm-Rudman, en lovgivning som skulle fremtvinge automatiske utgiftskutt i tilfelle det ble budsjettunderskudd. McCain ble lagt merke til på grunn av sin tale om tiden som krigsfange under Republikanernes konvent i 1988. Han ble nevnt i pressen som en mulig visepresidentkandidat sammen med George Bush, som var blitt republikanernes presidentkandidat. I 1989 forsvarte han sin venn John Towers nominasjon til forsvarsminister, men uten å lykkes: Tower ble vraket. McCain kom i den forbindelse i motsetning til Moral Majority-medgrunnlegger Paul Weyrich — som var motstander av Tower fordi han angivelig drakk og hadde hatt utenomekteskapelige forhold. Dette sammenstøtet var begynnelsen på det som skulle bli et vanskelig forhold mellom McCain og den kristelige høyrefløy.
Keating Five-skandalen McCains politiske karriere ble berørt da han ble del av det som ble kalt Keating Five-skandalen i 1980-årene. Under sparebankkrisen da ble Charles Keating Jrs Lincoln Savings and Loan Association insolvent på grunn av noen uheldige lån. For å gjenvinne betalingsevnen foretok Lincoln noen transaksjoner og disposisjoner som gjorde at den kom i føderale tilsynsmyndigheters søkelys. Det ble hevdet at Keating kontaktet fem senatorer som han hadde støttet økonomisk. McCain var en av dem, og han gjorde noen forsøk på å stagge tilsynsmyndighetene som ville overta Lincoln. Mellom 1982 og 1987 mottok McCain anslagsvis 112 000 dollar i politiske bidrag fra Keating og hans kontakter, og hadde også andre fordeler av kontakten med Keating.Artikkel om McCain og senatets granskning av affæren benevnt som Keating Five (engelsk)
En senatsgranskning i etterkant fant ikke å kunne se at det var skjedd noe ulovlig i forbindelse med senatorenes kontakt med Keating, men mente at de hadde utvist dårlig dømmekraft. Også McCain selv sa at deres engasjement var uheldig, og ikke burde ha funnet sted. McCain overlevde den politiske skandalen, delvis ved sin opptreden overfor massemediene: Hans beredvillighet til åpen og uforblommet tale gjorde at han ofte ble invitert med på nyhetskommentarprogrammer. Dette tiltok særlig under den første Golfkrigen i 1991. McCain begynte å arbeide imot lobbyistpenger fra da av.
Perioden 1992–1995