Skjønnheten og udyret (originaltittel Beauty and the Beast) er en animert filmmusikal fra 1991, utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont og inspirert av spillefilmen Skjønnheten og udyret (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av Disneys klassikere.
Walt Disney hadde forsøkt å filmatisere eventyret ved flere anledninger, men prosjektet ble stadig skrinlagt. Da tegnefilmen Den lille havfruen (1989) ble en kinosuksess, valgte filmselskapet allikevel å gjennomføre planene. Skjønnheten og udyret var spillefilmdebuten til regissørene Gary Trousdale og Kirk Wise, og Linda Woolverton skrev manuset. Howard Ashman og Alan Menken skrev og komponerte låtene. Filmen ble senere dedisert til Ashman, som døde av aids seks måneder før filmens premiere.
Skjønnheten og udyret hadde en tidlig førpremiere på filmfestivalen i New York, før den fikk ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991. Den ble en stor kinosuksess, med 425 millioner dollar i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til Oscar for beste film. Den vant i tillegg to Oscar-priser for beste originalmusikk og beste sang («Beauty and the Beast»).
I 2002 ble den innlemmet i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA, samt tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA. Skjønnheten og udyret har også fått sin egen Broadway-musikal, Skjønnheten og udyret, samt to oppfølgere, Den fortryllende julen (1997) og Belles magiske verden (1998). Filmen fikk en nyinnspilling i 2017 med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene.
Bakgrunn miniatyr|Skjønnheten og udyret er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête, om en kjøpmann som blir tatt til fange av et udyr, og må bytte plass med sin vakre datter. Hun blir forelsket, og udyret blir til en prins.
Suksessen med animasjonsfilmen Snehvit og de syv dvergene (1937) førte til at Walt Disney ville finne nye fortellinger å filmatisere, og det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont var blant dem. Det ble gjort forsøk på å filmatisere eventyret i 1930- og 1950-årene, men filmprosjektet ble skrinlagt fordi «arbeidet ble for utfordrende». Forfatteren Peter M. Nichols fra The New York Times hevdet at Disney ble frarådet ideen av Jean Cocteau, som allerede hadde regissert Skjønnheten og udyret i 1946.
Under produksjonen av fantasyfilmen Hvem lurte Roger Rabbit? i 1987 gjenoppsto ideen, og det ble besluttet at filmen skulle bli produsert av det animasjonsstudioet bak Roger Rabbit. Richard Williams, som var delaktig i arbeidet på Roger Rabitt, ble spurt om å regissere filmen, men han takket nei for å fortsette på spillefilmenThe Thief and the Cobbler. Williams foreslo imidlertid kollegaen Richard Purdum. På kort tid ble Don Hahn valgt som filmprodusent, og arbeidet på filmen ble igangsatt. Filmselskapets sjef Michael Eisner besluttet at Skjønnheten og udyret skulle bli Disneys første animasjonsfilm med en egen manusforfatter. Dette var uvanlig for animasjonsfilmer på den tiden, siden storyboard-tegninger ofte tok manusets plass i slike filmprosjekter. Linda Woolverton skrev førsteutkastet til filmen.
Walt Disneys styreformann Jeffrey Katzenberg så storyboardutkastene i 1989 og ba medarbeiderne begynne på nytt. Noen måneder senere ga Purdum seg som regissør. Filmselskapet spurte Ron Clements og John Musker om å overta, men de hadde nettopp fullført arbeidet med Den lille havfruen (1989), og mente et nytt prosjekt ville bli for krevende. Disney valgte da Kirk Wise og Gary Trousdale, som ikke hadde regissert spillefilmer før. Katzenberg spurte også Howard Ashman og Alan Menken om å skrive sanger til Skjønnheten og udyret, i samme stil som Den lille havfruen. Ashman hadde nettopp fått vite at han kom til å dø av aids, og forarbeidet ble tilpasset hans situasjon. Mye av arbeidet foregikk dermed i Fishkill i New York, i nærheten av Ashmans bolig. Der bearbeidet de manuset sammen med Wise, Trousdale, Hahn og Woolverton.
Førsteutkastet hadde kun to hovedfigurer, men det ble lagt til et større rollegalleri. De antropomorfe møblene og serviset ble skrevet inn i manuset for å «gi varme og humor til en ellers dyster historie» og veilede seerne gjennom filmen. Gaston, som filmens hovedskurk, ble også lagt til på dette tidspunktet. Det nye manuset hadde visse fellestrekk med Cocteaus film fra 1946, blant annet en lignende Gaston-figur og gjenstander som kommer til live. I starten av 1990 godkjente Katzenberg det nye manuset, og storyboardarbeidet begynte på nytt.
Handling I anslaget blir udyrets forhistorie fortalt gjennom glassmalerier og en forteller i voiceover. En gammel dame søker en natts husly hos en prins og tilbyr ham en rose som vederlag. Prinsen avviser damen på grunn av det heslige utseendet hennes. Hun råder prinsen til å ikke se på det ytre, siden skjønnhet kommer innenfra. Når hun blir avvist på nytt, forvandler hun seg til en vakker, ung kvinne. Prinsen ber om tilgivelse, men det er for sent. Kvinnen har sett at det ikke finnes noe kjærlighet i ham. Som straff forvandler hun prinsen om til et udyr som må få oppleve ekte kjærlighet innen sin 21. fødselsdag for at trolldommen skal bli brutt. Han forskanser seg i slottet sammen med herskapet sitt, forvandlet til tekopper, klokker og andre gjenstander, en rose i et glassmonter og et magisk speil som viser omverdenen. Rosen er den samme som den gamle damen tilbød, og den visner som hans 21. fødselsdag nærmer seg.
Ti år senere er den unge og vakre bokormen Belle lei av bytilværelsen og på jakt etter eventyr. Den eneste vennen hun har er sin far Maurice, som tjener lite på å være oppfinner. Hun blir dog kurtisert av en kjekkas og mannssjåvinist ved navn Gaston. Han blir elsket av hele bybefolkningen, men er forelsket og stålsatt på å gifte seg med Belle. En dag går Belles far og hesten Phillip seg bort i skogen, og etter at de blir jaget av ulver, kommer de over et stort slott. Inne i slottet møter de på lysestaken Lymier, klokken Kloksworth, tekannen fru Potts og barnet hennes Chip. Maurice blir imidlertid tatt til fange av udyret, og Belle tilbyr seg å ta hans plass. Udyret godtar forslaget selv om Maurice protesterer, så lenge hun blir i slottet hans for alltid. Maurice søker hjelp hos bybefolkningen for å redde datteren, men det er ingen som tror på ham.
Udyret forstår at Belle er hans siste sjanse til å bryte trolldommen, og alle husredskapene prøver å få dem til å forelske seg i hverandre. Når Kloksworth viser Belle rundt i huset kommer hun over vestfløyen, som hun ikke har adgang til. Det er et mørklagt og rotete rom, med en enslig rose i et glassmonter i midten. Udyret finner henne og skremmer henne så mye at hun forsøker å flykte. Ute blir hun nesten drept av en flokk med ulver, men udyret redder henne. Belle takker udyret for å ha reddet henne, og de kommer etter hvert på talefot. I mellomtiden tilbyr Gaston penger til doktor Grumm for å sende Maurice til byasylet hvis Belle ikke takker ja til å gifte seg med ham.
En kveld spiser Belle middag med udyret, kledd i en vakker, gul ballkjole. De danser sammen i ballsalen og får følelser for hverandre. Etterpå forteller Belle at hun savner faren sin, og udyret tilbyr henne det magiske speilet sitt. I speilet ser hun faren sin kjempe for livet i skogen. Udyret slipper henne fri og lar henne dra for å finne faren sin. Hun får med seg det magiske speilet for å ha noe hun kan huske udyret ved. Belle finner Maurice og tar ham med tilbake til byen. Gaston forsøker å få Maurice innesperret på asylet for å ha blitt gal, men Belle bruker det magiske speilet for å vise dem at udyret faktisk eksisterer. Gaston innser at Belle er forelsket i udyret og overbeviser befolkningen om at det er et menneskeetende monster som må bli drept. Horden sperrer inne Belle og Maurice og drar mot slottet for å drepe udyret.
Chip, som har sneket seg med i Belles bagasje, slipper henne fri. Hun finner hesten sin og drar mot slottet. Gaston angriper udyret, mens herskapet slåss med horden. Udyret er for trist til å kjempe tilbake, men blir motivert når han ser at Belle har kommet tilbake. Han bekjemper Gaston, men lar han gå før han snur seg for å omfavne Belle. Gaston angriper udyret bak fra, før han sklir på kanten og faller ned i dypet. Udyret er i ferd med å dø, og Belle hvisker at hun elsker ham idet siste roseblad faller av. Trolldommen blir brutt, og udyret forvandles til en vakker prins. Filmen ender med en stor gledesfest hvor alle danser sammen i ballsalen.
Medvirkende Rollefigur Engelske stemmer Norske stemmer Beskrivelse Forteller David Ogden Stiers Per Aabel Fortellerstemmen i anslaget, som beretter udyrets forhistorie. Belle Paige O'Hara Merethe Trøan Ei leseglad jente som ofrer livet sitt til udyret i byttet mot faren. Udyret Robby Benson Lasse Lindtner En prins som ble forvandlet til et udyr da han dømte en gammel dame basert på utseendet hennes. Gaston Richard White Paul Åge Johannessen En eplekjekk ungkar som er stormforelsket i Belle og som sverger å gjøre alt for å få henne. Lefou Jesse Corti Lars Steinar Sørbø Gastons selverklærte bestevenn, som gjør alt for å oppmuntre kameraten sin. Fru Potts Angela Lansbury Wenche Foss En gammel dame som ble forvandlet til en tekanne under forbannelsen. Lymiere Jerry Orbach Toralv Maurstad En hjelpesvenn som ble forvandlet til en lysestake under forbannelsen. Klokksworth David Ogden Stiers Helge Reiss En hjelpesvenn som ble forvandlet til et veggur under forbannelsen. Maurice Rex Everhart Henki Kolstad Belles far som jobber som oppfinner. Nesten ingen har stor tro på oppfinnelsene hans. Skipp Bradley Pierce Martin Sørensen Fru Potts' barnebarn som ble forvandlet til en tekopp under forbannelsen. Tante Garderobe Jo Anne Worley Anne Marit Jacobsen En dame som ble forvandlet til et garderobeskap under forbannelsen. Støveline Kimmy Robertson Kari-Ann Grønsund Ei jente som ble forvandlet til en støvkost under forbannelsen. Doktor Grumm Tony Jay Ola Solum Den sadistiske bestyreren på asylet. Gaston bestikker ham til å få hjelp i å utpresse Belle. Bibliotekar Alvin Epstein Trond Brænne Eieren av bokhandleren i Belles hjemby.
Produksjon Rollefigurer mini|Belle var inspirert av Judy Garlands rollefigur Dorothy Gale i filmen Trollmannen fra Oz (1939).
I forarbeidet ble hovedfigurene utformet. Belle skulle være «uvitende» om sin egen skjønnhet og bære et særegent uttrykk for å styrke personligheten fra eventyret. James Baxter og Mark Henn skisserte rollefiguren, og de ønsket at hun skulle ha et mer europeisk utseende enn den siste Disney-prinsessen, Ariel fra Den lille havfruen (1989). De ga Belle fyldige lepper, smale øyne og mørke øyebryn. Baxter studerte verkene til den franske, impresjonistiske kunstneren Edgar Degas for å gi Belle «grasiøse, svaneaktige bevegelser». Scenografen Brian McEntee foreslo at Belle kunne være den eneste rollefiguren i filmen som var kledd i blått, hvilket skulle understreke at hun er annerledes og utstøtt. Blåfargen skulle også symbolisere både ensomhet og godhet, mens Gastons røde klær symboliserte ondskap.