«Løwen» («Lion») var i 1511 det private skipet til den kjente skotske kapteinen Andrew Bartons. Skipet var også dansk orlogsskip som ble gitt som gave av den skotske kongen Jakob IV til den danske kongen Hans i 1509. I et sjøslag i august 1511 ble skipet erobret av engelskmennene som reaksjon på Bartons kapervirksomhet mot portugisiske og engelske skip. Barton også ble drept i dette slaget.

Danmark og brødrene Barton Danmark var den ledende kraften i Kalmarunionen i kong Hans' regjeringstid (1481–1513) ble trukket inn i en rekke konflikter i sitt forsøk på å holde unionen sammen. De fikk skotsk assistanse blant annet for å kue et opprør i Norge. Ikke bare hadde Skottland og Danmark et nært samarbeid, men den skotske kongen Jakob IV var også danskekongens nevø som sønn av søsteren Margrete. Allerede i 1502 sendte Jakob IV et par tusen soldater og to skip til sin onkel idet man skulle slå ned den svenske selvstendighetsbevegelsen. Den dansk-svenske konflikten skulle føre til en konflikt mellom danskekongen og den hanseatiske byen Lübeck. Etter hvert som trusselen mot de danske stredene ble større med tiden, bad Hans I sin søstersønn i Skottland om å få to skip våren 1508. Som svar på dette sendte Jakob IV en av sine beste kapteiner, Andrew Barton, til kong Hans.

I forveien gjorde den skotske sjøkapteinen seg beryktet som en kaper under en rekke kapringer av hollandske handelsskip sommeren 1506. Som admiral for den skotske marinen gjorde han gjengjeld på hollandske overtredelser mot flere skotske skip. Flere tønner med halshogde hoder fra de erobrede skipene ble sendt til Skottland. Dessuten hadde han fått et kaperbrev av den skotske kongen for sin feide mot portugisiske sjøfolk ettersom hans far var blitt drept i portugisisk fangenskap i 1476. Barton gjorde en betydelig innsats under krigen mot Lübeck. Han tok blant annet en holk på cirka 80 lester i juli 1509.Barfod, s. 103 En blokade av Sverige ble opprettet, og der skulle de skotske kapteinene, blant disse Andrew og hans bror Robert Barton, fungere som effektive kaprere. Blant annet ble tre skip tatt sommeren 1510,Barfod, s. 111 men det skulle vise seg at brødrene tok seg til rette med røvergods som skulle tilfalle danskekongen. Flere sølvbarrer fra et skip var forsvunnet.

I mai 1511 ble et skip fra Danzig anholdt av Andrew Barton, som forsøkte å finne en kontrabande uten resultat. Skipet som var sendt til København, gikk på grunn og måtte losses for sin last. Hans I måtte sende et brev til hanseaterbyen om skipets skjebne og lovet at lasten skulle returneres.Barfod, s. 116 Men sommeren 1511 dro Andrew Barton fra Danmark på egen hånd om bord på sitt skip «Lion», som sammen med to andre skip som var gitt til den danske flåten i 1509. I Nordsjøen begynte Barton å stanse portugisiske skip som blant annet fraktet engelske varer, og deretter engelske skip som fraktet portugisiske varer. Engelskmennene beseiret den skotske piraten uten å ta hensyn til kaperbrevet som var utsendt av Jakob IV, og beslagla «Lion». Dette utløste en diplomatisk forvikling mellom Hans og den engelske kongen Henrik VIII de neste to årene.

«Lion» Ifølge de danske opplysningene fra et brev av sekretær Jørgen Zimmerman fra Danzig, bevart i den tyske Hanserecesse III skulle «den skotske kaptein ha en karavell», som kan være Andrew Bartons skip «Lion» som i dansk tjeneste hadde fått navnet «Løwen» (Løven). En karavell var kravellbygd med glatt bordkledning og kunne fungere som krigsskip med artilleri, samtidig som den kunne benyttes som et handelsfartøy. De fleste krigsfartøyer på begynnelsen på 1500-tallet var armerte handelsfartøyer som måtte ha et sterkt selvforsvar. Dermed kunne et slikt skip ha for- og akterkasteller som et tiltak mot angripere. De beseirede kunne ofte bli totalutryddet etter at skipet var erobret, og dette var langt fra uvanlig i disse turbulente tider.

Etter all sannsynlighet var det skotske skipet «Lion» bygd på slutten på 1400-tallet. Dette skipet skulle ha fraktet Perkin Warbeck og hans hustru i 1490-årene til det europeiske fastlandet. Den engelske tronpretendenten som mistet skottenes støtte i 1496, ble henrettet av engelskmennene i november 1499. «Lion» var eid i fellesskap av brødrene Andrew og Robert Barton, men var også leiet av den skotske kongen som blant annet hadde seilte med skipet til Isle of May i september 1506. Det var mindre enn kongens skip i Skottland med et deplasement på 120 tonn og en besetning på førti mann samt en bestykning på 36 kanoner.Nelson, s. 43

Ifølge kong Hans var brødrene Bartons skip et dansk orlogsskip og dermed i hans eie, noe som kom fram i brevene som ble sendt til Henrik VIII i februar 1512 og februar 1513. Blant annet skulle skipet løslates og overføres til den danske flåten. I 1510 var tre skip blitt overrakt av den skotske kongen til danskene, disse var «Margrethe», «Løwen» og «Skotske bark», som kan være barken «Jennet Prywin» på 60 tonn. «Skotske bark» var muligens prins Kristians reisefartøy til Norge i 1510. Et fjerde skip fra 1509 gikk under navnet «Skotske karavell» uten at man kjente det egentlige skipsnavnet.Barfod, s. 204 En opplysning fra 1511 hevder at et skip med navnet «Leon» skulle ha blitt kjøpt av danskekongen. Etter Bartons død Krigsbyttet fra sjøslaget den 2. august 1511 ble aldri løslatt av den engelske kongen som istedenfor solgte skipet. Ifølge de engelske opplysninger var den mindre barken «Jennet Prywin» det egentlige danske skipet som var tatt illegalt av den skotske kapteinen. Besetningene på samtidige fartøyer som var sendt fra Skottland til den danske flåten, besto stort sett av skotter som under Andrew Bartons siste tokt sommeren 1511 hadde større lojalitet mot sin kaptein. Men erobringen av skipet skulle sette et presedens for ettertiden i tradisjoner innenfor skipsnavn i flere land.

Navnet «Løve» ble adoptert av de engelske, skotske og dansk-norske mariner for deres fartøyer i ettertiden. Det første skipet var den skotske «Lion» på 300 tonn, kommandert av Robert Barton og ble lånt ut til Frankrike i 1513 der den mottok proviant for 260 mann. Den engelske «Lion» som ble sjøsatt som en galeass i 1536, var det første skipet med dette navnet i Navy Royal. En erstatning for den danske marinen kom i 1517 idet et skip ble kjøpt i Skottland under navnet «Leon» eller «Løven», formodentlig en karavell som var i Christian IIs flåte til Norge i 1523. Dette skipet forsvant i Norge. En ny og mye større erstatning, «Løven», ble brukt som admiralskip av Peder Skram i 1535.Orlogsflåden, s. 41

Referanser

Litteratur Henrik Christiansen: Orlogsflådens skibe gennom 500 år – Bind 1 2010 ISBN 978-87-89022-78-9 Angus Konstam: Sovereigns of the Sea 2008 ISBN 978-0-470-11667-8 Arthur Nelson: The Tudor Navy 1485-1603 2001 ISBN 0 85177 785 6 Jørgen H. Barfod: Flådens fødsel 1990 ISBN 87-87720-08-6

Kategori:Danske krigsskip Kategori:Skip fra 1400-tallet Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet