Borgerkrigen i Libya startet som et opprør i februar 2011. Opprøret var rettet mot landets mangeårige diktator Muammar al-Gaddafi og hans regime. I begynnelsen av mars utviklet det seg til en borgerkrig. I midten av mars ble internasjonale flystyrker fra land som USA, Storbritannia og Frankrike også involvert i kamphandlinger mot det sittende regimet. Opprøret var inspirert av revolusjonene i Tunisia og Egypt som startet samme år.
Opprøret startet i den nordøstlige delen av Libya. Regimet hadde innledningsvis kontroll med hele Tripolitania i vest, men etter noen dager spredte opprøret seg også til den vestlige delen av landet, og regimet mistet kontrollen over stadig større del av landet. Etter hvert som deler av hæren gikk over til opprørerne, hentet regimet inn leiesoldater fra Afrikanske land sør for Sahara, særlig Tsjad. I løpet av mars snudde imidlertid opprørernes krigslykke og opprøret utviklet seg til en borgerkrig. Gaddafis styrker klarte å gjenerobre flere av byene fra opprørerne og etter hvert true Benghazi, byen hvor opprørerne hadde sterkes støtte og hadde satt opp Det Nasjonale Overgangsrådet. Den 19. mars etablerte NATO en flyforbudssone over Libya. En internasjonal flystyrke innledet et omfattende angrep mot Libyas radaranlegg og flyvåpen. Etter hvert tok flyene også ut bakkemål som truet sivilbefolkningen, og opprørerne ble i stor grad avhengig av disse flystyrkenes slagkraft for å bekjempe regjeringsstyrkene.
I august 2011 ble slaget om Tripoli innledet da opprørsstyrkene gikk til en offensiv mot Tripoli, som blant annet stengte regjeringstyrkenes tilgang på drivstoff og flyttet kampene inn i byen.«Blodige kamper i Tripolis gater», Aftenposten 21. august 2011, besøkt 21. august 2011 Opprørerne rykket inn i byen fra vest og fra sjøen.«- NATO bomber Gaddafis bolig» NRK, 21. august 2011, besøkt 21. august 2011 Den 28. august var hele byen i opprørernes hender, og Gaddafi hadde flyktet hovedstaden.
Den 20. oktober 2011 ble Gaddafi anholdt og drept i kampen om Sirt, den siste store byen til å være i Gaddafis hender. Første del av borgerkrigen regnes da som avsluttet.
Bakgrunn
I slutten av januar oppfordret Jamal al-Hajji (forfatter/politisk kommentator) til demonstrasjoner (for å kreve økt frihet i Libya) inspirert av hendelsene i Tunisia og Egypt. Han ble arrestert 1. februar av sivilt politi og anklaget 3. februar for å ha skadet noen med sin bil. Amnesty International hevdet at al-Hajji tidligere hadde blitt fengslet for sin ikke-voldelige politiske virke og at den egentlig årsaken til arrestasjonen var at han hadde oppfordret til demonstrasjoner.
Tidslinje for 2011 Innledende uro 15. februar 2011 240px|mini|Libya lokalisert i den arabiske verden Om kvelden 15. februar samlet det seg mellom 500 og 600 demonstranter i Benghazi og dette endte med sammenstøt med politiet med 14 skadede, herunder 10 politifolk. 200px|mini|Opposisjonsflagget
Uke 11: 17.–20. februar 2011 Det var planlagt store demonstrasjoner 17. februar, både i Libya og blant libyere i eksil. Opposisjonsalliansen i eksil, Den nasjonale konferanse for libysk opposisjon uttalte at alle grupper som var i opposisjon til Muammar al-Gaddafi i Libya og i eksil planla store demonstrasjoner denne dagen, til minne om demonstrasjonene i Benghazi denne dagen i 2006. Disse demonstrasjonsplanene var inspirert av hendelsene i nabolandene Tunisia og Egypt. Tidlig i februar hadde al-Gaddafi møtt «libyske politiske aktivister, journalister og mediefigurer» og «advart» mot at de ville bli «holdt ansvarlige» dersom de deltok «i enhver form for forstyrrelse av freden og skapte kaos i Libya.
18. februar økte demonstrasjonene og de voldelige sammenstøtene i mange libyske byer og dette førte til at myndighetene koblet ut kommunikasjoner og internett i landet.– Minst 84 drept i Libya», Aftenposten 18. februar 2011, besøkt 19. februar 2011. Demonstranter overtok imidlertid, med støtte fra enkelte elementer innen sikkerhetspolitiet, kontrollen over landets nest største by Benghazi og andre deler av det østlige Libya, hvor de erobret minst en radiostasjon og startet sine egne sendinger. Situasjonen var uoversiktlig og det var usikkert hvordan hæren og enheter innen politiet ville stille seg.http://www.libyafeb17.com/?cat=8http://twitter.com/search?q=%23Benghazi Samtidig skjøt enkelte enheter på sivile og prøvde å slå ned oppstanden med hard hånd.
Minst 84 personer skal ha blitt drept de siste tre dagene, hvorav 47 i Benghazi de siste to dagene.
19. februar kom det skarpe advarsler i libyske medier om at det ville bli slått hard ned på ytterligere opptøyer mot landets politiske system og lederskap. Det ble satt inn militære styrker med voldelige midler å gjenopprette kontrollen i det østlige Libya, blant disse skal det også ha vært leiesoldater fra Afrika sør for Sahara. BBC meldte at det for en tid virket som at myndighetene hadde mistet kontrollen over de østlige byene al-Badai og Benghazi og at det kunne bli harde kamper om særlig Benghazi.
Både protestmarsjer og begravelsesfølger ble angrepet av skarpskyttere og av militære styrker som brukte luftvernartilleri, noe som skadet et høyt antall personer, men det har vært vanskelig å få disse opplysningene bekreftet.http://www.bbc.co.uk/news/world-africa-12516156
Det var ubekreftede meldinger om sammenstøt mellom demonstranter og militære styrker som skjøt med skarpt ammunisjon i Tripoli, hvor myndighetene hadde hatt større støtte. Samme dag ble anslaget over drepte justert opp til mer enn 100, som ifølge Human Rights Watch er et konservativt anslag.«– Over 100 drept i Libya», Aftenposten 20. februar 2011, besøkt 20. februar 2011. Samtidig hevdet regimet at Israel og vestlige medier sto bak uroen i landet.
20. februar ble det bekreftet at sykehusene gikk tomme for forsyninger og legene antok at antall døde i Benhazi alene var på mellom 200 og 300.«Libyan Hospital Official: 200 Dead in Benghazi», CBS News 20. februar 2011, besøkt 20. februar 2011. Samtidig kom det meldinger om at det også var opptøyer i andre byer som Bayda, Derna, Tobruk og Misratah og muslimske ledere fra hele landet appellerte om at blodbadet måtte opphøre og regjeringen måtte gå av.«Libya Unrest Death Toll 'Tops 200'», Aljazeera 20. februar 2011, besøkt 20. februar 2011. Øyenvitner opplever situasjonen i Bengahzi som massakrer med 220 drepte og 900 sårede bare om kvelden 19. februar.«Øyenvitner snakker om massakre i Libya», Aftenposten 20. februar 2011, besøkt 20. februar 2011.«Libya unrest: Scores Killed in Benghazi 'Massacre'», BBC News 20. februar 2011, besøkt 20. februar 2011.
Samme dag trakk Libyas representant til Den arabiske liga, Abdel Moneim al-Honi seg fra vervet og erklært at han har sluttet seg til opprørerne.«Libya Arab League Envoy Resigns – Al Jazeera», Reuters Afrika 20. februar 2011, besøkt 21. februar 2011.
Samtidig er situasjonen i hovedstaden Tripoli usikker, hvor regimet til nå har hatt kontroll. Utviklingen i Tripoli kan bli avgjørende for regimet og om kvelden søndag 20. februar ble det meldt om opptøyer i Tripoli hvor tusenvis av demonstranter samlet seg om kvelden og utover natten. Samtidig ble det meldt at opprørerne hadde sikret full kontroll over Benghazi etter at rundt 50 mennesker ble skutt og drept søndag ettermiddag.«Blodig søndag», Aftenposten 20. februar 2011, besøkt 20. februar 2011.
Uke 12: 21.–27. februar 2011 mini|Deler av Den grønne plassen i Tripoli (fotografert i 2008) Natten til 21. februar samlet det seg store menneskemengder i Tripoli og kastet stein på bilder av al-Gaddafi og ropte slagord mot regimet.«– Hundrevis har desertert fra hæren», Aftenposten 21. februar 2011, besøkt 21. februar 2011. al-Gaddafis sønn Saif al-Islam al-Gaddafi advarte mot at situasjonen kunne utvikle seg til en borgerkrig«Libya on Brink as Protests Hit Tripoli», The Guardian 21. februar 2011, besøkt 21. februar 2011. da protestene nådde Tripoli. Sammenstøtene på morgenen 21. februar kom etter TV-talen til al-Gaddafis sønn da tusenvis av demonstranter samlet seg på Den grønne plassen i Tripoli. 61 skal ha blitt drept i sammenstøtene da politiet spredte demonstrantene ifølge kilder i helsevesenet.«- Det vil ikke bli felt en tåre», Aftenposten 21. februar 2011, besøkt 21. februar 2011.Libya protests: «Col Gaddafi Under Mounting Pressure», BBC News 21. februar 2011, besøkt 21. februar 2011. Konfrontasjonen i det sentrale Tripoli økte presset på al-Gaddafi, og landets ambassadør til India, Ali al-Essawi trakk seg i protest mot hvordan protestantene ble behandlet.
Det ble videre meldt at hundrevis av soldater deserterte fra hæren og 150 skal bli henrettet fordi de nektet å skyte på demonstranter. Det hersket usikkerhet om hvor al-Gaddafi oppholdt seg og det gikk blant annet rykter om at han hadde reist til Venezuela. Myndighetene forstyrret TV-signalene til Al-Jazeera og landets internett- og telefonforbindelser, noe som gjorde det vanskelig å få ut opplysninger fra landet..
Om kvelden ble det meldt om bombeangrep av Tripoli hvor helikoptre bomber demonstranter og også jagerfly ble satt inn mot demonstrantene.«– Jagerfly mot demonstranter i Tripoli», Aftenposten 21. februar 2011, besøkt 21. februar 2011. Dette blir bekreftet av to libyske jagerpiloter som flyktet til Malta etter å ha fått ordre om å bombe sivilbefolkningen.«– Fikk ordre om å bombe demonstranter», Aftenposten 21. februar 2011, besøkt 21. februar 2011. Det skulle også ha vært tilfeldig skyting av sivile rundt om i byen og 160 skal ha blitt drept i byen bare denne kvelden. Samtidig gikk også Libyas ambassadør til FN, Ibrahim Dabbashi av mens han oppfordret al-Gaddafi om å trekke seg.
Samme dag ble det meldt om sammenbrudd i den offentlige myndighetsutøvelsen i den østlige delen av landet, hvor blant annet all grensekontroll mot Egypt opphørte.«In Eastern Libya, Citizens Buoyant and Cautious as They Await Gadhafi's Move», CNN 21. februar 2011, besøkt 22. februar 2011.«– Du må vise verden hva som skjer i Libya», Aftenposten 22. februar 2011, besøkt 22. februar 2011. Samtidig ble all kommunikasjon med utlandet hermetisk avstengt, slik at det ikke kom ut bekreftede opplysninger om hva som egentlig foregikk i landet.
Natt til 22. februar ga al-Gaddafi et svært kort intervju til en statlig TV-aksjon i et opptak som skal ha vært tatt utenfor hans hjem. Han avviste her at han hadde reist fra landet og at han gledet seg over regnværet. Det kraftige regnværet førte til at det var roligere i Libya denne natten.«Gadafi talte til nasjonen i 22 sekunder», Aftenposten 22. februar 2011, besøkt 22. februar 2011. Det var imidlertid stadig større grupper innen det militære som hoppet av fra regimet og de militære ble oppfordret av disse til å marsjere mot Tripoli for å avsette al-Gaddafi.