«Skal vi ut i lunden grønn» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse.
Teksten 1.Skal vi ut i lunden grønne blant de hvite roser små, elskovens blader, roser så skjønne de vil jeg strø på veien for deg.
2.Dine øyne har meg bedåret men din falskhet har krenket meg, jeg som stor kjærlighet har til deg båret aldri, nei aldri glemmer jeg deg.
3.Og ditt navn det vil jeg skrive i det hvite elfenben, at aldri ditt minne skal gå meg av glemme før enn jeg legges i graven hen.
4.Du er rik, men jeg er fattig jeg er fornøyet i min stand. Blott når jeg får den vennen jeg elsker se da får jeg rikdom nok.
5.Men er det så av Gud beskikket at jeg aldri skal deg få, da vil jeg ønske tiden var omme og at jeg glad herfra monne gå.
6.Nu står jeg på reisen ferdig og min hatt under armen bær, glem da min kjære at jeg har feilet glem mine feiler, glem aldri meg.
Kilder Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007
Kategori:Skillingsviser