miniatyr|Arkitekter i arbeid, Trondheim, 1942 thumb|Arkitekt i arbeid, Trondheim, 2011 Arkitektyrket i Norge avviker i noen grad fra hvordan forholdene er i mange andre land: I Norge deltar arkitektene i en større del av den samlede byggevirksomheten, de er stort sett fullt sysselsatt, men de er sjeldnere prosjekterings- og prosjektledere.
Man kan ta arkitektutdanning, som fører frem til mastergrad, tre steder i Norge: NTNU, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen arkitektskole.
Prosessen fra oppdrag og idé til ferdig bygg er knyttet til en del nasjonale forhold: Det ferdige anlegget skal forholde seg til omkringliggende bebyggelse og natur, og arkitekten må følge den overordnede arkitekturpolitikken myndighetene går inn for, samt nasjonale lover og lokale retningslinjer som er relevante for utforming av våre fysiske omgivelser.
Yrkets historie er også knyttet til spesielle, norske forhold når det gjelder utdanning, tidligere yrkestitler og organisasjoner.
Fagets kilder, både for utøvelse av yrket og dokumentasjon av virksomheten, spenner fra internasjonale og nasjonale standarder og lovverk, via arkiv i inn- og utland, til bøker, tidsskrifter, nettsteder og arkitektenes egne verk.thumb|Nybygg (her: Pirbadet, Trondheim. Ark.: Per Knudsen Arkitektkontor AS) thumb|Bygningsvern (her: Borgund stavkirke) thumb|Forskning (her: ZEB Living Lab. Ark.: Luca Finocchiaro)
Profesjonshistorie thumb|Arkitekt Jørgen Henrik Rawert (1751–1823)Forgjengerne for en sivil arkitektstand i Norge hadde svært varierende bakgrunn og opplæring. Mange var i utgangspunktet byggmestere og håndverkere, mens andre var militære offiserer, som planla og bygget ut fra strategiske hensyn.Dancke (2000), s. 4 I sin bok Arkitektur – hva er det? skrev Odd Brochmann: «Arkitektur er en organisasjon av tekniske muligheter og praktiske behov ut fra tilgjengelige ressurser som samtidig tilfredsstiller de rådende åndelige behov».Brochmann (1986) Arkitektur … s. 7 (e-bok fra bokhylla.no) Hvis man legger en slik definisjon til grunn, har det vært arkitekter i Norge fra langt tilbake i tiden, uten at man lenger kjenner dem ved navn. Ennå står flere eksempler på deres verk, som Håkonshallen i Bergen, Akershus i Oslo og Stiftsgården i Trondheim.
Den første navngitte sivile arkitekten som kom til Norge, var dansken Johan Conrad Ernst. Han var kongelig byggmester og ble sendt til Bergen for å bistå med gjenoppbyggingen etter den store bybrannen i 1702.Bjerknes, Kristian (1961) Gamle borgerhus i Bergen (b. 1, s. 82). Bergen, Universitetsforlaget. Les i fulltekst
Mange av hustegnerne på 1800-tallet kalte seg «arkitekt» i adressebøker og andre registre, uten nødvendigvis å ha kvalifikasjoner utover håndverkerens, mens andre av fagstolthet holdt på sin byggmestertittel, til tross for at de sto bak utformingen av større, kompliserte byggverk. Et eksempel er byggmester Ole Olsen Scheistrøen som tegnet bortimot 50 kirker.
Jørgen Henrik Rawert var den første nordmannen man kjenner til som fullførte en akademisk arkitektutdanning. Han studerte ved Det Kongelige Danske Skildre-, Billedhugger- og Bygnings-Academie i Kiøbenhavn, og kom hjem til Christiania som ferdig utdannet arkitekt i 1783. Odd Brochmann betegner dermed dette årstallet som «den egentlige innledning til den norske arkitektstands historie».Brochmann (1986) – disse arkitektene, s. 6 (e-bok fra bokhylla.no)
Organisasjonshistorie thumb|Yngre arkitektforening ble opprettet av engasjerte unge arkitekter, som også startet en publikasjonsserie. Det utkom bare ett hefte. Utviklingen av en norsk arkitektutdanning har foregått ved ulike skoletyper, dels med utenlandske tekniske høyskoler som modell, dels med kunst- og arkitekturakademiene som ideal. Ulikhetene her har gjennom årene ført til utvikling av ulike faglige organisasjoner, med kortere og lengre levetid.
Den første norske faglige foreningen der arkitekter utgjorde en del av medlemsmassen, Den tekniske Forening, ble stiftet i 1847. Medlemsmassen besto av arkitekter, vitenskapsfolk, kunstnere, teknikere og håndverkere. Foreningen ble i 1871 slått sammen med Christiania Haandværkerforening til Kristiania haandverks- og industriforening.
I 1852 ble Den polytekniske forening stiftet, også den i Christiania. Dette var, som navnet sier, heller ikke en forening eksklusivt for arkitekter. Denne foreningen hadde medlemmer fra omtrent de samme yrkesgrupper som Den tekniske forening opprinnelig hadde.
Ingeniørene og arkitektene ønsket etterhvert å organisere seg i en egen forening og i 1874 ble Den norske ingeniør- og arkitektforening (NIAF) stiftet. På denne tiden var de fleste ingeniører og arkitekter utdannet ved de samme tekniske høyskolene i Tyskland. Det var derfor naturlig å ha en felles forening.NIAF er forløper for dagens Tekna
I 1902 dannet arkitektene i NIAF en egen avdeling. Eiliv Fougner skriver i sin bok Norske ingeniører og arkitekter at foreningen før den tid hadde hatt en egen gruppe av arkitekter, uten at han beskriver forskjellen nærmere.Fougner (1916), s. XII
Noen av de yngre arkitektene organiserte seg i 1891 utenfor NIAF i Yngre arkitektforening. Også arkitektene innenfor NIAF arbeidet for en mer selvstendig organisasjon for arkitektene. Høsten 1906 gikk flere av dem ut av foreningen og dannet Kristiania Arkitektforening.
Den første landsomfattende arkitektforeningen ble opprettet i 1911, da Norske arkitekters forbund (NAF) ble stiftet.Enkelte kilder opererer med 1910 som stiftelsesår, men det første styremøtet ble avholdt 7. januar 1911 og NAL regner dette som sin stiftelsesdato Foreningen skiftet senere navn til Norske arkitekters landsforbund (NAL). NAL er fortsatt (pr. 2015) den største norske foreningen for arkitekter.
Socialistiske arkitekters forening ble stiftet i 1932 av sosialt engasjerte funksjonalister. Den hadde ganske kort levetid og gikk i 1936 inn i «Teknisk forening av DNA», en underavdeling av Det norske Arbeiderparti.
PAGON (Progressive Architects Group Oslo Norway) eksisterte på 1950–tallet som en del av den internasjonale arkitekturorganisasjonen Congrès International d`Architecture Moderne (CIAM).
I 2013 ble samarbeidsprosjektet Norges Arkitekter startet opp, for å etablere en ny, felles organisasjon for alle landets arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter. I 2016 ble prosjektet avsluttet, uten at det var blitt nødvendig flertall for en slik organisasjon. De ulike fagenes egne organisasjoner eksisterer videre, og sammen med blant annet konferanser, er de viktige deler av arkitektenes faglige nettverk.
Utdanningshistorie I nabolandene Danmark og Sverige eksisterte det akademier for kunstnere og arkitekter fra tidlig på 1700-tallet. I Norge var utdanningsmulighetene for arkitekter mer begrenset, og knyttet til andre typer læreanstalter.
Den første nordmannen man kjenner til som hadde en akademisk arkitektutdanning, var Jørgen Henrik Rawert. Han ble utdannet i København, og kom tilbake til Christiania som ferdig utdannet arkitekt i 1783.
Den første norske skolen som regnes som en arkitektskole, var Det Harmoniske Akademis Tegneskole i Bergen, som opprettet en arkitekturklasse i 1779. Før den tid ble det gitt noe arkitekturundervisning ved Krigsskolen i Christiania og Bergseminaret på Kongsberg. Av de eksisterende arkitektskolene er forløperen for Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU den eldste: Arkitektavdelingen ved NTH åpnet i 1910.
I 1750 begynte Krigsskolen – eller Den frie mathematiske Skole – sin virksomhet i Christiania. I skolens fundas, dens regelverk, sto det at de blivende offiserer blant annet skulle undervises i «Architectura civili, udi hvis Fortificationen henhører, saasom hvorledes Fæstnings Porter, Broer, Corps de Gardes, baraquer, Magazin og tøihuuse, hvorlunde Bombe, frie Krud Taarne og deslige bør anordnes, og de dertil behøvende bygningsmaterialier og anden bekostning udregnes.»Pedersen (1935), s. 14
I 1757 ble Bergseminaret på Kongsberg opprettet. Dette var en teknisk skole på høyt nivå i europeisk sammenheng.Seip (2008), s. 40 Skolen hadde undervisning i bygningskunst. I 1814 ble seminaret opphevet. Bergstudiet ble da overført til Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens Universitetet i Oslo), men der ble det aldri opprettet noe professorat i bygningstegning. Arkitektutdanningen utviklet seg i andre institusjoner.Pedersen (1935), s. 19
Det Harmoniske Akademis Tegneskole i Bergen (1772–86) var den første norske fagskole for bygningsfaget. Flere av elevene var håndverkere. Fra 1779 kunne elevene få undervisning i bygningstegning fire dager ukentlig, og i den nyopprettete arkitekturklassen var det fra starten av seks elever.Dancke (2000), s. 6
1800-tallet På 1800-tallet ble det opprettet tekniske skoler både i Christiania, Bergen og Trondheim. Alle disse skolene hadde undervisning i bygningstegning. Skolen i Trondheim, Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL), hadde en egen arkitektlinje fra 1890. Denne skolen var en direkte forløper for NTH og ble nedlagt i 1915, 5 år etter at NTH var etablert i samme by. Selve arkitekturundervisningen ved TTL og de andre tekniske skolene opphørte i 1912. thumb|Fra en av de årlige oppmålingsturene H.M. Schirmer hadde med sine studenter. Arkitektstudinen er Bergljot Schønheyder. Sted: gården Heringstad i Heidal
I 1818, flere år før de tekniske skolene startet opp, ble Den foreløbige Tegneskole opprettet i Christiania. Skolen dannet grunnlag for det som senere ble Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1869 ble skolen omorganisert. Den skulle nå være en tegneskole for håndverkere. Denne ordningen varte til 1889, da de tidligere fagene, blant annet frihåndstegning og bygningstegning, ble tatt inn igjen. Tegneskolen underviste i arkitektur også etter at de tekniske skolene var etablert. H.M. Schirmer var en viktig person for utvikling av denne utdanningen, blant annet gjennom sine årlige oppmålingsekskursjoner med elevene hver sommer fra 1895 til 1912, da bygningsklassen også her ble nedlagt.Pedersen (1935), s. 35
1900-tallet Av dagens tre godkjente utdanningsinstitusjoner for arkitekter, er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) den eldste. Da NTH, som i dag inngår i NTNU, åpnet i 1910, ble all høyere arkitektutdanning i Norge lagt hit.
I 1923 ble Det norske arkitektakademi, senere NAL Akademiet, opprettet. Kristiania arkitektforening hadde allerede i 1918 vedtatt en resolusjon om opprettelse av et arkitektakademi i Kristiania, der det blant annet sto: «Akademiet er tenkt som en fortsættelse av arkitektutdannelsen ved Norges tekniske Høiskole».«Arkitektakademi i Kristiania». Notis I: Arkitektur og dekorativ Kunst. 1918, årg. 10, s. 92 Det var også et krav at man skulle ha gjennomført NTH for å bli opptatt ved det toårige akademistudiet.Berner, Carl (1923) «Arkitekturakademiet». I: Byggekunst, årg. 5, nr. 9, s. 13–15 Akademiet ble innlemmet i NALs fagavdeling i 2013.
AHO startet i 1945 som «Kurs for krigsramte arkitektstuderende» ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Dette var et 15 måneders påbyggingskurs for studenter ved Bygningslinjen. Kurset fikk etterhvert betegnelsen Statens arkitektkurs. Fra 1962 ble Statens Arkitektskole i Oslo etablert, i 1969 fikk skolen høgskolestatus med navnet Arkitekthøgskolen i Oslo, og i 2005 fikk høgskolen sitt nåværende navn: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Kvinnelige arkitekter Tidligere var arkitektyrket et typisk mannsyrke. Ingen kvinner er nevnt i den norske arkitekturhistorien før 1900-tallet. Sterke «kvinnelige byggherrer» er kjent, for eksempel geheimrådinne Cecilie Christine von Schøller, som sto bak oppføringen av Stiftsgården i Trondheim, men kvinnelige arkitekter, i betydningen personer som er utdannet for – og lever av – å tegne hus for andre, er ikke kjent fra denne tiden.Seip (1985), s. 307