Team HTC-Highroad (tidligere bl.a T-Mobile Team og Team Columbia) var et amerikansk profflag i sykling. I august 2011 kom nyheten om at det ikke hadde lykkes å finne nye sponsorer til laget, og at det derfor ville bli lagt ned etter sesongen.
Laget har røtter tilbake til 1989 og gikk lenge under navn knyttet til Deutsche Telekom. Etter 2007-sesongen trakk det tyske telekomkonsernet seg fra sponsoratet, og 16. juni 2008 ble det klart at Columbia Sportswear ville gå inn som ny hovedsponsor fra og med Tour de France-starten 2008. Like før Tour de France 2009 kom HTC inn som ny tittelsponsor.
Laget deltok i de fleste store sykkelløpene fra midten av 90-tallet, slik som Tour de France, Giro d'Italia og Vuelta a España, og frem til laget ble nedlagt etter 2011-sesongen. HTC-Highroad var også deltaker i UCI Pro Tour fra dette ble etablert før 2005-sesongen.
De store linjene Laget ble stiftet i 1991, under navnet Team Telekom. I 2004 skiftet laget navn til T-Mobile Team, fordi sponsoren Deutsche Telekom ønsket å flytte sponsingen av laget fra morselskapet til mobiltelefonavdelingen T-Mobile. Sommeren 2007 ble det spekulert i om Deutsche Telekom ville avslutte sponsingen etter sesongen, men i august samme år bekreftet selskapet at de ville fortsette satsingen til 2010. Sent på høsten 2007 startet på nytt spekulasjonene om at Deutsche Telekom ville trekke seg som sponsor, og 27.11.2007 kom nyheten om at selskapet ville trekke sponsoratet med umiddelbar virkning. Samtidig ble det klart at laget ville fortsette under det nye navnet Team High Road. Fra og med 2006-sesongen sponset T-Mobile også et kvinnelig sykkellag med samme navn. Dette laget fortsatte også under navnet Team High Road. Før Tour de France i 2008 og 2009 kom henholdsvis Columbia Sportswear og HTC inn som nye navnesponsorer, slik at lagets navn fra og med Touren 2009 var Columbia-HTC. Senere trakk Columbia seg som sponsor og i 2011 het laget derfor Team HTC-Highroad.
Frem til 2008-sesongen hadde laget base i Tyskland, men etter at T-Mobile trakk seg som sponsor ble tilknytningen til Tyskland svekket, og 5. februar 2008 ble det offentliggjort at laget hadde flyttet hovedkvarteret sitt fra Bonn, Tyskland, til San Luis Obispo, USA. Imidlertid beholdt laget også basen i Bonn.
Laget har oppnådd en rekke etappeseire og pallplasseringer sammenlagt i Tour de France gjennom ryttere som Erik Zabel, Bjarne Riis, Jan Ullrich, Andreas Klöden og Mark Cavendish. I 1997, 2004, 2005 og 2006 vant laget dessuten lagkonkurransen i det franske treukersrittet. Andre store prestasjoner inkluderer 12 strake seire i det tyske mesterskapet i landeveissykling fra 1993 til 2004. Også i 2005 var laget favoritt, men måtte gi tapt for den da ukjente Gerald Ciolek. I de tre siste årene som tysk lag måtte T-Mobile Team nøye seg med Erik Zabels tredjeplass i 2005 og Matthias Kesslers og Patrik Sinkewitz' andreplasser i 2006 og 2007. Laget har også en rekke klassikerserie, hovedsakelig gjennom Erik Zabel.
Edvald Boasson Hagen er den eneste nordmannen som har syklet for laget, noe han gjorde i sine første proffår i 2008 og 2009.
Historie Starten For å finne Team High Roads opprinnelse, må vi tilbake til 1989. Den tyske byen Stuttgart var blitt valgt til å arrangere sykkel VM i 1991, og ønsket derfor å bli mer involvert i sporten. Ved hjelp av Winfried Holtmann, som var en svært engasjert promotør av sykkelsporten og ofte betegnes som "Team Stuttgarts far", lyktes Stuttgart med å stifte et tysk profflag. På denne tiden var sykkelsporten inne i en dårlig periode i Tyskland, og da laget ble stiftet var det det eneste tyske profflaget. En annen sentral person var nederlenderen Hennie Kuiper. Den tidligere storsyklisten hadde nettopp lagt opp, men ønsket å fortsette med sykkelsporten. Han kontaktet personene som jobbet med å opprette laget, og det endte med at han fikk det sportslige ansvaret. De siste som ble med på opprettelsen ble Kuipers venn Eddy Merckx, som gikk inn som sykkelsponsor,og det tyske sykkelklærselskapet Gonso. Dermed var alt tilrettelagt, og laget Team Stuttgart-Merckx-Gonso ble stiftet.
Det første året bestod laget av 13 ryttere. Dette var hovedsakelig førsteårsproffer og hele 9 av dem var tyskere. Udo Bölts var en av dem. I 1990 skiftet laget navn til Team Stuttgart-Mercedes-Merckx-Puma, i det som egentlig skulle bli lagets siste sesong. De to første sesongene gav få seire av betydning, med unntak av Darius Kaisers og Udo Bölts' seire i det tyske mesterskapet i landevsisritt. Mot slutten av 1990 dukket Deutsche Telekom opp, og forhindret at laget ble lagt ned. Telekom gikk inn som hovedsponsor under navnet Team Telekom-Mercedes-Merckx-Puma. Den neste sesongen viste laget fremgang, og Bölts tok en sterk 17.-plass sammenlagt i Giro d'Italia.
Etableringen av et OK profflag Etter 1991 sesongen forsvant Kuiper til Motorolas sykkellag, og Walter Godefroot overtok det sportslige ansvaret i det som skulle bli lagets beste sesong så langt. Udo Bölts vant kongeetappen i Giro d’Italia, og i juli fikk laget for første gang delta i Tour de France, hvor Jens Heppner tok en imponerende 10.-plass sammenlagt.
I 1993 fortsatte oppturen. Telekom signerte den da 22 år gamle Erik Zabel, som viste prov på sine kvaliteter da han vant 7. etappe i Tirreno-Adriatico. Senere på året vant Olaf Ludwig 14. etappe i Tour de France. Ludwig tok også en bronsemedalje i VM for Tyskland.
1994 gikk enda bedre. Zabel tok hele 9 seire, blant annet i klassikeren Paris-Tours. Denne seieren var lagets første i verdenscupen. Dessuten ble Bölts nr 9 sammenlagt i Touren.
I 1995 fikk ikke Telekom invitasjon til Touren, selv om laget var så høyt på verdensrankingen at de burde fått det. Etter lange forhandlinger endte det med at laget fikk stille med seks ryttere, samt tre ryttere fra det italienske laget ZG Mobili. Zabel tok to seire i Tour de France 1995.
Sesongene 1996 og 1997 thumb|Jan Ullrich og Udo Bölts under Tour de France 1997 Selv om Telekom nå var et godt etablert profflag, hadde de fortsatt få seire i store ritt. Dette skulle endre seg i 1996. Foran denne sesongen signerte laget sin første store stjerne – danske Bjarne Riis, som i 1995 hadde blitt nummer tre i Tour de France. Riis skulle være lagets kandidat for sammendraget i 1996 utgaven av Touren, og fikk blant annet med seg Jan Ullrich som hjelper. Godefroot hadde ikke noen særlig tro på at Ullrich skulle kunne gjøre det bra, på grunn av forholdsvis svake resultater i Sveits rundt, men det skulle vise seg at Godefroot gjorde rett da han allikevel tok ut Ullrich. Både Riis og Ullrich presterte mye bedre enn forventet, og det hele endte med at Riis vant foran Ullrich. Dette var første gang siden 1986, da Greg LeMond og Bernard Hinault ble nr. 1 og 2, at to ryttere fra samme lag tok de to første plassene i Touren. Etter andre verdenskrig er det kun LeMond-Hinault i 1985 og 1986 og Ullrich-Riis, som har klart dette. I tillegg til dette tok Erik Zabel sin første poengtrøye i Touren, Ullrich tok ungdomstrøyen, og laget fikk med seg fem etappeseire ved Riis (to), Zabel (to) og Ullrich. På grunn av Riis' og Zabels dopinginnrømmelser i 2007, ser ikke Tour-arrangørene lenger på Riis og Zabel som vinnere, men UCI har asvslått å endre de offisielle resultatene.
I 1997 kom Telekom til Touren med to kapteiner: Ullrich og Riis. Imidlertid viste det seg fort at den unge tyskeren var den suverent sterkeste, og Riis ble etterhvert hjelperytter. Ved målgang var Ullrich den suverene vinneren, hele 9min og 9 sek foran Richard Virenque, noe som var den største seieren siden Laurent Fignon vant med 10min 32sek i 1984. Det er dessuten ingen i årene etter 1997 som har klart å vinne med større margin enn Ullrich. Man kan også ta en sammenligning i forhold til Riis. I 1996 var Ullrich 1.41 bak Riis, i 97 var Ullrich 26.34 foran Riis, som ble nummer syv sammenlagt. Med sine 23 år, er Ullrich den fjerde yngste siden 1947 som har vunnet Touren. Også dette året tok laget fem etappeseire i Touren, og Zabel tok nok en poengtrøye. Som om ikke det var nok, tok laget også sammenlagtseieren i lagkonkurransen, og Ullrich den hvite trøyen. På bakgrunn av disse prestasjonene, fikk Godefroot og hele Tour-laget utmerkelsen «Silbernen Lorbeerblatt», som er den høyeste utmerkelsen en idrettsutøver kan få i Tyskland.
1998 og 1999 thumb|Jörg Jaksche under Paris-Tours 1999 Gjennom lagets sterke prestasjoner i Touren de to foregående årene, samt seire i klassikere som Amstel Gold Race og Milano-Sanremo, var Telekom nå blitt et av de store lagene i proffsirkuset. 1998-sesongen åpnet sterkt, med fire etappeseire i Tirreno-Adriatico og seier ved Erik Zabel i Milano-Sanremo. Sesongens store mål var imidlertid Tour de France. Ullrich kom til Frankrike som kanskje den største favoritten, og han hadde også ledertrøyen i seks dager. Men på den 15. etappen tapte han nesten ni minutter til Marco Pantani, noe som skulle vise seg å bli avgjørende for hele Touren. Ullrich vant to av de siste etappene, men klarte ikke å hente nok tid, og endte derfor som nummer to sammenlagt.
Året etter ble Ullrich skadet, og Telekom kom til Frankrike med et lag som hovedsakelig var bygd rundt Erik Zabel. Til tross for dette klarte ikke Zabel å vinne en eneste etappeseier, og de fleste spurtetappene ble vunnet av Mario Cipollini og Tom Steels. Imidlertid måtte Cipollini bryte, og da Zabel hadde flere topplasseringer enn sine argeste konkurrenter, tok han sin fjerde strake poengtrøye. Lagets eneste etappeseier kom ved Giuseppe Guerini, og bestemann i sammendraget ble Alberto Elli med sin 17.-plass.
Fordi Ullrich ikke kunne delta i Touren, bestemte han seg for å stille opp i Vuelta a España. Etter en hard kamp mot Igor González de Galdeano gjennom store deler av rittet, ble sistnevnte knust av Ullrich på den siste tempoetappen, og Ullrich tok Telekoms hittil eneste seier i Vueltaen.
Fra 1990 og fremover er det kun fem andre ryttere som i løpet av karrieren har vunnet to eller flere ulike Grand Tour, nemlig Tony Rominger (Vueltaen 92-94 og Giroen 95), Marco Pantani (Giroen og Touren 1998), Miguel Indurain (Touren 91-95 og Giroen 92-93) og Alberto Contador (Touren 07, Giroen 08 og Vueltaen 08).
Dessuten er Ullrich en av kun elleve ryttere som har vunnet både Vueltaen og Touren. De andre ti er Alberto Contador, Pedro Delgado, Bernard Hinault, Joop Zoetemelk, Eddy Merckx, Luis Ocaña, Roger Pingeon, Felice Gimondi, Jan Janssen og Jacques Anquetil.
2000 Foran 2000-sesongen signerte laget Aleksandr Vinokurov, som i løpet av noen år skulle blir en av sykkelsportens største stjerner. Dette året var det imidlertid en annen rytter som skulle utmerke seg – den 24 år gamle Andreas Klöden. I sin tredje sesong i Telekom-laget fikk han sitt store gjennombrudd med sammenlagtseire i både Paris-Nice og Baskerland rundt. Dessuten vant Erik Zabel både Milan-Sanremo og Amstel Gold Race. Dersom man ser på seire på Pro Tour-nivå, er denne våren den beste i lagets historie. Foran Tour de France var naturlig nok forventningene høye, og Jan Ullrich kom til rittet som en av de virkelig store favorittene. Dessverre for Telekom tapte Ullrich jevnt over tid til Lance Armstrong, både på fjelletappene og lagtempoen. På den siste fjelletappen (16. etappe), viste Armstrong svakhetstegn og Ullrich fikk muligheten til å knappe inn på forspranget. Ullrich ble nummer to og tok 1.49 (inkludert bonussekunder) på Armstrong, noe som langt i fra var nok, og Ullrich tok sin tredje andreplass i Touren.
Selv om Ullrichs andreplass var noe skuffende, var også 2000 ett godt Tour-år for Telekom. Laget fikk fire dager i gult ved Alberto Elli og den grønne trøyen ved Zabel. Dette var Zabels femte poengtrøye i Touren, noen ingen hadde klart før ham.
Høsten ble avsluttet sterkt med blant annet Ullrichs andre i Züri-Metzgete og Zabels fjerdeplass i Vattenfall Cyclassics
2001 og 2002 thumb|Erik Zabel under Paris-Tours 2002