Saffaride-dynastiet i Persia hersket for en kort tid over et imperium med sentrum i Sistan, et grensedistrikt mellom dagens Afghanistan og Iran, mellom 861–1003. Saffaride-hovedstaden var Zaranj i Afghanistan. Dynastiet ble grunnlagt av, og tok sitt navn etter, Ya'qub bin Laith as-Saffar, en mann av enkel opprinnelse som steg fra en ukjent begynnelse som koppersmed (saffar) i det østlige Iran. Han ble en krigsherre og tok kontroll over Seistan-regionen. Han brukte sin base for en aggressiv ekspansjon østover og vestover. Da han døde, hadde han erobret Khorasan (dermed endte regionens tahiride-dynasti) i tillegg til deler av nordlige India og vestlige Iran, og nådde nesten Bagdad. Saffarideimperiet varte ikke lenge etter Ya'qubs død. Hans bror og etterfølger Amr bin Laith ble beseiret i et slag av samanidene i 900. Han ble tvunget til å overgi Khorsan og saffaridene ble etter dette hovedsakelig begrenset til deres kjerneområde i Seistan, med deres rolle begrenset til vasaller av samanidene og deres etterfølgere.
Herskerne av saffaride-dynastiet Ya'qub bin Laith as-Saffar (867–879) Amr bin Laith (879–901) Tahir I (901–908) Laith (908–910) Mohammed I (910–912) Amr II (912–913) Ahmad I bin Mohammed (922–963) Wali-ud-Dawlah Khalaf I (963–1003) Nasr I (1029–1073) Baha-ud-Dawlah Tahir II (1073–1090) Baha-ud-Dawlah Khalaf II (1090–1103) Tajuddin Nasr II (1103–1164) Shamsuddin Ahmad II (1164–1167) Tajuddin Harb (1167–1215) Shamsuddin Bahram Shah (1215–1221) Tajuddin Nasr III (1221) Ruknuddin Abu-Mansur (1221–1222) Shihabuddin Mahmud I (1222–1225) Ali I (1225–1229) Shamsuddin Ali II (1229–1254) Nasruddin (1254–1328) Nusratuddin (1328–1331) Qutbuddin Mohammed II (1331–1346) Tafuddin I (1346–1350) Mahmud II (1350–1362) Izzuddin (1362–1382) Qutbuddin I (1382–1386) Tajuddin II (1386–1403) Qutbuddin II (1403–1419) Shamsuddin (1419–1438) Nizamuddin Yahya (1438–1480) Shamsuddin Mohammed III (1480–1495)
Se also Liste over konger i Persia
Kategori:Irans historie