Eurovision Song Contest 2012 var den 57. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen fant for første gang sted i Aserbajdsjan etter at Ell & Nikki vant Eurovision Song Contest 2011 med sangen «Running Scared». Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 22. mai, en semifinale torsdag 24. mai og finalen lørdag 26. mai 2012. Alle sendingene ble sendt direkte fra Bakı Kristal Zalı i Baku med Leyla Aliyeva, Eldar Qasımov og Nargiz Birk-Petersen som programledere.
Konkurransen samlet 42 land, hvorav 26 deltok i finalen. Sverige vant med sangen «Euphoria», fremført av Loreen. «Euphoria» vant konkurransen med 372 poeng, som var den nest høyeste poengsummen til da. Sangen satte imidlertid ny Eurovision-rekord i antall 12-poengere, hele 18 land ga Sverige toppoeng. Etter seieren ble vinnerbidraget en stor kommersiell suksess og toppet hitlister over hele Europa. I Norge lå «Euphoria» hele på VG-lista og toppet listen seks uker på rad. Målt i digitalt salg var «Euphoria» den mest solgte Eurovision-vinneren til da.
Norges representant var Tooji med sangen «Stay». Norge deltok i den andre semifinalen og kom der på tiendeplass. Dermed kvalifiserte Norge seg til finalen, der «Stay» endte på sisteplass. Dette var Norges ellevte og hittil siste bunnplassering i konkurransen.
Bakgrunn venstre|miniatyr|Inne i arenaen under prøvene. Under et møte 29. juni 2011 avgjorde EBU at avstemningen skulle avvikles slik den ble gjort frem til 2010 – ved at seerne først kunne stemme etter at alle bidragene var fremført. I 2010 og 2011 kunne seerne begynne å stemme like etter at sendingene begynte. Fremdeles skulle hvert lands poeng avgjøres med en 50/50-kombinasjon av jury- og seerstemmer.
De offisielle reglene for konkurransen ble offentliggjort 24. november 2011. Reglene slo fast at 26 land skulle delta i finalen: vertsnasjonen, «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland) og ti land fra hver semifinale. Deltakerantallet i finalen var en tangering av rekorden fra 2003, da også 26 land deltok. Rekorden ble slått i 2015, da 27 land deltok i finalen.
Opprinnelig meldte 43 land seg på konkurransen, det samme som rekordårene 2008 og 2011. Montenegro kom tilbake etter et opphold på tre år, mens Polen trakk seg for å prioritere EM i fotball samme år, som de arrangerte sammen med Ukraina. Armenia var også blant deltakerne, men trakk seg fra konkurransen i mars som følge av den langvarige politiske konflikten med arrangørlandet Aserbajdsjan. Dermed sank deltakerantallet til 42 land.
Forholdet Aserbajdsjan–Armenia Like etter Aserbajdsjans seier i 2011 begynte spekulasjonene om Armenia ville trekke seg fra konkurransen i 2012. De to landene har en langvarig og konfliktfylt historie, blant annet striden om regionen Nagorno-Karabakh og nærliggende armensk-kontrollerte områder.
Også i Eurovision Song Contest har det turbulente forholdet mellom landene kommet til syne ved flere anledninger. Etter finalen i 2009 fikk aserbajdsjansk sikkerhetspoliti tak i identiteten til de 43 aserbajdsjanerne som stemte på Armenia. Sikkerhetspolitiet mente de 43 kunne utgjøre en trussel mot landets sikkerhet og kalte flere av dem inn til «en samtale». BBC intervjuet en av dem som ble kalt inn til en samtale, og han ble fortalt at han hadde handlet «upatriotisk» ved å stemme på Armenia. Samme året haglet også kritikken mot aserbajdsjansk tv som ble anklaget for å ha blokkert telefonnummeret som skulle brukes for å stemme på det armenske bidraget. Armenia ble på sin side anklaget for å ha nøret opp under konflikten ved å demonstrativt vise bilde av det omstridte monumentet Vi er våre fjell i Nagorno-Karabakh da de skulle lese opp poengene i 2009.
I januar 2012 ble listen over semifinalene offentliggjort, og Armenia var blant deltakerne. Landet ble også trukket til å opptre i den andre semifinalen. Vinteren 2012 satte imidlertid armenske artister i gang en underskriftskampanje for å få Armenia til å trekke seg fra konkurransen, siden de mente Aserbajdsjan nylig hadde utvist «anti-armenske holdninger». Aserbajdsjanske myndigheter garanterte for sikkerheten til den armenske delegasjonen, men Armenia valgte til slutt likevel å trekke seg fra konkurransen. I 2013 var Armenia tilbake igjen i konkurransen.
Vertskringkaster venstre|miniatyr|Programlederne Leyla Aliyeva (t.v.), Eldar Qasımov og Nərgiz Birk-Petersen. Den aserbajdsjanske tv-kanalen İctimai Televiziya (İTV), som er medlem av EBU, hadde ansvar for produksjon og kringkasting av delfinalene og finalen i Baku. İTV er en av få EBU-kringkastere som ikke er statseid, men er likevel en av landets største allmennkringkastere. Daværende viseminister for landets departement for kommunikasjons- og informasjonsteknologi, Iltimas Mammadov, kunngjorde at İTV var beredt for arrangørjobben. Aserbajdsjans største teleoperatør, Azercell, ble også valgt som konkurransens hovedsponsor og partner.
İTV kunngjorde 1. desember 2011 at de hadde valgt det tyske firmaet Brainpool som sin offisielle produksjonspartner. Brainpool var tungt involvert i produksjonen av konkurransen året før, og İTV oppga selskapets erfaring og kvalitet som hovedårsak til at den valgte Brainpool.
İTV valgte tre personer til å lede sendingene: tv-personlighetene Leyla Aliyeva og Nərgiz Birk-Petersen og sanger og fjorårsvinner Eldar Qasımov.
Den aserbajdsjanske kringkasteren la ned store summer i arrangementet. Prisen endte til slutt på 375 millioner kroner – nesten dobbelt så mye som det NRK brukte på konkurransen i 2010. Arenaen Konkurransen ble arrangert i Bakı Kristal Zalı, som ble bygget i anledning av konkurransen. Etter seieren i 2011 begynte forberedelsene til byggingen umiddelbart, men i oktober 2011 annonserte İTVs generaldirektør Ismayil Omarov at en endelig avgjørelse om arena først ville bli fattet av EBUs referansegruppe i januar 2012. 25. januar 2012 bekreftet İTV at Bakı Kristal Zalı skulle huse de tre sendingene.miniatyr|Fra semifinaletrekningen i januar 2012.Arenaen hadde en totalkapasitet på publikummere, men det var bare publikummere på hvert show. Billettsalget til delfinalene og finalen startet 28. februar 2012.
Semifinaletrekning EBU holdt 25. januar 2012 en trekning som skulle fordele semifinale-landene på de to semifinalene. Alle semifinalistene ble delt inn i seks grupper, der hver gruppe besto av land som tradisjonelt stemmer på hverandre. Landene i hver gruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene. Under denne trekningen ble det også avgjort i hvilken halvdel av startrekkefølgen hvert land skulle opptre i. Dette ble gjort for at landenes artister og delegasjoner skulle vite når de måtte reise til Baku for å rekke sine prøver. Under denne trekningen ble det også avgjort hvilken av semifinalene de seks finalistene skulle stemme i.
Etter at alle landene hadde valgt bidrag og artist 20. mars, holdt EBU en ny trekning der den endelige startrekkefølgen i semifinalene ble bestemt.
Hendelser
Kritikk mot aserbajdsjanske myndigheter miniatyr|Arenaen ble bygget i rekordfart og sto ferdig kort tid før konkurransen.I kjølvannet av arena-byggingen anklaget menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch aserbajdsjanske myndigheter for å kaste lokale innbyggere ut av hjemmene sine. Organisasjonene hevdet myndighetene hadde revet flere slitte bygninger i Baku sentrum for at byen skulle se penere ut for besøkende og presse under Eurovision Song Contest. De 281 berørte huseierne mente de ikke hadde fått en tilfredsstillende økonomisk kompensasjon til å kjøpe en tilsvarende bolig. Myndighetene på sin side hevdet at utkastelsene ikke hadde noen sammenheng med konkurransen, men at de var del av en større syvårs-plan for å utvikle Baku sentrum.
Menneskerettighetsorganisasjoner og presse kritiserte EBU for å legge konkurransen til det de kalte «et udemokratisk land». EBU holdt fast på at konkurransen er et ikke-politisk arrangement, og at Aserbajdsjan hadde rett til å arrangere etter å ha vunnet konkurransen i 2011.
Menneskerettighetsorganisasjoner utnyttet også konkurransen til å rette søkelyset mot menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan. Blant utfordringene som ble trukket frem, var pressens begrensede frihet og forfølgelse av politisk opposisjon og regimekritikere.
Tross det store fokuset på menneskerettigheter under Eurovision, ble menneskerettighetssituasjonen i landet vurdert som verre ett år etter konkurransen. Blant annet fortsatte regimet å arrestere og fengsle kritikere og politiske motstandere.
Presidentfamilien tungt inne Pausenummeret i finalen var med den aserbajdsjanske popstjernen Emin Ağalarov. Valget av artist var omdiskutert og møtte kritikk, siden han er svigersønnen til Aserbajdsjans president, İlham Əliyev. Dette kom på toppen av at presidentens kone, Mehriban Əliyev, allerede hadde fått jobben som leder av konkurransens arrangementskomité. Kritikere av regimet mente presidentfamilien utnyttet Eurovision Song Contest til «vinne politisk gunst i Europa».miniatyr|Komikeren Amir Asgharnejad skapte overskrifter da han feilaktig påsto at han hadde blitt holdt igjen på flyplassen i Baku.
Norsk komiker diktet opp trakassering Under finaleuken i mai laget den norsk-iranske komikeren Amir Asgharnejad en rekke humorinnslag for NRK. Blant annet stilte han tullespørsmål til aserbajdsjanere og oversatte svarene «feil» til norsk. Da Asgharnejad og NRK-teamet skulle dra fra Baku på selve finaledagen, hevdet komikeren at de holdt igjen på flyplassen i Baku. Asgharnejad påsto videre at han ble trakassert, kledd naken og truet av det aserbajdsjanske flyplasspolitiet. Asgharnejad har persiske røtter, og han hevdet politiet anklaget ham for å ha tråkket på det aserbajdsjanske flagget, noe komikeren avviste.
NRK så svært alvorlig på hendelsen, og i timene før finalen vurderte NRK å trekke det norske bidraget fra Eurovision Song Contest. Kringkasteren droppet til slutt en boikott, for «ikke å skape problemer for arrangører og artister». Fem år senere innrømmet imidlertid komikeren at det hele var oppspinn, og at han aldri ble holdt igjen på flyplassen. Asgharnejad fortalte videre at den oppdiktede historien var et komikerstunt for å lage skandale.
Sendingene De tre showene ble alle sendt direkte fra Bakı Kristal Zalı i Baku. Semifinalene varte i 2 timer, mens finalen varte i 3 timer og 20 minutter. Leyla Aliyeva, Nərgiz Birk-Petersen og fjorårsvinner Eldar Qasımov var programledere for alle sendingene. Pausenummeret i hver semifinale startet med en postkort-film med bilder fra ulike steder i Aserbajdsjan. I semifinale 1 var pausenummeret en opptreden med Natig rytmegruppe, bestående av tradisjonell aserbajdsjansk musikk og dans, blant annet folkedansen yally. Blant instrumentene i nummeret var en tamburin-stein (gaval dash), det eldste musikkinstrumentet som er oppdaget i Aserbajdsjan. I tillegg ble det brukt instrumenter som kamantsja, trommer og zurna.
18 land deltok i semfinale 1, og følgende land kvalifiserte seg til finalen: Island, Hellas, Albania, Romania, Kypros, Danmark, Russland, Ungarn, Moldova, Irland.miniatyr|Presidentens svigersønn Emin under pausenummeret i finalen. Den aserbajdsjanske presidentfamilien var tungt inne i organiseringen av konkurransen.I semifinale 2 opptrådte de fem siste vinnerne av konkurransen: serbiske Marija Šerifović med «Molitva», russiske Dima Bilan med «Believe», norske Alexander Rybak med «Fairytale», Lena Meyer-Landrut med «Satellite» og Eldar & Nigar som sang ABBAs «Waterloo» som vant konkurransen i 1974.
18 land deltok i semfinale 2, og følgende land kvalifiserte seg til finalen: Serbia, Nord-Makedonia, Malta, Ukraina, Sverige, Tyrkia, Estland, Norge, Bosnia-Hercegovina og Litauen.