mini|På 1700- og 1800-tallet har kubbestolen trolig stått ved peisen i bondestuene slik som her i stua fra Gulsvik i Flå i Hallingdal. Stua står nå på Norsk Folkemuseum. Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum. Kubbestol er en stol som er hugget ut av en trekubbe. For å redusere spenninger i materialet og hindre sprekkdannelser er kubben gjerne hulet ut i midten før materialet tørkes. I Norge har kubbestoler vært i bruk i middelalderen, og på 1700- og 1800-tallet var kubbestoler mest brukt i bondemiljøene på Østlandet og Sørlandet.
Forbilder fra middelhavslandene mini|De aller fleste kubbestolene har hørt hjemme i bondemiljøet, men denne skal ha stått i Stokke kirke i Vestfold. På ryggen har den skåret årstallet 1537, men tallene har en form som viser at de må være skåret langt senere. Figurene på stolen bærer drakter fra begynnelsen av 1700-tallet, og da kan ikke stolen være eldre heller. Stolen er 120 cm høy. Den er nå i samlingene på Norsk Folkemuseum, NF.1907-0062.Østby (1993) Foto Norsk Folkemuseum. mini|Det ble laget mange kubbestoler på 1900-tallet og de lages fremdeles. Denne er skåret og malt i 1920 av Olav Fyrileiv (1875–1975) i Heddal i Telemark. Stolen er nå i samlingene på Norsk Folkemuseum, NF.2010-0694. Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum. mini|Kubbestol, skåret og malt av Olav Fyrileiv fra Telemark. Norsk Folkemuseum, Oslo, NF.2010-0695 thumb|Kubbestol i Heddal stavkirke. Som så mange andre norske møbeltyper må vi regne med at også kubbestolen har røtter langt utenfor landets grenser. Den ser ut til å kunne være påvirket av stoler laget av siv, men fra Italia kjenner vi stoler med samme form, hugget i stein eller laget i bronseblikk eller leire. Slike stoler er kjent fra tiden omkring 900 til 700 år før Kristi fødsel. En av de mest kjente er Barberinistolen, en bronsetrone fra Palestina. Av denne stolen er det bare bronseblikket som er bevart. Men det er godt mulig at dette bronseblikket opprinnelig har stått som beslag på en kubbestol av tre, og formen er svært lik de norske kubbestolene.
Kubbestoler i Norden Fra Danmark kjenner vi en stoltype laget av halm med en form som ligner kubbestoler, og i Sverige er det også bevart en del kubbestoler som er lagget, dvs. satt sammen av vertikale staver.Stigum (1981). Men i Norge ser det ut til at denne stoltypen bare har vært laget av trekubber.
I Norge har kubbestolen hatt størst utbredelse i skogsbygdene på Østlandet og Sørlandet. Norsk Folkemuseum har mange kubbestoler i sine samlinger. De fleste av disse kommer fra Buskerud og Telemark, men museet har også kubbestoler fra Oppland, Vestfold og Agder.
Materialer De fleste gamle, norsk kubbestoler var laget av bjørk. Men det er også bevart kubbestoler av furu, lind, rogn og osp. Stolene ble grovt tilhugget mens materialet var rått. Kubben ble hulet ut i midten for å redusere spenningene i treet, og så ble emnene tørket langsomt for å hindre at de skulle sprekke. Setene er oftest laget av furu, men de kan også være laget av samme treslag som selve kubben. Størrelsen på kubbestoler kan variere sterkt. Noen av de største kan gi plass for to personer mens de minste er laget for barn. Det finnes noen enkle kubbestoler som er laget av massive kubber (uten uthuling i midten). Men de er små, og det er ikke bevart mange slike.
Nordens eldste kubbestol? thumb|left|Figurer fra 1200-1300-tallet på kapiélbånd i Källunge kirke på«Källunge kirke», gravgaver.no]</ref> Gotland. Den ene figuren har struthette og sitter med et dyr i hendene på det som likner en kubbestol.]] På en samlerferd i Telemark i 1875, kjøpte Artur HazeliusArtur Hazelius (1833 – 1901), grunnelegger av Nordiska museet i Stockholm en kubbestolNordiska museet NM. nr. 7579 på husmannsplassen Kasin under gården Kleppen i Sauland. Den har gått for å være den eldste bevarte kubbestolen i Norden. Stolen er dekorert med treskjæring i høyt relieff. Den har 5 kattelignende dyr med føtter som griper i hverandre. På stolryggen finner vi årstallet 1571, men dekoren kan tyde på at stollen er langt eldre. Den svenske forskeren Sune Lindquist har trukket paralleller mellom denne ornamentikken og utskjæring i Osebergfunnet, og daterte stolen til omkring 800 e.Kr.Lindquist (1929) I 1970-årene ble treverket i stolen datert i Sverige ved hjelp av en C14-analyse. Basert på denne analysen av radioaktivt karboninnhold i treverket, ble stolen datert til omkring 1460 med en usikkerhetsfaktor på 160 år til begge sider. Dermed kan stolen tidligst være laget omkring 1300, men analysen åpner også for at stolen kan være skåret så sent at innskriften 1571 kan være en riktig datering.
I taket fra Ål stavkirke i Hallingdal finner vi en billedframstilling av en kubbestol fra middelalderen. Her sitter Eva i en kubbestol og spinner med håndtein, mens Adam arbeider på åkeren. Dette taket er malt omkring 1300. Formen på denne stolen kjenner vi igjen i flere bevarte kubbestoler fra Hallingdal. Denne typen har holdt seg lenge og er laget både på 1600- og 1700-tallet. De har en skåret vulst eller et bånd rundt foten. På illustrasjonen fra Ål-taket ser vi at båndet kan være formet som et kraftig, snodd tau. Dette båndet rundt foten blir brukt som dekor langt opp i nyere tid, men utover på 1700- og 1800-tallet blir båndet gjerne flatere, og det får en knekk på sidene. På de norske kubbestolene er dette båndet et rent dekorativt element, men lignende stoler av siv kan ha hatt et slikt bånd for å forsterke stolen. Det er igjen et indisium på at formen på de norske stolene er påvirket av forbilder fra sørligere egner, der de laget lignende stoltyper av andre materialer.
Hvem fikk sitte i kubbestolen? {| |thumb|left|upright|Theodor Kittelsens datter Ingrid (1890-1961) i kubbestol. De fleste kubbestolene er enkle i utførelsen, men kan være vakkert dekorert med malte eller skårne motiver, initialer, årstall og/eller innskrifter. Det antas at kubbestoler var beregnet på folk med en viss rang.Holmqvist (1981) sp. 291. Fra vikingtiden er det funnet små kubbestoler av sølv, båret som amuletter eller smykker, funnet blant annet i en kvinnegrav ved Fyrkat ringborg i Danmark,Foto av kubbestol fra Fyrkat i Danmark, en miniatyr av sølv antatt å være en volves grav.<ref>[https://natmus.dk/historisk-viden/danmark/oldtid-indtil-aar-1050/vikingetiden-800-1050/tro-og-magi-doed-og-ritual/en-voelve-fra-fyrkat/ Volven fra Fyrkat, natmus.dk
Folketro knyttes til bruk av stolen. Historisk museum har åtte kubbestoler - fem av disse fra Telemark - med mennesketenner slått inn i seteranden, ned i eksisterende sprekker i treverket, eller i en liten grop skåret med kniv.«Kubbestol med tenner i setet», UiB Tannfelling er en avgjørende opplevelse som også i våre dager kan utløse seremoniell oppmerksomhet (tannfeen).
Troels Troels-Lund skrev at i Danmark stod det kubbestoler i 1500-tallets velstående borgerhjem, og Nationalmuseet i København har en kubbestol som har tilhørt astronomen Tyge Brahe (1546–1601).Lund (1903) bd. 2 s. 152.
Sigurd Erixon forteller fra Sverige at kubbestolen der kunne kalles gubbestol«Gubbestol», digitaltmuseum.se]</ref> eller karlstol. Disse navnene tyder på av kubbestolen gjorde tjeneste som husbondens plass, og skal ha stått for enden av langbordet. Fra Norge kjenner vi ingen slik tradisjon. Her hadde også husbonden sin plass i høysetet for enden av langbordet, men veggbenken i høysetet ble ikke byttet ut med en kubbestol.
Ved et skifte i familien Biørn i Kragerø i 1787 nevnes to blåmalte kubbestoler. De sto i bygården, men det er ikke nevnt nærmere plassering.Hopstock (1975) s. 36. I Norge har nok kubbestolen først og fremst hørt hjemme i bondestuene før dragestil og bonderomantikk fikk innpass i borgerhjem på slutten av 1800-tallet.
Drammens museum har en kubbestol fra Ål i Hallingdal med følgende innskrift: Sid Trug og Sov du gamle mand min Stol av Rønne Tre («av rognetre») dig holde kan. Engebret Haagen Sen Storlien den 4de October 1836. Ifølge innskriften laget for en gammel mann og malt i 1836, men selve stolen er trolig laget en gang på 1700-tallet. Formen ligner på stolen som er malt i Ål-taket, og plassert ved lyset og varmen fra åren eller peisen har nok kubbestolen vært et godt sted å sitte.
I middelalderen var kubbestolen kanskje den eneste stoltypen som fantes i bondestuene. Den sto trolig ved åren eller senga, som i Åmlistua<ref>[https://norskfolkemuseum.no/amlidstua «Åmlistua», norskfolkemuseum.no fra Valle i Setesdal. Da bondestuene fikk peis på 1600- og 1700-tallet, ble kubbestolen flyttet dit, bort til varmen.
Til hjelp mot tannpine I mange kubbestoler fra Telemark finner vi en rad med innslåtte tenner rundt setet. For å bli kvitt – eller for å forebygge tannpine kunne folk slå melketenner eller syke tenner inn i stolen. De trodde da at tannpinen ville sette seg fast i stolen istedenfor å gå over i de andre tennene. Denne skikken fikk Artur Hazelius også høre om på sin samlerferd i Telemark i 1875. Han kjøpte da en kubbestol med innslåtte tenner på en gård i Gransherad. Selgeren opplyste da at den siste av tennene var innslått ca 20 år tidligere, og at både hans mor og hans far hadde vært nøye på at denne skikken ble fulgt.
Kubbestoler og styrkeløft Noen store og tunge kubbestoler kunne brukes av folk som ville vise at de kunne utføre et skikkelig karsløft, og om en kubbestol fra Gulsvik i Hallingdal, fortalte selgeren i 1890 at stolen hadde bitemerkeretter at hans bestefar flere ganger hadde vist at han kunne løfte den med tennene.
Litteratur thumb|Rosemaling av norsk bygdekunst i Valdres i 1966. Kubbestoler og annet tradisjonelt og folkekunstinspirert interiør har i perioder vært populær som bruks- og pyntegjenstander og som suvenirer. Anker, Peter (1968): Norske møbler i fortid og nåtid. Oslo. Fett, Harry (1907): Bænk og stol i Norge I og II. Norsk Folkemuseums særudstilling nr. 4. Christiania. Gjerdi, Trond (1976): Møbler i Norge. Oslo. Holmqvist, Wilhelm (1981): Högsäte. Artikkel i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. 2. opplag, bd.7, sp. 290-292. Oslo. Hopstock, Carsten (1975): Søndre Kalstad og kragerø-slekten Biørn i byen og på landet. Kragerø. Lindquist, S. og E. Hult de Geer(1929): Kubbestolen från Sauland. Artikkel i Fataburen 1929, s. 99ff. Stockholm Lund, Troels (1903): Dagligt liv i norden i det 16de aarhundrede. København. Stigum, Hilmar (1981): Kubbestol. Artikkel i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. 2. opplag, bd.9, sp. 503. Oslo. Østby, Jon Birger (1989, 1): Kubbestolen – et norsk møbel med fremmede aner. Artikkel i Vi ser på kunst. nr 3 1989, s. 8-10. Oslo. Østby, Jon Birger (1989, 2): Kubbestol, the Chair You Can Sink Your Teeth Into. Artikkel i The Sons of Norway Viking. Vol. 86 No 7, s. 6-8. Minneapolis. Østby, Jon Birger (1993): Kubbestolen fra Stokke kirke. Artikkel i På nordmanns vis. Norsk Folkemuseum gjennom 100 år. s.98-99. Oslo
Referanser
Eksterne lenker
Se kubbestoler i DigitaltMuseum Video av kubbestol-produkusjon
Kategori:Folkekunst Kategori:Stoler