Ukraina er et land i Øst-Europa. Det grenser til Russland i øst, Belarus (Hviterussland) i nord, Polen, Slovakia og Ungarn i vest, Romania, Moldova (samt utbryterregionen Transnistria) i sørvest. I sør har landet kystlinje til Svartehavet og Azovhavet. Kyiv er hovedstad og landets største by. Ukraina er i areal Europas nest største land, etter Russland. Da er de russiskkontrollerte områdene Krim og det østlige Donbassområdet medregnet.
Landets historie begynner med østslaverne. Fra 800-tallet og frem til 1100-tallet utgjorde store deler av dagens Ukraina Kievriket, og dermed senter for den middelalderske, varjagdominerte østslaviske sivilisasjonen.
Gjennom århundrene har området vært underlagt ulike herskere, inkludert Polen og Russland. Etter første verdenskrig ble det gjort forsøk på å etablere en uavhengig ukrainsk stat. I 1991 fikk Ukraina selvstendighet.
Fra det 14. århundre ble det som er Ukraina idag delt mellom flere ulike regionale makter. En stor del av området var de facto under kosakkstyre, en periode som ble kalt Hetmansjtsjyna og varte fra 1648 til 1781. Hetmansjtsjyna-styret var underlagt Romanov-imperiet, men med autonome rettigheter for kosakkstyret. Ved slutten av Hetmansjtsjyna ble autonomien avskaffet. Størstedelen av landområdet ble fullt integrert i det russiske imperiet på 1800-tallet.
Etter en kaotisk periode med mye indre stridighet og kamp om selvstendighet etter første verdenskrig, ble det som er Ukraina idag i 1922 en av republikkene som grunnla Sovjetunionen. Sovjetrepublikkens areal ble etter andre verdenskrig betydelig utvidet i vest med områder som tidligere tilhørte Polen, og i 1945 var Ukrainske SSR med på å stifte De forente nasjoner. Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, vedtok landets parlament 24. august samme år en uavhengighetserklæring som selvstendig republikk. Datoen er Ukrainas uavhengighetsdag. Erklæringen ble bekreftet ved en folkeavstemning i desember. Landet begynte så på en overgang til markedsøkonomi, hvilket resulterte i åtte år med resesjon – landets økonomi var i 2014 svakere enn i tiden rett etter Sovjetunionens oppløsning i 1992.
Ukrainas historie er preget av forholdet til Polen og Russland, og har til dels overlappende historie med disse statene. På grunn av lang felles historie og språklig/kulturell nærhet har Ukraina – fra et russisk perspektiv – en særstilling blant Russlands naboland. I det nasjonalistiske Vest-Ukraina har det etter oppløsningen av Sovjetunionen vært ønske om samarbeid vestover med EU, mens industriområdene i øst sies å se på samarbeid med Russland som det naturlige.
Ukraina ble 24. februar 2022 invadert av Russland.
Etymologi Navnet Ukraina ble til ved at den slaviske preposisjonen в/у (v/u: «i»/«på») og toponymet krajina, («land», moderne ukrainsk країна), av fellesslavisk *krajь («grense», moderne ukrainsk край), ble reanalysert til én enhet, men den nøyaktige betydningen av ordet har flere tolkninger.
I østslavisk (og polsk) fikk ordet ukráina (gammaløstslavisk ѹкра́ина) den generelle betydningen «(steppe)grenseland» og ble også brukt om områder langt unna det moderne Ukraina. Det forekommer for første gang i 1187 (i Nestorkrøniken), der det viser til et område mellom Kievriket og Den pontisk-kaspiske steppen. Fram mot 1700-tallet blir det ikke brukt som navn på en region med klare grenser og ikke nødvendigvis om det som utgjør den moderne staten Ukraina, men i middelalderen ble Ukraina spesielt brukt om områdene rundt Kyiv.
Befolkningen i Kyiv-området fikk etter hvert betegnelsen «lillerussere», for å skjelne dem fra befolkningen i Moskva-området («storrussere»). Etter at Ukraina kom under russisk kontroll gikk ordet Ukraina ut av bruk, til fordel for betegnelsen Lillerussland (Malorossija). Ukraina gjennomgikk en nasjonal oppvåkning i andre halvdel av 1800-tallet der Ukraina ble tatt i bruk igjen, og ved inngangen til 1900-tallet var Ukraina igjen den vanlige benevnelsen. Begrepet omfattet da omtrent det som er dagens ukrainske stat, med unntak av Krim.
Det tradisjonelt rådende synet er at Ukraina betyr nettopp «grenseland» eller «utkant», både i russiske og ukrainske kilder. Det ligger implisitt i denne tolkningen at navnet er et eksonym og kritikere mener at det i stor grad gjenspeilet Det russiske imperiets syn på Ukrainas sted. Bruket av preposisjonen на (na, «på») sammen med landsnavnet i russisk språk i Russland støtter oppunder denne forståelsen. Det gjør også den tidligere engelske tradisjonen for å bruke en artikkel sammen med navnet (The Ukraine), som med substantiv som ikke er egennavn, men dette har falt ut av bruk etter hvert etter ønske fra Ukraina.
Et annet syn, særlig blant ukrainske språkvitere, er at Ukraina bare betyr «(inn)land» eller «område». Dette synet er i mindretall, men økende. På ukrainsk og i russisk språk slik det er brukt i Ukraina, brukes preposisjonen в (v, «i») til landsnavnet, som bygger oppunder denne tolkningen av det.
Den ukrainske språkviteren Hryhorij Pivtorak argumenterte i 2001 for at det er en betydningsforskjell mellom begrepene ukrajina (україна) og okrajina (окраїна), der det førstnevnte etter hans syn betyr «landområde» og det sistnevnte «grenseland» (med et annet førsteledd, preposisjonen о). Pivtorak hevder at kosakkene i Saporosje brukte navnet Ukrajina om sitt eget landområde og at sammenblandingen med Okrajina er et påfunn fra Det russiske keiserdømmet for bevisst å feilforklare betydningen av navnet som «på utkanten (av Russland)». I samme bok går han i rette med det russiske bruket av preposisjonen на (na).
Navnet blir med latinske bokstaver også skrevet Ukraijna, i tråd med retningslinjene til Språkrådet for transkripsjon fra ukrainsk til norsk. Språkrådet fremmer likevel skrivemåten Ukraina, uten -j-, som et unntak fra disse.
Geografi
thumb|Hoverla ( moh.) er Ukrainas høyeste punkt.. thumb|Bakkelandskap ved Kremenets i den nordlige delen av det podolske platå. Ukraina er Europas største land etter Russland. (Hele Frankrike er større, mens den europeiske delen av Frankrike er mindre.) Ukraina har et areal på km², og en kystlinje på 2782 km.
Landets fem hoveddeler er:
Vest-Ukraina (med sentrum i Lviv) det sentrale Ukraina omkring hovedstaden Kyiv Øst-Ukraina (med tyngdepunkt i den store industribyen Kharkiv) Krim Sør-Ukraina (med sentrum i Odesa).
Disse regionene har svært ulik historisk bakgrunn; for eksempel ble Vest-Ukraina sovjetisk etter andre verdenskrig. Øst- og Sør-Ukraina er mest preget av russisk og sovjetisk fortid og områdene er sterkt industrialisert. Dette er de tettest befolkede områdene.
Ukraina har rundt 420 byer. På 1800-tallet var Odesa en av Russlands viktigste byer, og en viktig havneby med trafikk fra hele verden. Odessa og St. Petersburg var Tsar-Russlands mest internasjonale byer. Odessa er også det selvstendige Ukrainas viktigste havneby.
Det østlige Ukraina har kulturelt og demografisk mye til felles med Russland. Det vestlige Ukraina minner mer om Sentral-Europa. De historiske områdene Volhynia og Øst-Galicja var i lange perioder innlemmet i Litauen og Polen. Galicja tilhørte senere Østerrike-Ungarn. Hovedstaden Kyiv er landets senter for industri, utdanning og kultur. Kharkov er nest største by, og ligger langt øst nær grensen til Russland.
I sovjettiden ble nesten 50 % av Ukrainas areal brukt til korndyrking. Det har vært vanlig at hvert gårdsbruk har drevet med både åkerbruk og husdyrhold. I det relativt kjølige og fuktige nordvestre området er poteter, fôrvekster og meieriprodukter mer utbredt.
Landskap og natur Landskapet i Ukraina består hovedsakelig (omkring 75 % av arealet) av fruktbare sletter eller stepper, samt høysletter. Slettelandet er fruktbart med svartjord der det dyrkes store mengder hvete og annet korn (og ble derfor kalt Sovjetunionens kornkammer), sukker, grønnsaker og frukt. Gjennom slettene renner elver som blant annet Dnipro, Dnestr og Søndre Buh. Alle disse renner ut i Svartehavet eller det mindre Azovhavet. Dnipro (Dnepr) renner gjennom den sentrale delen av landet. I den nordlige delen av slettelandet er det sumper og skogomkransede innsjøer. Belarus nord for grensen er særlig preget av myrer og innsjøer. I sørvest danner Donau-deltaet grensen mot Romania. Det podolske platå (eller podolske høyland) er et moderat høydedrag (rundt 200–300 meter over havet) som strekker seg fra Lviv sørøstover langs Dnestrs østre bredd; platået er for en stor del flatt og gjennomskåret av noen dype elvedaler knyttet til vassdragene Dnestr og Søndre Buh. Nord for platået ligger Pripjatmyrene (dels i Ukraina og dels i Belarus) som er lite egnet for bosetning og jordbruk; Pripjatmyrene inngår i Polesie-regionen. I sørvest har Ukraina en del av Karpatene (området også kjent som Karpato-Rutenia) som skiller Podolsk-platået fra den ungarske sletten.
Mesteparten av landet ligger mindre enn 400 meter over havet, og store deler er under 200 meter høyt. Landets eneste fjellområder er Karpatene i vest, der man finner Ukrainas høyeste fjell Hoverla (2061 moh.), og Krimfjellene på Krim-halvøya helt sør i landet. De høyere delene av Karpatene er dekket av barskog. Ved Svartehavet består landskapet for en stor del av en tørr og treløs slette. Steppen er for en stor del dyrket og brukt som åker, mens noen av de tørreste områdene har forblitt naturlig gressland.
Oppdemming av Dnipro har skapt store innsjøer. Halvøya Krim er knyttet til fastlandet med et 8 kilometer bredt eid. Kertsjstredet forbinder Azovhavet med Svartehavet.
Klima Ukraina har hovedsakelig et temperert kontinentalt klima.. Vintertemperaturene varierer fra kjølig langs kysten av Svartehavet til kaldt i innlandet. Generelt er det høye sommertemperaturer i landet. Middeltemperaturen i januar ligger stort sett under frysepunktet med -2 °C i sørvest og med -8 °C i nordøst, og nord i landet kan snøen ligge i tre måneder. I juli er middeltemperaturen 20 °C til 23 °C. På den sørlige kysten av Krim ved Svartehavet er klimaet mer likt det man finner i kystområdene i Middelhavet, og dette er et populært feriemål. I Jalta er januartemperaturen i gjennomsnitt 4 °C.
Det kommer mest nedbør i vest og nord, og mindre i øst og sørøst. På Krim og ved Asovsjøen faller det rundt 400 millimeter nedbør årlig, mens det på Podolsk-høydene faller rundt 600 millimeter. Det er moderat nedbør og stor fordampning på slettelandet slik at næringsstoffene i jordene ikke så lett vaskes ut. Tørke er et problem særlig ved østavind i østlige deler av landet.
Grenser Ukrainas landegrenser følger i liten grad klare naturgitte skillelinjer bortsett fra langs Svartehavskysten. Landets kjerneområde er en steppe, et skogløst sletteland, og det ukrainske flatlandet inngår i en stor steppe som strekker seg fra den ungarske pusztaen til Sibir. Nær Dnestr grenser Ukraina til den ikke anerkjente republikken Transnistria (som tilhører Moldova på andre siden av Dnestr). Moldova ligger på samme slette som Ukraina.
Demografi Befolkningsutvikling Folketallet i Ukraina var i 2021 ca. 41,6 millioner. I 1940 var folketallet i den sovjetiske delrepublikken Ukraina på 41 millioner, i 1970 på 47 millioner, i 1985 50,8 millioner, i 1990 på 51,8 millioner og i 2000 på 49,7 millioner.
Kilder:1897Folketelling 1897 (russisk);1970 hos webgeo.ru; 1979 hos webgeo.ru
Av befolkningen bodde 69,3 % i byene og 30,4 % på landsbygda. Områdene i øst og sørøst av Ukraina har omfattende industri, og utgjør også de mest befolkede områdene. De sterkt industrialiserte områdene i Donbass er Ukrainas klart mest folkerike med fylkene Dnipropetrovsk, Luhansk og Donetsk.
Folkegrupper