Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Sanskrit er et arkaisk språk. Dateringen av språkets alder, henger sammen med dateringen av de eldste vediske skriftene. De eldste delene av Rigveda er i så måte datert til mellom 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. En nøyaktig datering er vanskelig, fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet.
Sanskrit er et klassisk kulturspråk og et liturgisk språk. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur. Hinduismens, deler av jainismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Gjennom buddhismens utbredelse ble sanskrit utbredt til Bakindia, de indiske øyer og Sentral-Asia, og ble et lingua franca for lærde, med en rolle som kan sammenlignes med latin i Europa.
Sanskrit deles inn i to tidsepoker, vedisk sanskrit fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. og klassisk sanskrit fra 500 f.Kr. og fremover. I den vediske perioden snakker man videre om fem ulike tidsperioder eller dialekter. Klassisk sanskrit inndeles i fire dialekter. I tillegg benyttet den buddhistiske retningen mahāsāṃghika en egen sjargong kalt buddhistisk hybrid sanskrit fra det første århundre e.Kr. og fremover.
Sanskrit har hatt stor betydning for sammenlignende lingvistikk, og for utviklingen av moderne språkvitenskap overhodet. Mange moderne indiske språk nedstammer fra sanskrit. Ord med opphav i sanskrit utgjør omkring 50 % av vokabularet i moderne indoariske språk. Hindi og bengali bruker fortsatt sanskrit i nydannelse av ord.
Sanskrit ble i 2010 et av 22 offisielt anerkjente språkene i India,Indias grunnlov, del 17, kapittel 1, Unionens offisielle språk, artiklene 344(1) og 345 og et av Indias seks offisielle klassiske språk. Det er et offisielt språk i delstaten Uttarakhand,Staff reporter: Sanskrit to be promoted with priority: Nishank, Garhwal Post, Uttarakhand's leading English daily, 28. desember 2009Anupam Trivedi: Sanskrit is second official language in Uttarakhand , Hindustan Times, 19. januar 2010 som har lovfestet skilting av stedsnavn, navn på regjeringens departementer og navn på embedsmenn på sanskrit, i et forsøk på å popularisere språket.PTI: Uttarakhand to display signboards in Sanskrit, Silicon India, 5. september 2010
Etymologi thumb|Ordet saṃskṛtaṃ i devanagariskriften Sanskrit er idag navnet på et spesifikt språk innenfor den indoariske språkgruppen. Opprinnelig var det et sosiolingvistisk begrep og navnet på en dannet, kultivert og lærd tale. Det var en markør for sosial klasse. Det var en tale som stod i kontrast til dagligtalen blant folk flest, den såkalte prākrit som betyr «naturlig», «ordinær», eller «ikke kunstig», av roten prākṛta-. Sanskrit var «det kultiverte språket» som ble benyttet av de lærde i det gamle India til å skrive filosofiske eller vitenskapelige avhandlinger. Det ble også benyttet som liturgisk språk; det er noen ganger kalt dēva-bhāṣā, «det hellige språket» eller «språket til dēvaene (halvgudene eller englene)».
Ordet saṃskṛta- er et verbalsubstantiv som kan oversettes med «å sette sammen», «formet på en fullendt måte», «raffinert» eller «dyktig utformet».spokensanskrit.de dictionary, søkeordene संस्कृत eller samskRta Det er avledet av roten saṃ(s)kar-, «å sette sammen», «arrangere», «forberede»,Monier-Williams, 1898, side 1120 hvor sam- betyr «sammen» (liksom det norske ordet sam- og samme) og (s)kar- betyr «å gjøre», «å lage». En fri oversettelse kan også være «grammatisk korrekt».
Denne betydningen kan selvsagt bare eksistere i avgrensede sosiale og kulturelle forhold. Saṃskṛta- gir nemlig bare mening i kontrast til prākrit, de «ordinære» eller «ikke-kunstige» språkene, og prākrit er en svært upresis benevnelse. For det første har sanskrit selv sin opprinnelse i dagligtale. For det andre omfatter «dagligtalen» mange ulike språk som fortjener å presiseres, deriblant pali og gāndhārī. Noen «prākriter» klassifiseres som middelindoariske språk, for å skille dem fra moderne «prākriter» som for eksempel hindustani, oriya, bengali og panjabi.
Indoeuropeisk språk
thumb| Sanskrit er en del av den indoariske språkfamilien. Disse språkene er indoeuropeiske, og har dermed felles utspring med de moderne indoeuropeiske språk og naturligvis de klassiske språkene latin og gammel gresk.
Studiet av sanskrit i den vestlige verden begynte på 1600-tallet.Sastri 1987, side 1 I 1651 ble diktsamlingen Śatakatraya («de tre århundrer»), av den indiske poeten Bhartṛhari fra det 5. århundre, oversatt til portugisisk. Studiene av sanskrit som ble gjennomført av språkforskerne Heinrich Roth (1620–1668) og Johann Ernst Hanxleden (1681–1731), ble av William Jones ansett som milepæler i oppdagelsen av den indoeuropeiske språkfamilien, og dermed også for grunnleggelsen av hele den moderne sammenlignende lingvistikk. I 1786 publiserte William Jones verket The Sanscrit Language hvor han hevdet at sanskrit, klassisk gresk og latin hadde et felles opphav, og at disse språkene videre var i slekt med gotisk, de keltiske språkene og persisk.
Den 2. februar 1786 holdt William Jones en tale for The Asiatic Society i Calcutta, hvor han uttrykte følgende:
Slektskapet blir åpenbart når man sammenligner vokabularet i sanskrit, gresk, latin og gotisk, britisk, gammel walisisk. Nedenfor ser man en oversikt over likhetstrekk i tallordene 1-9 i de ulike språkene. thumb| DevanagariArabiske tall Sanskrit Latin Gresk GotiskNumbers in Gothic (gutiska), www.omniglot.com, 3. august 2018 BritiskNumbers in Old Celtic languages, www.omniglot.com, Numbers in Old Celtic Languages, 3. august 2018 Gammel Walisisk१ 1 éka (एक) unus hen áins oinos un२ 2 dvi (द्वि) duo dyo twái dau dou३ 3 tīn (तीन) /trayas tres tria þrija tristri४ 4 catúr (चतुर्) quattuor tettara fidwōr petwarpetguar५ 5 pañca (पञ्च) quinque pente fimf pempepumpe६ 6 ṣáṣ (षष्) sex hex saíhs swexs chwech ७ 7 saptá (सप्त) septem hepta sibun sextan saith ८ 8 aṣṭá (अष्ट) octo okto ahtáu oxta oith९ 9 náva (नव) novem ennea niun nowan naw
Sanskritordet śūnya (शून्य, numerisk ०) er ikke direkte beslektet med latin og gresk. Det ble oversatt til arabisk som sifr (صفر), «ingenting». Fra arabisk kom det inn i latin som lånordet zefirum, og derifra inn i mange europeiske språk, som for eksempel fransk zéro, engelsk zero og norsk «siffer».
Andre eksempler er ordene for mor og far: mātṛ og pitṛ på sanskrit; mater og pater på latin og gammelgresk (μητηρ, πατηρ). Bror på sanskrit er bhratar (latin: frater, gresk: phrater), sønn er sunus, slange er sarpá (latin: serpens), konge er rājā (latin: regens), guder er deva (latin: divus, opphav til engelsk divine), okse på sanskrit er ukšan, og slik kunne William Jones finne flere tusen paralleller. Det klare og alderdommelige formsystemet til sanskrit gjorde det mulig å sammenligne andre grammatiske likheter mellom de tre språkene, og gjennom arbeidet til den sveitsiske forskeren Ferdinand de Saussure spilte dette en viktig rolle for utviklingen av språkvitenskapen. thumb| Den felles grammatiske grunnstruktur er påfallende: Det er tre kjønn, språket har kasus, tempora og modi. På sanskrit brukes alle de opprinnelig åtte indoeuropeiske kasus: nominativ, vokativ, akkusativ, instrumentalis, dativ, ablativ, genitiv og lokativ. I tillegg til singularis og pluralis (entall, flertall) har sanskrit også dualis (totall, som når to personer gjør noe).
Sammenligninger av deklinasjonen av substantiver gjorde det mulig for Ferdinand de Saussure å påvise distinkte særpreg i de tre språkene. Der hvor sanskrit hadde en s mellom vokalene, hadde latin en r, mens gresk ikke hadde noen konsontant. Det latinske substantiv genus viser ved sammenligning med gresk og sanskrit følgende:Culler 1976, kapittel 3: The Place of Saussure's Theories, side 72-73
Språk Nominativ Akkusativ Ablativ Nominativ AkkusativSingular Plural Latin genus generis genere genera generum Gresk génos géneos génei génea géneōn Sanskrit ģanas ģanasas ģanasi ģanassu ģanasām
Den sofistikerte sanskrit-analysen av den indiske forfatteren Pāņini fra 5. århundre, og av andre gammelindiske grammatikere, lå til grunn for flere moderne sanskritgrammatikker. Dette gjelder den som professor William Dwight Whitney (1827–1894) ved Yale University publiserte i 1879, og grammatikken av Jacob Wackernagel (1853–1938) ved universitetet i Basel, som ble publisert i årene 1896–1954. En tredje betydningsfull sanskrit-grammatikk ble utgitt av den tyske indologen Otto von Böhtlingk (1815–1904) i samarbeid med grunnleggeren av vedisk filologi, Rudolph von Roth (1821–1895), ved universitetet i St. Petersburg i årene 1855–1875.
Indoarierne
thumb|305px|Indoeuropeiske språk inndeles i kentumspråk (blå) og satemspråk (rød) De nærmeste slektningene til sanskrit er de andre indoariske språkene i India og tilgrensende områder. Ut over dette er det de gamle iranske språkene gammelpersisk og avestisk som ligger nærmest. Sammen utgjør de indoariske og de iranske språkene en større språkgruppe kalt de indoiranske språk.
Som medlemmer av den indoeuropeiske språkfamilien stammer de indoariske språkene fra et antatt indoeuropeisk urspråk, som kan antas å ha blitt talt omkring 4000 f.Kr., på steppene i det som i dag er sørlige Russland. Fra den urindoeuropeiske befolkninga delte det seg en nomadisk folkegruppe som brukte benevnelsen «arier» (ārya, «edel») om seg selv,I sammenlignende språkvitenskap brukes ordet arisk om språk i den indoiranske språkgruppen, og noen ganger bare om de indiske språkene (indoariske språk) i denne gruppen. Denne bruken av ordet er ikke knyttet til rasistiske og nazistiske teorier om den «ariske rase». og som talte et forstadium til de indoiranske språkene. Etter å ha oppholdt seg en tid i Baktria, delte de seg omkring 2000 f.Kr. i en iransk og en indoarisk gren.Masica: The Indo-Aryan Languages, s. 36 Iranerne slo seg ned i det som i dag er nordlige og vestlige Iran 2000–1500 f.Kr. Indoarierne innvandra i flere bølger til den indiske halvøya, antageligvis rundt 1500 f.Kr.Masica: The Indo-Aryan Languages, s. 37 Kontakter mellom India og nordvest forklarer hvorfor både sanskrit, iranske språk, slavisk og det litauiske språk er satemspråk, mens de europeiske indoeuropeiske språkene i vest er kentumspråk. Det forklarer også finsk-ugriske ord i det indoiranske vokabular,Masica, 1991, side 38 og de rekonstruerte urindoeuropeiske ordene for flora og fauna.
De eldste kjente tekstene på sanskrit ble overleverte muntlig fra rundt 1500 f.Kr., før de ble nedskrevet rundt 500 f.Kr. De eldste bevarte indoariske tekstene er likevel ikke fra India, men fra Anatolia, hvor det eksisterte et indoarisk superstrat i det hurrittiske Mitanniriket i nordlige Mesopotamia og nordøstlige Syria. Der fantes det fra 1500 til 1200-tallet f.Kr. en herskende klasse som bar entydig indoariske navn og dyrka guder som Indra. I en lærebok i hesteskjøtsel, som mitannieren Kikkuli forfatta på 1400-tallet f.Kr. på hettitisk, finnes enkelte indoariske fagbegreper.Jules Bloch: Indo-Aryan. From the Vedas to modern times. , Paris 1965, s. 11 Disse tidlige indoariske sporene i vestlige Asia forsvant sporløst etter Mitannirikets undergang.
thumb|350px|Slaget ved Kurukshetra kan ha vært en intern krig mellom ulike ariske grupper. Illustrasjon fra Indias nasjonalepos Mahabharata.