miniatyr|Nameless Tower i Trangomassivet miniatyr|Gross Grünhorn Erhard Loretan (født 28. april 1959 i Bulle, Kantonen Fribourg; død 28. april 2011 i Fieschertal) var en sveitsisk høyfjellsklatrer. I 1995 ble han den andre fjellklatrer som besteg klodens alle 14 åttetusenmetere uten kunstig oksygentilførsel (den første var Reinhold Messner), og den tredje som besteg alle åttetusenmetre i det hele (nr to var Jerzy Kukuczka som hadde med oksygen på Mount Everest). Loretan hadde diplomeksamen som kunstsnekker.
Karriere Loretan vokste opp i Crésuz i Freiburger Voralpen og klatret som elleveåring sitt første fjell, det 848 meter høye Dent de Broc.Intervju med Erhard Loretan Neue Zürcher Zeitungs månedsmagasin NZZ Folio Allerede fire år senere foretok han sin første krevende klatretur; østegga på Doldenhorn (3645 m). Innen han var 18 år hadde Loretan gått en rekke svært krevende ruter, eksempelvis nordveggene på Westliche Zinne og Matterhorn, samt Peutereyegga på Mont Blanc og mange flere. I 1981 fikk han det sveitsiske fjellførerdiplomet.
Taktikken til Loretan var å foreta bestigningene så hurtig som mulig, og han unngikk derfor å bære med mer enn det aller mest nødvendige. Han ble svært kjent for en lynrask bestigning nesten i fall-linjen (diretissima-rute) i Mount Everests nordvegg: fra foten av Rongpu-breen og tilbake brukte han mindre enn 40 timer. På grunn av faren for snøskred klatret han og partneren hovedsakelig nattestid. De gikk uten telt, bare en spade til å grave seg ned med under bivuakkeringen. Oppstigningen gjorde de unna på under seks timer.
Det minimale proviantforrådet og utrustningen gjør at risikoen øker, men til gjengjeld innebærer hurtig klatring et kortere opphold i åttetusenmetrenes såkalte «dødssone».
I 1986 klatret Loretan og Wojciech Kurtyka en ny og svært vanskelig rute i Nameless Tower, den mest spektakulære tinden i Trangomassivet.
Loretans fjortende åttetusenmeter var verdens tredje høyeste fjell, Kanchenjunga (8586 moh). Under bestigningen utviklet det seg til et kappløp mellom Loretan og Benoît Chamoux som etter egen beregning også hadde besteget tretten åttetusenmetre. Mens Loretan ble det tredje menneske med fjorten åttetusemetre i sin klatrebok, omkom Chamoux omtrent 50 m under toppen.
28. april 2011, på sin 52. fødselsdag, forulykket Loretan etter et fall fra Grünhorn i Fieschertal. Hans 38 år gamle kvinnelige klient ble alvorlig skadet.«Erhard Loretan bei Absturz getötet» i: NZZ Online 29. april 2011 Grünhorn regnes ikke som spesielt farlig, men man antar at en av de to i taulaget mistet fotfestet og dro den andre med seg.«Bergführer Loretan bei Absturz getötet – Glänzende Karriere und private Tragik» i: Tages-Anzeiger 29. april 2011
Personlig tragedie Loretan påførte i desember 2001 sin syv måneder gamle sønn et dødelig shaken baby syndrom etter at barnet hadde skreket i lengre tid. I 2003 ble han idømt fire måneders betinget fengsel for uaktsomt drap.fahrlässiger TötungWalliser Nachrichten i februar 2003 (søk etter "11.02.2003 Bulle:") For bidra til å øke bevisstheten om faren ved å riste spedbarn, gav han tillatelse til at navnet hans ble publisert i forbindelse med saken. I retten sa han: «Straffen dere idømmer meg er ingenting mot hva jeg må bære med meg til mine dagers ende.»«Die Strafe, die Sie mir auferlegen, ist kein Vergleich zu dem, was ich bis zum Ende meiner Tage mit mir trage.»
Alpine prestasjoner 1980: Pallcaraju 1980: Ranrapalca 1980: Caras 1980: Artesonraju 1980: Nevado Huascarán 10. juni 1982: Nanga Parbat 16. juni 1983: Gasherbrum II 23. juni 1983: Hidden Peak 30. juni 1983: Broad Peak, og dermed tre åttetusenmetre på 15 dager, sammen med Marcel Rüedi 30. april 1984: Manaslu, med Marcel Rüedi 24. oktober 1984: Annapurna (travers) 6. juli 1985: K2 8. desember 1985: Dhaulagiri 1985: Eigers nordvegg («mordveggen») 1986: 38 topper i Sveits på 19 dager, deriblant 30 firetusenmetre 30. august 1986: Mount Everest (40 timer fra base camp og tilbake) 1986: Cho Oyu (forsøk) 1987: omkom nesten i en ulykke i Berner Alpen 1988: Trango 1989: 13 nordvegger i Berner Alpen på 13 dager 1989: K2 (forsøk) 1990: Mount McKinley 21. september 1990: Cho Oyu 1990: Shishapangma over en ny rute, men uten å nå hovedtoppen 2. oktober 1991: Makalu 1992: K2 (forsøk) 1993: Kanchenjunga (forsøk) 1. oktober 1994: Lhotse 1994: Mont Epperly 29. april 1995: Shishapangma 5. oktober 1995: Kanchenjunga 1995: Mont Loretan? (navnløst fjell i Antarktis) 1997: Nanga Parbat (forsøk på Mazeno-Grat sammen med Wojciech Kurtyka) 2000: Nanga Parbat (forsøk på Mazeno-Grat med Jean Troillet) 2001: Kiting over Grønland 2002: Førstebestigning av Pumoris nordvegg 2002: Jannus nordvegg (forsøk), med Ueli Steck 2003: Jannus nordvegg (forsøk), med Ueli Steck
Publikasjoner Erhard Loretan og Jean Ammann: Den Bergen verfallen. Paulusverlag, Freiburg 1996, ISBN 3722803969. Preview i Google books
Referanser
Eksterne lenker Erhard Loretans webside. Arkiv fra 1. januar 2009 Intervju med Erhard Loretan i magasinet NZZ Folio Tod eines Gipfelstürmers i: Spiegel Online fra 29. april 2011
Kategori:Klatrere som har besteget Mount Everest Kategori:Sveitsiske fjellklatrere Kategori:Personer fra Fribourg Kategori:Fødsler i 1959 Kategori:Dødsfall i 2011