Cesare Pavese (1909–1950) var en italiensk forfatter, kritiker og oversetter. Pavese, Italo Calvino (1923–1985) og Elio Vittorini (1908–1966) ble ansett for å være nyrealismens ledende forfattere i Italia.
Liv og virke Bakgrunn Pavese tilbragte det meste av ungdomsårene i Torino, der han avla eksamen ved Liceo Massimo d’Azeglio. Ved lyceet møtte han Augusto Monti, hans lærer og tidligere venn. Ved denne kontakten kom han inn i antifascistiske kretser og ble kjent med blant annet Leone Ginzburg og Piero Gobetti. I Torino begynte han å studere litteraturhistorie i 1927.
Karriere Hans interesse for engelskspråklig litteraturhistorie trådte allerede frem i hans avhandling i 1930 om den amerikanske dikter Walt Whitman (1819-92) ved Universitetet i Torino. Han oversatte også flere viktige engelske verker til italiensk.
Han ble i 1935 arrestert og dømt for å være i besittelse av et brev fra en politisk fange. Han ble sendt til det sørlige Italia i åtte måneder, til Brancaleone i Calabria. Tilbake i Torino ble Pavese redaktør og skribent for venstre-forlaget Einaudi. Der arbeidet også Natalia Ginzburg.
Pavese bodde i Roma da han ble innkalt til militærtjeneste, men på grunn av sin astma tilbragte han seks måneder i et militærhospital. Da han vendte tilbake til Torino okkuperte tyske soldatene gatene, og de fleste av hans venner hadde stukket avsted for å kjempe som partisaner. Selv kjempet han ikke i motstandskampene der nord.
I 1945 ble han medlem av Italias kommunistiske parti og begynte å skrive for partiavisa.
De fleste av hans verker ble til i denne etterkrigstiden. Til tross for stor suksess som dikter og en vel tilrettelagt tilværelse i alt det ytre, gled han stadig dypere ned i melankolien, og manglet i stadig større grad kraft til å engasjere seg menneskelig og politisk. Ensomhet er hovedtemaet både i hans lyrikk og realistiske romaner. Han var ateist.Paloni, Piermassimo, Il giornalismo di Cesare Pavese, Landoni, 1977, p. 11. Giuseppe Molinari hevder imidlertid at en søken mot Gud kan finnes i hans skrifter.Molinari G.: «O tu, abbi pietà»: la ricerca religiosa di Cesare Pavese. Milano: Àncora, 2006.
Han vant Premio Strega i 1950 for La bella estate, som bestod av tre noveller: 'La tenda', skrevet i 1940, 'Il diavolo sulle colline'(1948) og 'Tra donne sole' (1949).
Han ble deprimert, blant annet som følge av den kalde krigen, og døde ved selvmord.
Bibliografi (utvalg) 1936: Lavorare stanca (diktsamling) 1940: La bella estate (den første av tre kortromaner som utgjør en trilogi) 1947: Dialoghi con Leucò (norsk: Samtaler mellom guder og slikt) 1948: La casa in collina (norsk: "Huset på høyden"; om motstandskampen) 1948: Il carcere; skrevet i 1939 1948: La bella estate II : Il diavolo sulla colline (kortroman) 1949: La bella estate III : Tra donne sole (kortroman) 1950: La luna e i falò - utgitt på norsk med tittelen Månen og bålene, oversatt av Tryggve Norum; temaet er motstandskampen 1952: Il mestiere di vivere - dagbok, utgitt posthumt
Filmatisering Paveses kortroman Tra donne sole fra 1949 ble filmatisert av regissøren Michelangelo Antonioni, som hadde premiere i 1955 med filmen Le amiche, norsk tittel: Venninnene.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Italienske forfattere Kategori:Medlemmer av den italienske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig Kategori:Personer fra Torino Kategori:Personer fra Cuneo