Presidentvalget i Frankrike 2012 ble avholdt 22. april (første omgang) og 6. mai 2012 (andre omgang). Sittende president Nicolas Sarkozy fra Union pour un mouvement populaire stilte til gjenvalg, men tapte mot hovedutfordreren François Hollande fra Sosialistpartiet, som dermed blir landets nye president.Målfrid Bordvik og Masha Dundic (6. mai 2012). Sarkozy erkjenner nederlaget. VG Nett

I meningsmålingene i månedene frem til valget lå Hollande lenge noen prosentpoeng foran Sarkozy, men i mars jevnet det seg ut og de to kandidatene hadde omtrent lik oppslutning i de siste ukene før valget. Hollande vant valgets første omgang med 28,6 % av stemmene, mens Nicolas Sarkozy fikk 27,1 % og ble utfordrer i andre omgang.

Blant fløypartiene gjorde venstreradikale Jean-Luc Mélenchon et dårlig valg, mens høyreradikale Marine Le Pen gjorde det beste valget i partiet Front nationals historie med en oppslutning på 18,12 %. I forkant av andre valgrunde ga Le Pen klar beskjed om at hun ikke ville gi sin støtte til noen av kandidatene, og kom til å stemme blankt.

I andre valgomgang den 6. mai stemte mellom 51,7 % på Hollande, mens 48,3 % stemte på Sarkozy.Le Monde. 16. juli 2012. «François Hollande est élu président de la République avec 51,9% des voix».

Kandidater og resultater

Sittende president Nicolas Sarkozy bekreftet først 15. februar 2012 at han stiller til gjenvalg som Union pour un mouvement populaires presidentkandidat, selv om dette på forhånd var ventet.«Sarkozy vil styre Frankrike gjennom stormen», Aftenposten 15. februar 2012, besøkt 17. februar 2012

Parti socialistes kandidat ved valget i 2007, Ségolène Royal, røk ut allerede i første runde av partiets nomineringsprosess, og François Hollande og Martine Aubry rykket frem som de mest aktuelle kandidatene for å stille som partiets presidentkandidat ved valget i 2012. François Hollande har tidligere ledet partiet i 11 år, og sitter som parlamentsmedlem valgt inn fra Corrèze. Aubry regnes for å ligge lenger til venstre i det politiske landskapet enn Hollande. Hun er mest kjent for å ha fått vedtatt loven om 35-timers arbeidsuke, kjent som «» (etter den franske tradisjonen med å navngi lover etter ministeren som innfører dem), som reduserte den normale arbeidsuken fra 39 til 35 timer. Interessen for hvem som skulle bli partiets kandidat har vært rekordstor i Frankrike, og skapte seerrekord for et politisk debattprogram. 17. oktober ble partiets primærvalg avholdt, der for første gang ikke bare partiets medlemmer, men alle franskmenn som betalte én euro og skrev under på at de sympatiserer med partiets verdier, kunne stemme. François Hollande vant valget med et knapt flertall.

I juli 2011 ble det klart at Eva Joly blir det franske miljøpartiet Europe écologie–Les verts' kandidat.

For å stille til valg må en kandidat samle signaturer fra minst fem hundre av de totalt over politikerne som er valgt inn i en eller annen politisk forsamling, lokalt, regionalt, nasjonalt eller i Europarådet. 19. mars var det klart at ti kandidater var kvalifisert til å stille til valget i 2012:Décision du 19 mars 2012 arrêtant la liste des candidats à l’élection présidentielle - Conseil Constitutionnel

+ Sammendrag av resultatene for det franske presidentvalget 2012Décision Liste candidats 2012 du 19 mars 2012 . Conseil constitutionnel: Journal officiel du 20 mars 2012, p. 5025Décision Déclaration premier tour présidentielle 2012 du 25 avril 2012 . Conseil constitutionnel: Journal officiel du 26 avril 2012, p. 7428Élection présidentielle 2012. Ministère de l'Intérieur, de l'Outre-mer, des Collectivités territoriales et de l'immigration Kandidat Parti 1. runde 2. runde Stemmer % Stemmer %François HollandeParti socialisteNicolas SarkozyUnion pour un mouvement populaireMarine Le PenFront nationalJean-Luc MélenchonFront de gauche (med PDG og PCF)François BayrouMouvement démocrateEva JolyEurope Écologie Les VertsNicolas Dupont-AignanDebout la RépubliquePhilippe PoutouNouveau Parti anticapitalisteNathalie ArthaudLutte ouvrièreJacques CheminadeSolidarité & Progrès Ugyldige eller blanke stemmer Totalt 100 100

Valgkampen

Valgkampen skulle egentlig begynt 20. mars, men 19. mars ble Frankrike rammet av en skytetragedie, der en mann skjøt og drepte en lærer og tre barn på den jødiske skolen Ozar Hatorah i Toulouse, og skadet flere. Dette førte til at flere politikere utsatte valgkampen.– Det var mye blod og folk skrek, NRK 19. mars 2012 Sittende president Sarkozy fremsto som en samlende leder oppi tragedien, og kom trolig styrket ut av saken.

Valgkampen har vært preget vel så mye av personlighet og lederstil som av politikk. Likevel er det klare politiske forskjeller mellom de to hovedmotstanderne, Nicolas Sarkozy og François Hollande. Hollande regnes for å være sentrumsorientert, og i valgkampen har han kalt seg «» for å signalisere at han vil bli en mer «normal president» enn Nicolas Sarkozy. Likevel har Hollande en sosialistisk retorikk, der han har talt for en styrking av velferdsstaten, og for å beskatte de rikeste kraftigere gjennom å innføre 75 prosent skatt på inntekter over en million euro (7,5 millioner kroner). Hollande har også foreslått å senke pensjonsalderen fra 62 til 60 år igjen, etter at den ble økt fra 60 til 62 år i Sarkozys presidentperiode, men kritikere mener dette bare er populistisk retorikk.

Sarkozy har på sin side erklært at han klart ligger på høyresiden i det politiske landskapet. Hvorvidt dette stemmer i forhold til politikken er imidlertid uklart, og Sarkozy regnes gjerne som en ideologisk uklar politiker.

+ Meningsmålinger i 2012 Kandidat Januar Februar Mars April Sarkozy 23–26 % 24–28 % 23–30 % 26–30 % Hollande 27–34 % 28–34 % 26–33 % 26-30 % Le Pen 15–20 % 14–20 % 13–18 % 13-16 % Mélenchon 6–9 % 7–10 % 8–15 % 13-17 % Bayrou 11–15 % 10–14 % 10–15 % 9-11 % Joly 2–4 % 2–4 % 1–5 % 1-3 % Dupont-Aignan 0–1 % 0–1 % 0–1,5 % 0-1 % Arthaud 0–1 % 0–1 % 0–1 % 0-1 % Poutou 0–1 % 0–1 % 0–1 % 0-1 % Cheminade – 0–1 % 0–1 % 0–1 %

Referanser

Eksterne lenker Innenriksdepartementets nettsted for presidentvalget

Kategori:Presidentvalg Kategori:Valg i Frankrike Frankrike Kategori:2012 i Frankrike