Liste over hoppbakker brukt i VM er en oversikt over arenaer som er blitt brukt i spesielt hopp og kombinert hopp under verdensmesterskapet på ski, nordiske grener. Listen inneholder også hoppbakkene som skal brukes under VM i Lahtis i 2017.
Vinter-OL gjaldt også som VM på ski til og med OL i Lake Placid i 1980 – se Liste over olympiske hoppbakker for anleggene som ble brukt under de mesterskapene. Verdensmesterskapene i årene 1925–1935 ble opprinnelig kalt FIS-renn; de ble gitt VM-status på FIS-kongressen i 1965.FIS: History (besøkt 29. oktober 2011)
Til og med VM i Lahtis i 1958 (og OL i Squaw Valley i 1960) ble bare én bakke brukt i spesielt hopp i OL. Spesielt hopp i stor- og normalbakke har stått på programmet siden VM i Zakopane i 1962. Kombinert hopp ble kun avviklet i normalbakke til og med VM i Ramsau i 1999. Kombinertrenn i stor bakke i VM ble først arrangert i Lahtis i 2001. Spesielt hopp for kvinner (kun normalbakke) sto første gang på VM-programmet i Liberec i 2009.
Hoppbakkene thumb|Hoppbakkene på Lugnet i Falun, juli 2007 thumb|Hoppbakkene i Granåsen i Trondheim, mars 2007.Foto: Even Thorbergsen thumb|Salpausselän hyppyrimäet i Lahti, juni 2006 thumb|Schattenbergschanze i Oberstdorf, desember 2006 thumb|upright|Ōkurayama-jampu-kyōgijō i Sapporo, februar 2007.Foto: Eckhard Pecher VMHoppbakkeK-punkt/(bakkest.)Ref.Status (2011) 1925 Janské Lázně Rübezahl-Sprungschanze K50 Skisprungschanzen-Archiv: Jánské Láznĕ (besøkt 29. oktober 2011) Revet. 1926 Lahtis Salpausselän hyppyrimäki Skisprungschanzen-Archiv: Lahti (besøkt 29. oktober 2011) Revet på 1970-tallet, erstattet av nye bakker til VM i 1978. 1927 Cortina d'Ampezzo Trampolino Franchetti K52 Skisprungschanzen-Archiv: Cortina d`Ampezzo (besøkt 29. oktober 2011)Den offisielle rapporten for vinter-OL 1956 (s. 137) Revet 1939, erstattet av ny bakke til VM i 1941. 1929 Zakopane Wielka Krokiew Skisprungschanzen-Archiv: Zakopane (Wielka Krokiew) (besøkt 29. oktober 2011) Årlig verdenscup. 1930 Oslo Holmenkollbakken Skisprungschanzen-Archiv: Oslo (Holmenkollen) (besøkt 29. oktober 2011) Årlig verdenscup. Siste større ombygging 2008-10. 1931 Oberhof Thüringenschanze Skisprungschanzen-Archiv: Oberhof (Wadeberg) (besøkt 29. oktober 2011) Revet 1986. 1933 Innsbruck Bergiselschanze Skisprungschanzen-Archiv: Innsbruck (Bergisel) (besøkt 29. oktober 2011) Årlig verdenscup (Hoppuka). Siste større ombygging 2001-02. 1934 Sollefteå Hallstabacken K70 Jahn & Theiner 2004, s. 151Skisprungschanzen-Archiv: Sollefteå (besøkt 29. oktober 2011) I bruk. 1935 Vysoké Tatry Můstkem Jarolímkovým, Štrbské Pleso Skisprungschanzen-Archiv: Štrbské Pleso (Jarolímek) (besøkt 29. oktober 2011) Revet 1962, erstattet av nye bakker til VM i 1970. 1937 Chamonix Tremplin aux Bossons Skisprungschanzen-Archiv: Chamonix (Le Mont) (besøkt 29. oktober 2011) I bruk. 1938 Lahtis Salpausselän hyppyrimäki Revet på 1970-tallet, erstattet av nye bakker til VM i 1978. 1939 Zakopane Wielka Krokiew Årlig verdenscup. 1941 Cortina d'Ampezzo (annullert) Trampolino Italia K75 Revet 1955 og erstattet av ny bakke samme sted til OL i 1956, ubrukt siden 1990. 1950 Lake Placid Intervales Ski-Hill Skisprungschanzen-Archiv: Lake Placid (besøkt 29. oktober 2011) Revet 1977, erstattet av nye bakker til OL i 1980. 1954 Falun Källviksbacken Skisprungschanzen-Archiv: Falun (Källviken) (besøkt 29. oktober 2011) Revet på 1970-tallet, erstattet av nye bakker til VM i 1974. 1958 Lahtis Salpausselän hyppyrimäet K70 Jahn & Theiner 2004, s. 158 Revet på 1970-tallet, erstattet av nye bakker til VM i 1978. 1962 Zakopane Wielka Krokiew K90 Jahn & Theiner 2004, s. 159-160 Årlig verdenscup. Średnia Krokiew K65 I bruk. 1966 Oslo Holmenkollbakken K88 Jahn & Theiner 2004, s. 161 Årlig verdenscup. Siste større ombygging 2008-10. Midtstubakken K77 Skisprungschanzen-Archiv: Oslo (Midtstuen) (besøkt 29. oktober 2011)Jahn & Theiner 2004, s. 162 Revet i 1992. Gjenoppbygd til VM i 2011. 1970 Vysoké Tatry MS 1970, Štrbské Pleso K99 Skisprungschanzen-Archiv: Štrbské Pleso (MS 1970) (besøkt 29. oktober 2011)Jahn & Theiner 2004, s. 163-164 Ubrukt siden 1999. K77 I bruk. 1974 Falun Lugnet K99,5 Skisprungschanzen-Archiv: Falun (Lugnet) (besøkt 29. oktober 2011)Jahn & Theiner 2004, s. 165-166 I bruk. K79,5 1978 Lahtis Salpausselän hyppyrimäet K101,5 Jahn & Theiner 2004, s. 167-168 Årlig verdenscup. Siste større ombygging 1985. K79 I bruk. Siste større ombygging 1985. 1982 Oslo Holmenkollbakken K105 Jahn & Theiner 2004, s. 170 Årlig verdenscup. Siste større ombygging 2008-10. Midtstubakken K85 Jahn & Theiner 2004, s. 171 Revet i 1992. Gjenoppbygd til VM i 2011. 1984 Engelberg (lag) Groß-Titlis-Schanze K120 Skisprungschanzen-Archiv: Engelberg (besøkt 29. oktober 2011) Årlig verdenscup. 1985 Seefeld Bergiselschanze, Innsbruck K109 Jahn & Theiner 2004, s. 174 Årlig verdenscup (Hoppuka). Siste større ombygging 2001-02. Toni-Seelos-Olympiaschanze K90 Skisprungschanzen-Archiv: Seefeld (besøkt 29. oktober 2011)Jahn & Theiner 2004, s. 176 Årlig verdenscup kombinert. Siste større ombygging 2010. 1987 Oberstdorf Schattenbergschanze K115 Skisprungschanzen-Archiv: Oberstdorf (Erdinger Arena) (besøkt 29. oktober 2011)Jahn & Theiner 2004, s. 177-178 Årlig verdenscup (Hoppuka). Siste større ombygging 2003. K90 I bruk. Siste større ombygging 2011. 1989 Lahtis Salpausselän hyppyrimäet K114 Jahn & Theiner 2004, s. 180-181 Årlig verdenscup. K90 I bruk. 1991 Val di Fiemme Trampolino Giuseppe dal Ben, Predazzo K120 Skisprungschanzen-Archiv: Predazzo (besøkt 29. oktober 2011)Jahn & Theiner 2004, s. 183-184 I bruk. Siste større ombygging 2001. K90 1993 Falun Lugnet K115 Jahn & Theiner 2004, s. 186-187 I bruk. K90 1995 Thunder Bay Big Thunder Ski Jumping Center K120 Skisprungschanzen-Archiv: Thunder Bay (besøkt 29. oktober 2011)Jahn & Theiner 2004, s. 189-190 Ubrukt siden 1997, forfalt. K90 1997 Trondheim Granåsen K120 Skisprungschanzen-Archiv: Trondheim (Granåsen) (besøkt 29. oktober 2011)Jahn & Theiner 2004, s. 192-193 Årlig verdenscup. K90 I bruk. 1999 Ramsau Paul-Außerleitner-Schanze, Bischofshofen K120 Skisprungschanzen-Archiv: Bischofshofen (besøkt 29. oktober 2011)Jahn & Theiner 2004, s. 195 Årlig verdenscup (Hoppuka). Siste større ombygging 2003. W90-Mattensprunganlage K90 Skisprungschanzen-Archiv: Ramsau (Mattensprunganlage) (besøkt 29. oktober 2011)Jahn & Theiner 2004, s. 197 Årlig verdenscup kombinert. 2001 Lahtis Salpausselän hyppyrimäet K116 Jahn & Theiner 2004, s. 198Jahn & Theiner 2004, s. 200 Årlig verdenscup. K90 I bruk. 2003 Val di Fiemme Trampolino Giuseppe dal Ben, Predazzo K120 Jahn & Theiner 2004, s. 202-203 I bruk. K95 2005 Oberstdorf Schattenbergschanze K120 (HS137) Årlig verdenscup (Hoppuka). K90 (HS100) I bruk. Siste større ombygging 2011. 2007 Sapporo Ōkurayama-jampu-kyōgijō K120 (HS134) Skisprungschanzen-Archiv: Sapporo (Okurayama) (besøkt 29. oktober 2011) Årlig verdenscup. Miyanomori-jampu-kyōgijō K90 (HS100) Skisprungschanzen-Archiv: Sapporo (Miyanomori) (besøkt 29. oktober 2011) Årlig kontinentalcup og FIS-cup. 2009 Liberec Ještěd-bakkene K120 (HS134) Skisprungschanzen-Archiv: Liberec (Ještěd) (besøkt 29. oktober 2011) I bruk. K90 (HS100) 2011 Oslo Holmenkollbakken K120 (HS134) Årlig verdenscup. Midtstubakken K95 (HS106) I bruk 2013 Val di Fiemme Trampolino Giuseppe dal Ben, Predazzo K120 (HS134) Skisprungschanzen-Archiv: Predazzo preparing for the WSC (17. september 2011, besøkt 29. oktober 2011) I bruk. K95 (HS106) 2015 Falun Lugnet K120 (HS134) Skisprungschanzen-Archiv: Lugnet ski jumps to be modernized for WSC 2015 (8. oktober 2011, besøkt 29. oktober 2011) I bruk. K90 (HS100) 2017 Lahti Salpausselän hyppyrimäet K116 (HS130) Årlig verdenscup. K90 (HS97) I bruk.
Kolonnen K-punkt (bakkest.) indikerer bakkens størrelse da mesterskapet ble holdt. En periode før 1980-tallet ble hoppbakkenes størrelse oppgitt ved P-punktet, som er der kulen slutter, og ikke K-punktet, som er der overgangen til sletta begynner. En del opplysninger om størrelse mangler også. Opplysningene om hoppbakkestørrelse er i stor grad hentet fra boka Enzyklopädie des Skispringens.
Vanligvis regnes lengdepoengene ut fra hoppbakkens K-punkt, som gir 60 lengdepoeng. For mesterskapene 1966–1982 ble lengdepoengene utregnet etter et tabellpunkt, som ikke nødvendigvis samsvarte med K-punktet. For disse mesterskapene er det tabellpunktet som er angitt i denne lista. En periode før 1966 hoppet man tre omganger i stedet for to, der det lengste hoppet i hver omgang ga 60 lengdepoeng, og der hoppernes to beste omganger talte sammenlagt.
Referanser Litteratur
Fotnoter
Kategori:Hoppbakker Kategori:Skihopping under ski-VM