thumb|upright|Kontreadmiral Christian Lerche som anla Lerchendal Lerchendal gård (gårdsnummer 62, bruksnummer 400) er en av de best bevarte lystgårdene som ble anlagt rundt Trondheim på 1700-tallet. Samtidige skriftlige kilder tyder på at den første eieren, kontreadmiral Christian Lerche, bodde fast her i perioden 1773–1777.
Lerchendal har vært drevet som gårdsbruk, det har vært forlystelsessted på gården, og to av byskolene hadde undervisningsrom her på slutten av 1800-tallet. Kommunen brukte hovedbygningen som nødboliger fra før 1920 frem til de solgte anlegget til Norges tekniske høgskole (NTH) i 1959.
Bebyggelsen består pr. 2017 av hovedbygning, sidebygning og stabbur. Hovedbygningen ble fredet i 1923. I Landsverneplan for Kulturdepartementet, utarbeidet av Statsbygg i 2010/2011, ble hele anlegget foreslått fredet, også med det utomhusarealet som fortsatt finnes. Planen ble godkjent og bygningene fredet. Gården eies av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hovedbygningen benyttes i hovedsak til møtevirksomhet, representasjon og konferanser, og inneholder dessuten lokaler for Norges Tekniske Vitenskapsakademi, som forvalter gården. De øvrige bygningene står tomme. Stabburet brukes delvis som lager.
Hagen, som en gang var et staselig parkanlegg, er i dag (pr. 2017) redusert til et enkelt lite anlegg med blomsterbed langs huset, plen, hekk og noen få store trær fra den tiden Lerchendal ennå var en lystgård.
Området for Lerkendal stadion ble utskilt fra gården like etter andre verdenskrig.
Lerchendal-navnet Da kommandørkaptein (senere kontreadmiral) Christian Lerche anla gården, ga han den navnet Lerchendal, etter sitt eget familienavn. Denne navneformen, der gården fikk navn etter byggherren eller et annet familiemedlem, var ganske vanlig for lystgårdene rundt de norske byene.Risåsen (2010), s. 39 Lerche tilhørte en dansk adelsslekt. I Danmark hadde familien allerede eiendommen Lerchenborg, som var stamhus for adelsslekten Lerche.
Lerchendal har gitt navn til hele området omkring gården, fornorsket til Lerkendal. Navnet på selve gården skrives også ofte Lerkendal.
Historie Lerchendal ble matrikulert som selvstendig bruk (gnr. 62, bnr. 6)Etter diverse delinger og utparselleringer gjennom årene, er dagens bruksnummer 400, ifølge Trondheim kommunes eiendomskart i 1821. Før den tid var gården underlagt Elgeseter gård.Bratberg (2008) De som bodde på Lerchendal eide bygningene, men bygslet grunnen av Elgeseter. Lerchendal lå opprinnelig i Strinda kommune, men ble innlemmet i Trondheim ved kommunesammenslåingen i 1964.trondheim.no om endringer i kommunegrenser thumb|upright|Salgsannonsen i Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger, 9. mai 1777.Teksten lyder: «Det Jordstøkke imellem Gløshou og Nalo Bakkerne, som henhører under Elsætter, og hvilket jeg nogle Aar har haft i Bruug paa aarlig Afgift; derom kan med Landraattens Consence og især hvad Huusene angaar, om Afstaaelse accorderes med Lerche». «Gløshou»=Gløshaugen; «Nalo Bakkerne»=Nardobakkene. «Landraatten» er feilskrevet for Landdraatten, jordeieren. I 1773, da Lerche bygslet eiendommen, sto den ennå oppført i tinglysningsdokumentene som husmannsplass under Elsæter.Amundsen (1919) Lerche fikk satt opp bygninger på gården i perioden 1773–1775. Hovedbygningen og sidebygningen som står på eiendommen i dag, er satt opp i Lerches tid, mens stabburet antagelig er noe yngre.Gjone (1967), s. 376
Lerchendal regnes som en lystgård, men mye tyder på at i hvert fall den første beboeren, Lerche, bodde fast på gården da bygningene var ferdig oppført. I 1775 averterte majorinde Ansig i Trondhjem en bygård til salgs og skrev i annonsen: «Gården beboes av H. Commandeur-Capitaine Lerche».Tronhiems Adressecontoirs Eferretninger, nr 13 og 15, 1775 Salget hadde trolig sammenheng med at Lerche skulle flytte ut til sin nyoppførte praktbygning på Lerchendal.
Allerede i 1777 reiste Lerche tilbake til Danmark. På grunn av omorganisering i innrulleringsvesenet, hadde han helt uventet fått sin avskjed (dimission). Hans allerede dårlige økonomi ble enda vanskeligere, selv om han, ifølge selvbiografien, fikk beholde sin gasje som pensjon. Han bestemte seg for å reise til København og prøve å få en mer lukrativ stilling der.Lerche, Christian (1786) «Kontreadmiral Christian Lerches Selvbiografi - meddelt af Louis Bobé». I: Personalhistorisk tidsskrift, 1907, 5. række, nr. 4, s. 258–267. København, Samfundet for Dansk Genealogi og Peersonalhistorie Han solgte da Lerchendal til bergskriver Gert Busch ved Selbu Kobberverk.
Etter at Lerche solgte gården, er store deler av den gjennom årene utskilt til tomter for boliger og næringsvirksomhet; anlegg av jernbane, hagekoloni, fotballstadion og veier; utvidelse av NTNU Gløshaugen og bygning for SINTEF.
Lerchendal er blitt brukt til ulike formål. I tillegg til at det ble drevet vanlig gårdsbruk der frem til rundt 1900, har hovedbygningen vært brukt som forlystelsesetablissement; lokaler for folkeskole; kommunale leiligheter – og inneholder nå representasjonslokaler for NTNU og Norges Tekniske Vitenskapsakademi.
En oversikt over gårdens eiere og anvendelse, fra og med Lerches kjøp i 1773, er listet opp nedenfor. Informasjonen er i stor grad hentet fra samtidens panteregistre og matrikler, eller kilder som bygger på disse. Listen viser derfor stort sett til skifte av eiere og endring i gårdens størrelse.
1773: Kontreadmiral Christian Lerche leide en husmannsplass under Elgeseter gård. Dette var starten på oppbyggingen av Lerchendal gård. 1777: Lerche solgte til bergskriver Gert Busch og flyttet til Danmark. 1814: Den rike trondhjemskjøpmannen Otto Beyer arvet Lerchendal etter sin onkel Gert Busch da han døde. 1819: Det ble dårlige tider for handelshusene i Trondheim. Otto Beyer gikk konkurs og måtte selge Lerchendal etter bare fem år. Gården ble kjøpt på auksjon av magistratpresident Jan Blom. 1820: Blom solgte til kjøpmann Christian A. Lorck. Lorck kjøpte også en parsell av Elgeseter, som ble lagt til eiendommen.Støren (1983) 1821: Lerchendal ble matrikulert som selvstendig bruk, med gårdsnummer 62 og bruksnummer 6.Strinda og Selbu ekstraretts-/besiktigelsesprotokoll 1B01, 1804-1837, s. 148 1834: Lorck døde i 1828, men hans enke beholdt Lerchendal til 1834. Da kjøpte hennes eldste sønn, konsul Jens Schive Lorck, gården, men han døde kort tid etter at skjøtet på gården var utstedt. 1836: Kjøpmann Ole Moe overtok gården.Strinda bygdebok, s. 348 1839: Ole Nicolaisen Berg kjøpte stedet og gjorde det om til et forlystelsesetablissement. I annonser i Trondhjems Adresseavis ble det i perioden 1844–1846 reklamert for diverse underholdning; fra hornmusikk til oppsending av varmluftsballong. Stedet kaltes i annonsene «Lerkendal Pavillon».Trondhjems Adresseavis, 10. juli 1845 1840–1900: Det ble fortsatt drevet vanlig jordbruk på gården i denne perioden. I tillegg ble den brukt som bevertningssted.Hegard (1986), s. 178 1885–1890: I omtrent denne perioden ble deler av bygningen brukt til skole for områdene Singsaker og Tempe/Valene. 1876: Eiendommen Lerkendalsminde ble utskilt.Realpanteregister for Strinda. Gnr. 62 (Elsæter), s. 29 1879: Gjenværende del av Lerchendal ble solgt til John Evensen Sæther. 1898: Restauratør C. Sorkstad kjøpte Lerchendal.Strinda bygdebok, s. 349 1899: Herredskasserer Lars Sæther kjøpte av Sorkstad. 1911: Dyre Halse og Tobias Lund overtok gården, som de siste private eierne av Lerchendal. 1917: Dette året kjøpte Trondheim kommune eiendommen. Under og etter første verdenskrig var det stor bolignød i byen, og kommunen ominnredet hovedbygningen til seks mindre leiligheter, som husvære for ubemidlete familier. Trondheim Stadsarkitektkontor sto for utformingen. Eksteriøret ble beholdt, bortsett fra at det ble gjort noen endringer i inngangspartiet. Dette er senere stort sett tilbakeført til utformingen det hadde før ombyggingen. 1918: 48 dekar ble lagt ut til område for Lerkendal hagekoloni. 1923: Hovedbygningen ble fredet dette året. Fredningen stilte visse krav til behandling av bygningen, men gårdsanlegget forøvrig forfalt. Hovedbygningen ble brukt som boliger helt frem til NTH overtok den. 1947: Lerkendal stadion åpnet, anlagt på et område utskilt fra Lerchendal. 1959: NTH overtok området med bygningene (bnr 400; 18 449,8 m²) og et større område i tilknytning til dette (bnr 401; 50 998,9 m²). 1979: Et område på i overkant av 11 000 m² fikk bruksnummer 450 i 1979. Grunnen eies fortsatt av NTNU, men SINTEF har en festeavtale,Offentlig tilgjengelig informasjon fra NTNUs eiendomsavdeling og har oppført et større bygningskompleks på eiendommen. 1992: Bnr. 401 ble sammenføyd med gnr. 405, bnr. 177.Offentlig tilgjengelig informasjon fra Trondheim byarkiv
I 2010 utarbeidet Statsbygg Landsverneplan for Kulturdepartementet : vern av bygninger/eiendommer i statlig eie under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde. Fredningen av hovedbygningen, fra 1923, ble bekreftet av Riksantikvaren i 2010. I tillegg foreslås også resten av Lerchendal-anlegget fredet, med utomhusanlegg. Formålet var å bevare et tidlig eksempel på lystgårder, som det ble oppført flere av i Trondheims nærhet.Riksantikvaren (2014) Riksantikvaren har gjennom egen forskrift vedtatt fredning av alle anlegg som i planen var foreslått plassert i verneklasse 1 (fredning etter kulturminneloven § 22a).
Hovedbygningen thumb|left|Fasaden mot øst, med den sentralt plasserte loggiaen miniatyr|Portalen over hagedøren, med de to «Horneman-hornene» miniatyr|Hans Hornemans segl med samme hornmotiv som over hagedøren på Lerchendal. Hans var far av Gjert.Etternavnet skrives vekselvis med én og to n-er i -mann. Hans Horneman var far av Gert Horneman Selv om Lerchendal ikke er – og heller ikke var – et like imponerende anlegg som enkelte av de andre trønderske lystgårdene, f.eks. Ilsviken gård eller Ringve, er hovedbygningen et gjennomført eksempel på rokokkotidens herskapshus i Trøndelag.Gjone (1967), s.365
Fra Steindal til Lerchendal? Hovedbygningen skriver seg fra 1762. Flere kilder fra 1900-tallet oppgir at hovedbygningen på Lerchendal – trolig – først ble oppført på Steindal, en annen gård ved Trondheim, av justisråd Gjert Horneman. Det finnes ingen samtidige dokumenter som kan fastslå dette med sikkerhet, men flere fakta støtter antagelsen:
Årstallet «1762» er skåret inn i den opprinnelige portalen over utgangsdøren til hagen.Årstallet finnes i dag også over hovedinngangen mot øst, men her er det blitt tilføyd under NTNUs tid som eier På den tiden var Lerchendal fortsatt en husmannsplass. Den overdådige portalen over hagedøren er utsmykket med to horn i kors, en allusjon til Hornemans navn.Gjone (1967), s. 368 De samme hornene, plassert på samme måte, kan gjenfinnes i et av Hornemanfamiliens segl.
Jens Kraft skrev i 1832 at Horneman «oppførte store og prægtige Bygninger» på Steindal.Kraft, Jens (1832) Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriket Norge, b. 5, s. 620 Les i fulltekst Etter 1700-tallet er disse prektige bygninger på Steindal ikke omtalt. I 1762, det året bygningen ble oppført, ble Horneman eier av hele Steindal, også den del som tidligere hadde tilhørt Bakke kloster.Strinda bygdebok, s. 391 Hornemans kone døde i 1772. Horneman skal da ha solgt hovedbygningen til Lerche, for riving og senere oppbygging på Lerchendal.
Bygningskonstruksjon og arkitektur miniatyr|left|Innsiden av taket viser spor etter frontispisen mot vest miniatyr|Vestfasaden med rekonstruksjon av frontispisens plassering, størrelse og takvinkel. Oppmåling S. Muri. Rekonstruksjon: D. Nilsen
Hovedbygningen er en laftet tømmerbygning i to etasjer, med stående utvendig panel. Den har et høyt valmtak, tekket med krum, rød teglsten. Første etasjes bruttoareal er 266 m², nettoareal er 226 m²; andre etasjes tilsvarende mål: 292 m²/262 m². Loft og kjeller er ikke arealberegnet.