Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet viser fremdriften i oppdagelsen av nye legemer gjennom historien. Hvert objekt er listet opp i kronologisk rekkefølge etter sin oppdagelsen (flere datoer er brukt når øyeblikket for bilde, observasjon og publisering er forskjellige), identifisert gjennom sine ulike betegnelser (inkludert midlertidige og permanente ordninger), og oppdageren(e) oppført.
Historisk matchet ikke alltid navngiving av månene deres oppdager. Tradisjonelt fikk oppdageren det privilegium å navngi det nye objektet, men noen unnlot å gjøre dette (E.E. Barnard uttalte at han ville «utsette alle forslag forslag til navn [for Amalthea] til et senere artikkel» men kom seg aldri rundt for å velge et fra de mange forslagene han fikk) eller aktivt avviste det (S.B. Nicholson uttalte at «mange har spurt hva de nye satellittene [(lysithea og Carme)] skal navngis. De vil bli kjent kun ved numrene X og XI, skrevet i romertall, og vanligvis med et prefiks av bokstaven J for å identifisere dem med Jupiter.»). Problemene oppstod nesten så snart planetariske satellitter ble oppdaget: Galileo henviste til de fire viktigste månene til Jupiter med tall, mens navnene som ble foreslått av hans rival Simon Marius gradvis fikk universell aksept. Den internasjonale astronomiske union begynte etterhvert å rydde opp i navngivingen på slutten av 1970-tallet.
Planetenes oppdagelse
NavnSymbolNårAv hvem Merkur 2. årtusen f.Kr Babylonsk astronomi Venus 2. årtusen f.Kr Babylonsk astronomi Tellus ca. 100 000 år siden Urmennesket Mars 2. årtusen f.Kr Babylonsk astronomi Jupiter 2. årtusen f.Kr Babylonsk astronomi Saturn 2. årtusen f.Kr Babylonsk astronomi Uranus 13. mars 1781 William Herschel Neptun 23. september 1846 Urbain Le Verrier/Johann Gottfried Galle
Nøkkel I de følgende tabellene er planeters satellitter indikert med fet skrifttype (for eksempel månen) mens planeter og dvergplaneter, som direkte sirkulerer rundt solen, er i kursiv (for eksempel jorden). Tabellene er sortert etter dato for publikasjon/offentliggjøring. Datoer er markert med følgende symboler: i: for dato for første bilde (fotografi etc.); o: for dat for den første menneskelige visuelle observasjon, enten gjennom teleskop eller fotografisk plate (det virkelige tidspunktet for oppdagelsen); p: for dato for offentliggjøring eller publikasjon. I et par tilfeller er datoen ukjent og er da markert med «(?)».
''*Merk: Måner markert med en stjerne (*) hadde kompliserte oppdagelser. Noen tok flere år å bekrefte, og i flere tilfeller forsvant de faktisk før de senere ble oppdaget igjen. Andre ble funnet bilder fra Voyager flere år etter at de ble tatt.
Fargeangivelse Planetene og deres naturlige satellitter er markert med følgende farger:
Planeter
Dvergplaneter
Forhistorisk tid <onlyinclude> Forhistorisk tid Navn Bilde Andre betegnelser Merknader Solen 70px|center Stjerne I Ptolemaios' geosentriske modell var jorden antatt å være sentrum av kosmos. Syv planeter ble plassert i bane rundt den i rekkefølge etter avstand fra jorden slik det ble opprettet av de greske Stoikerne; månen, Merkur, Venus, solen, Mars, Jupiter og Saturn. Denne listen inkluderer to objekter, solen og månen, som ikke lenger anses å være planeter; den inkluderer også jorden. Månen 50px|center Jorden I I det kopernikanske systemet ble ikke månen lenger ansett som en planet, men en naturlig satellitt av jorden, og det var det eneste legeme i dette systemet hvis omveltning ikke var sentrert om solen. Merkur 50px|center 1. planet De indre plantene Merkur og Venus og de ytre planetene Mars, Jupiter og Saturn ble identifisert av gamle babylonske astronomer i det andre årtusenet f.Kr.
Med Aristarkhos av Samos, og senere i Nikolaus Kopernikus' heliosentriske system (De revolutionibus orbium coelestium, 1543), ble jorden ansett som en planet roterende rundt solen sammen med de andre planetene, i følgende avstand fra solen; Merkur, Venus, jorden, Mars, Jupiter og Saturn. Solen, som nå ligger i sentrum av rotasjonen, var ikke lengre ansett som en planet. Venus 50px|center 2. planet Jorden 50px|center 3. planet Mars 50px|center 4. planet|}</onlyinclude> Jupiter 50px|center 5. planet Saturn 100px|center 6. planet
17. århundre 17. århundre Dato Navn Bilde Permanent betegnelse Oppdager(e) og merknader 1610-tallet o: 7. januar 1610p: 13. mars 1610 Ganymedes 50px|center Jupiter III Galileo.Galilei, Galileo; Sidereus Nuncius, Thomam Baglionum (Tommaso Baglioni), Venice (March 1610), pp. 17–28 (q.v.) De galileiske månene. De galileiske månene var de første himmellegemene som ble bekreftet å gå i bane rundt et annet objekt enn solen eller jorden. Galileo så Io og Europa som et enkelt punkt med lys 7. januar 1610; de ble sett som to separate legemer den etterfølgende natten. Callisto 50px|center Jupiter IV o: 8. januar 1610p: 13. mars 1610 Io 50px|center Jupiter I Europa 50px|center Jupiter II 1650-tallet o: 25. mars 1655p: 5. mars 1656 Titan 55px|center Saturn VI, Huygens.Huygens, Christiaan; De Saturni luna observatio nova, Adriaan Vlacq, Den Haag, 5 March 1656 (click "Scientific work") Han «publiserte» først sin oppdagelse som et anagram, sendt ut 13. juni 1655; senere utgitt i heftet form som De Saturni luna Observatio Nova og for fullt iSystema SaturniumHugenii, Cristiani (Christiaan Huygens); Systema Saturnium, Adriani Vlacq, Hagæ-Comitis (The Hague), 1659 (p. 47) (juli 1659). 1670-tallet o: 25. oktober 1671p: 1673 Iapetus 50px|center Saturn VIII, , CassiniCassini, Giovanni D.; Découverte de deux nouvelles planètes autour de Saturne , Sébastien Mabre-Cramoisy, Paris, 1673. Translated as A Discovery of two New Planets about Saturn, made in the Royal Parisian Observatory by Signor Cassini, Fellow of both the Royal Societys, of England and France; English't out of French., Philosophical Transactions, Vol. 8 (1673), pp. 5178–5185 o:23. desember 1672p: 1673 Rhea 50px|center Saturn V, 1680-tallet o: 21. mars 1684p: 22. april 1686 Tethys 50px|center Saturn III Cassini.Cassini publiserte disse to oppdagelsene 22. april 1686, ifølge An Extract of the Journal Des Scavans. of April 22 st. N. 1686. Giving an account of two new Satellites of Saturn, discovered lately by Mr. Cassini at the Royal Observatory at Paris., Philosophical Transactions, Vol. 16 (1686–1692), pp. 79–85 Sammen med sine to tidligere oppdagelser navna Cassini disse satellittene Sidera Lodoicea. I hans verk KosmotheôrosHugenii, Christiani (Christiaan Huygens); Κοσμοθεωρος (Kosmotheôros), Adrianum (Adriaan) Moetjens, Hagæ-Comitum (The Hague), 1698 (utgitt posthumt i 1698), Christiaan Huygens skriver «Jupiter ser du har sine fire, og Saturn sine fem måner rundt seg, alle plassert i deres baner.» Dione 50px|center Saturn IV Dato Navn Bilde Permanent betegnelse Oppdager(e) og merknader
18. århundre 18. århundre Dato Navn Bilde Permanent betegnelse Oppdager(e) og merknader 1780-tallet o: 13. mars 1781p: 26. april 1781 Uranus 50px|center 7. planet Herschel rapporterte første gang om oppdagelsen av Uranus 26. april 1781, i utgangspunktet i troen om at det var en komet.Herschel, William; Account of a Comet. By Mr. Herschel, F. R. S.; communicated by Dr. Watson, Jun. of Bath, F. R. S., Philosophical Transactions of the Royal Society of London, Vol. 71, pp. 492–501 o: 11. januar 1787p: 15. februar 1787 Titania 50px|center Uranus III Herschel.Herschel, William; On George's Planet and its satellites, Philosophical Transactions of the Royal Society of London, Vol. 78, pp. 364–378, 1788 Han rapporterte senere om ytterligere fire falske satellitter.Herschel, William; On the Discovery of Four Additional Satellites of the Georgium Sidus. The Retrograde Motion of Its Old Satellites Announced; And the Cause of Their Disappearance at Certain Distances from the Planet Explained, Philosophical Transactions of the Royal Society of London, Vol. 88, pp. 47–79, 1798 Oberon 50px|center Uranus IV o: 28. august 1789Jodra, Serge; Les Satellites de Saturne (2004)p: 12. november 1789 Enceladus 50px|center Saturn II HerschelHerschel, William; Account of the Discovery of a Sixth and Seventh Satellite of the Planet Saturn; with Remarks on the Construction of its Ring, its Atmosphere, its Rotation on an Axis, and its spheroidical Figure, Philosophical Transactions of the Royal Society of London, Vol. 80, pp. 1–20, 1790 (read 12 November 1789) o: 17. september 1789p: 12. november 1789 Mimas 50px|center Saturn I Dato Navn Bilde Permanent betegnelse Oppdager(e) og merknader
19. århundre 19. århundre Dato Navn Bilde Permanent betegnelse Oppdager(e) og merknader 1800-tallet o: 1. januar 1801p: 24. januar 1801 Ceres 50px|center 8. planet (1801)Asteroide (1851)dvergplanet (2006) Giuseppe Piazzi. Han annonserte denne oppdagelsen første gang 24. januar 1801 i brev til astronomkolleger. Den første formelle publiseringen var i septemberutgaven av Monatliche Correspondenz i 1801. 1840-tallet o: 23. september 1846p: 13. november 1846 Neptun 50px|center 13. planet (1846)8. planet (1851) Galle og Le VerrierAiry, George Biddell; Account of some circumstances historically connected with the discovery of the Planet exterior to Uranus, Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, Vol. 7, No. 9 (13 November 1846), pp. 121–152Account of the Discovery of the Planet of Le Verrier at Berlin, Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, Vol. 7, No. 9 (13 November 1846), pp. 153–157 o: 10. oktober 1846p: 13. november 1846 Triton 50px|center Neptune I LassellLassell, William; Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, Vol. 7, No. 9 (13 November 1846), reported in Account of the Discovery of the Planet of Le Verrier at Berlin, ibid., pp. 153–157 o: 16. september 1848p: oktober 1848 Hyperion 50px|center Saturn VII Bond, Bond,Bond, William C.; Discovery of a new Satellite of Saturn, Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, Vol. 9, No. 1 (10 November 1848), pp. 1–2 LassellLassell, W.; Discovery of a new Satellite of Saturn, Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, Vol. 8 No. 9 Supplement (undated, some time after 24 September 1848), pp. 195–197 1850-tallet o: 24. oktober 1851 Ariel 50px|center Uranus I LassellLassell, W.; Letter from William Lassell, Esq., to the Editor, Astronomical Journal, Vol. 2, No. 33 (1851), p. 70 (signed 11 November 1851) Umbriel 50px|center Uranus II 1870-tallet o: 12. august 1877 Deimos 50px|center Mars II HallChristie, William H. M.; The Satellites of Mars, The Observatory, Vol. 1, No. 6 (20 September 1877), pp. 181–185Hall, Asaph; Observations of the Satellites of Mars (signed 21 September 1877), Astronomische Nachrichten, Vol. 91, No. 2161 (17 October 1877), pp. 11/12–13/14Hall, Asaph; The Discovery of the Satellites of Mars (signed 28. desember 1877), Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, Vol. 38, No. 4 (8 February 1878), pp. 205–209 o: 18. august 1877 Phobos 50px|center Mars I 1890-tallet o: 9. september 1892p: 4. oktober 1892 Amalthea 50px|center Jupiter V BarnardGazetteer of Planetary Nomenclature: Planet and Satellite Names and Discoverers i: 16. august 1898o: 17. mars 1899 Phoebe 50px|center Saturn IX PickeringPickering, Edward C.; A New Satellite of Saturn, Harvard College Observatory Bulletin, No. 49 (17 March 1899), p. 1Pickering, Edward C.; A New Satellite of Saturn (signed 10 April 1899), Astrophysical Journal, Vol. 9, No. 4 (April 1899), pp. 274–276 Dato Navn Bilde Permanent betegnelse Oppdager(e) og merknader
Første halvdel av det 20. århundre (1901–1950) Tidlig 20. århundre Dato Navn Bilde Permanent betegnelse Oppdager(e) og merknader 1900-tallet i:. 3. desember 1904p: 6. januar 1905 Himalia(Hestia 1955–1975) 50px|center Jupiter VI PerrineCampbell, William W.; Sixth Satellite of Jupiter, Harvard College Observatory Bulletin, No. 173 (6 January 1905), p. 1