Det mongolske alfabetet er det tradisjonelle skriftsystemet for å skrive mongolsk. I dag brukes alfabetet for å skrive mongolsk i Indre Mongolia-regionen i Folkerepublikken Kina, mens i Ytre Mongolia brukes kyrillisk. Alfabetet ble også brukt til å skrive mandsjuisk under Qing-dynastiet etter at grunnleggeren Nurhaci bestemte seg for å bruke det som mandsjuenes skriftspråk, men siden alfabetet ikke var helt tilpasset mandsjuisk ble det utviklet en mandsjuisk variant. Også et par andre språk, som for eksempel evenkisk, har blitt skrevet med alfabetet. Alfabetet kalles også Hudum, som er oirat for «tradisjonell», i motsetning til klarskrift (Todo, «eksakt»).

Som i arabisk henger bokstavene i hvert ord sammen, og alle bokstaver har tre forskjellige former avhengig av deres posisjon i ordet: innledende, medial eller avsluttende. I noen tilfeller finnes det varianter som velges for å harmonere visuelt med den etterfølgende bokstaven. Mongolsk skrift skrives vertikalt fra venstre til høyre. I motsetning til japansk, kinesisk og koreansk skrift som kan skrives både vertikalt og horisontalt, er ikke mongolsk skrift egnet for å skrives horisontalt. Hvis skriften skal skrives horisontalt, som den ofte må på datamaskiner, må bokstavene roteres 90 grader.

Alfabetet skiller ikke mellom flere vokaler (o/u, ö/ü, og medial/avsluttende a/e) og konsonanter (t/d, k/g, noen ganger ž/y) som ikke var nødvendig i uigurisk, som alfabetet avstammer fra.György Kara, "Aramaic Scripts for Altaic Languages", i Daniels & Bright The World's Writing Systems, 1994. Situasjonen er ikke ulik den i engelsk, der ti eller flere vokaler representeres med bare fem bokstaver, og th brukes for to ulike lyder. Ofte må den korrekte lyden derfor tolkes utfra kontekst.

Historie

Under en krig mot naimanerne rundt år 1204 ble den uiguriske skriveren Tatar-Tonga kidnappet av mongolene. Han introduserte det uiguriske alfabetet, og tilpasset det for å skrive mongolsk.

I 1587 utarbeidet Ayuush Güüsh (Аюуш гүүш) en rekke ekstra bokstaver for å transkribere språklyder i fremmede språk som tibetansk, kinesisk og sanskrit. Denne utvidelsen er kjent ved navnet Ali-Gali (Али-гали).

Avledede skriftsystemer

Oiratisk klarskrift

I 1648 utviklet den oiratiske munken Zaya-pandita Namkhaijamco denne varianten for å lage et skriftspråk som lå nærmere det muntlige språket, og samtidig gjøre det lettere å transkribere tibetansk og sanskrit. Skriftsystemet ble brukt av kalmukkene i Russland frem til 1924, da det ble erstattet av kyrillisk. I Xinjiang i Kina brukes skriftsystemet fortsatt av oiratene.

Vaghintaraskrift En annen variant ble utviklet i 1905 av den burjatiske munk Agvan Dorzjijev. Tanken var å minske tvetydighetene i det tradisjonelle mongolske alfabetet, og å støtte russisk transkripsjon. Den største forandringen var imidlertid avskaffelsen av de ulike posisjonsspesifikke formene av samme bokstav. Alle bokstavene ble basert på de mediale formene i det opprinnelige alfabetet.

Bokstaver Bokstav IPA Translitterasjon Kommentar Innledende Medial Avsluttende Latinsk Kyrillisk Fil:Mg a initial.png‎ Fil:2mg ae medial.png Fil:3mg ae final.pngFil:3mg ae2 final.png a А Skjelnes vanligvis fra vokalharmoni (se også q/γ og k/g under) Fil:Mg e initial.png‎ e Э Fil:Mg i initial.png‎ Fil:2mg i medial.pngEtter en konstant er den latinske translitterasjonen i. Fil:Mongol i middle2.jpgEtter en vokal, er den latinske translitterasjonen yi, med noen sjeldne unntak slik som naim («åtte») og Naiman. Fil:3mg iy final.png i, yi И,Й, Ы, Ь På slutten av et ord blit bokstaven ofte absorbert inn den foregående stavelsen Fil:Mg ou initial.png‎ Fil:2mg_öü2_medial.PNG Fil:3mg ouöü final.PNG , o, u О, У Skjelnes utfra kontekst. Fil:Mg öü initial.PNG Fil:2mg öü1 medial.PNGFil:2mg öü2 medial.PNG Fil:3mg ouöü final.PNGFil:Mongol oe tail.jpg , ö, ü Ө, Ү Skjelnes utfra kontekst. Fil:Mg n initial.png‎ Fil:2mg n1 medial.pngBokstav foran stavelse (n-<vokal). Fil:2mg n2 medial.pngBokstav bak stavelse (<vokal-n). Fil:3mg ae final.pngFil:3mg n2 final.png n Н Skjelnes fra medial og avsluttende a/e ved posisjon i stavelsessekvensen. Fil:2mg ng medial.png Fil:3mg ng final.png ng Н, НГ Kun på slutten av ord (medial i sammensatte ord). Transkriberer tibetansk ང; sanskrit ङ. Fil:Mg b initial.png‎ Fil:3mg_ouöü_final.PNG‎ Fil:3mg b1 final.pngFil:3mg b2 final.png | b Б, В I klassisk mongolsk brukes v kun for å transkribere lånord, så de fleste "В (V)" i kyrillisk mongolsk korresponderer med "Б (B)" i klassisk mongolsk. Fil:Mg p initial.png Fil:2mg p medial.png Fil:3mg p final.png | p П Kun i begynnelsen av mongolske ord. Transkriberer tibetansk པ; Fil:Mg q initial.png Fil:2mg q medial.png Fil:3mg q final.png | q Х Kun med bakre vokal. Fil:Mg gh initial.png Fil:2mg gh1 medial.pngFil:2mg_q_medial.png Fil:3mg gh1 final.png Fil:3mg_q_final.png γ Г Kun med bakre vokal. Fil:Mg g initial.png Fil:2mg g medial.png Fil:3mg g final.png | k Х Kun med fremre vokal, men 'ki/gi' kan forekomme både i ord med både fremre og bakre vokal. | g Г Fil:Mg m initial.png Fil:2mg m medial.png Fil:3mg m final.png | m М Fil:Mg l initial.png Fil:2mg l medial.png Fil:3mg l final.png | l Л Fil:Mg s initial.png Fil:2mg s medial.png Fil:3mg s final.png s С Fil:Mg sh initial.png Fil:2mg sh medial.png Fil:3mg sh final.png š Ш Fil:Mg td initial.png Fil:2mg td2 medial.pngFil:2mg td1 medial.png Fil:3mg td final.png | t Т Skjelnes utfra kontekst. | d Д Fil:Mg c initial.png Fil:2mg c medial.png č Ч, Ц Skille mellom /tʃ'/ og /ts'/ i khalkha-mongolsk. Fil:Mg j initial.png Fil:2mg j medial.png j Ж, З Skjelnes utfra kontekst i khalkha-mongolsk. Fil:Mg y initial.png Fil:2mg y medial.png Fil:3mg iy final.png y Й Fil:Mg r initial.png Fil:2mg r medial.png Fil:3mg r final.png | r Р Brukes vanligvis ikke i begynnelsen av ord.Transkriberte lånord får ofte en vokal lagt til i forkant. Transkribert Русь (Russland) blir for eksempel Oros. Fil:Mg w initial.png Fil:2mg w medial.png | v В Brukes for å transkribere lånord. (Opprinnelig brukt for å transkribere sanskrit व) Fil:Mg f initial.png Fil:2mg f medial.png Fil:3mg f final.png f Ф Brukes for å transkribere lånord. Fil:Mg k initial.png Fil:2mg k medial.png Fil:3mg k final.png К Brukes for å transkribere lånord. Fil:Mg ts initial.png Fil:2mg ts medial.png | (c) (ц) Brukes for å transkribere lånord. (Opprinnelig for å transkribere tibetansk /ts'/ ཚ; sanskrit छ) Fil:Mg z initial.png Fil:2mg z medial.png (z) (з) Brukes for å transkribere lånord. (Opprinnelig for å transkribere tibetansk /dz/ ཛ; sanskrit ज) Fil:Mg h initial.png Fil:2mg h medial.png | (h) (х) Brukes for å transkribere lånord. (Opprinnelig for å transkribere tibetansk /h/ ཧ, ྷ; sanskrit ह) Fil:Mg zh initial.png (zh) (-,-) Transkriberer kinesisk 'zhi' - brukes i Indre Mongolia Fil:Mg ri initial.png (ř) (-,-) Transkriberer kinesisk 'ri' - brukes i Indre Mongolia Fil:Mg ch initial.png (chi) (-,-) Transkriberer kinesisk 'chi' - brukes i Indre Mongolia Noter:

Eksempler Historisk form Moderne form Translitterasjon (første ord) Fil:Mclassical mimic.jpg Fil:Wikiclassicalmongol.jpg  Fil:Mongol w head.jpg v Fil:Mongol i middle1.jpg　 i Fil:Mongol k middle.jpg k Fil:Mongol i middle1.jpg i Fil:Mongol p middle.jpg p Fil:Mongol a middle 2.jpg e Fil:Mongol t middle.jpg d Fil:Mongol i middle1.jpg i Fil:Mongol y1 middle.jpg y Fil:Mongol a tail 1.jpg a

Translitterasjon: Kyrillisk: Transkripsjon: Gloser: Wikipedia frie omni-dyptgripende speil skrift er. Oversettelse: Wikipedia er den frie encyklopedi.

Referanser

Kategori:Mongolske språk Kategori:Alfabeter Kategori:Skriftsystemer fra Asia