Den fransk-syriske krig (fransk: la Guerre franco-syrienne) ble utkjempet fra 1919 til 1921 mellom den tredje franske republikk og Det arabiske kongedømmet Syria.

Under araberoppstanden under første verdenskrig, hvor araberne i Arabia og Levanten gjorde opprør mot det osmanske riket støttet av britene som lovet dem å støtte arabisk uavhengighet etter krigen. Dette stred mot Storbritannia og Frankrikes interesser, og sammen inngikk de i 1916 den hemmelige Sykes-Picot-avtalen, hvor deler av Midtøsten ble delt inn i britiske og franske interesseområder.

I 1920 ble den første moderne arabiske staten, det arabiske kongedømmet Syria, opprettet, med Fayṣal ibn Ḥusayn, en av heltene fra araberoppstanden, som konge. Da arabiske opprørere ledet av Faysal entret Damaskus i oktober 1918, kom britenes hemmelige avtale med Frankrike til overflaten, men med general Allenbys støtte erklærte Faysal 5. oktober en arabisk militær myndighet for Syria, før han erklærte en uavhengig arabisk konstitusjonell stat i Syria. Etter våpenhvile med tyrkerne kom England og Frankrike i november med en felles erklæring som dempet frykten for at de skulle gå bort fra selvbestemmelsesprinsippet, men Frankrike sendte samtidig styrker og ba britene trekke seg ut og overlate kontrollen til dem.

Britene trakk ut sine styrker høsten 1919, fulgt av sammenstøt mellom arabiske og franske styrker i Bekaadalen, og alawitter motsatte seg ilandsetting av franske tropper. 8. mars 1920 utropte det syriske parlamentet kongedømmet Syria som inkluderte Libanon og Palestina, og kronet Faysal I som konge.

thumb|Syriske soldater under slaget om Khan Maysalun.|left23. juli 1920 ble slaget om Khan Maysalun utkjempet mellom syriske og franske styrker. Kong Fayṣal hadde da overgitt seg til franskmennene, siden han forsto hvor enorm deres militære overlegenhet var, men hans forsvarsminister, general Yusuf al-‘Aẓmah, insisterte på at syrerne ikke kunne la franskmennene okkupere landet uten å møte motstand. Ved Maysalunpasset vest for Dimašq ble al-‘Aẓmahs nyrekrutterte styrke av frivillige irregulære, tilsammen kanskje 3 000 mann med eldre, lett utstyr, knust av general Mariano Goybets franske styrker på 9 000 mann med nytt utstyr, og den trettiseks år gamle al-‘Aẓmah ble drept. 318 syrere ble drept i slaget. 42 franskmenn falt, mens 154 ble såret.

Krigen endte med at franskmennene erobret det som i dag er Syria og Libanon. Stor-Syria ble delt inn i to mandater: Det franske Syria-Libanon-mandatet og det britiske Palestinamandatet, inkludert det autonome Transjordan. Frankrikes mandat ble inndelt i seks stater, staten Damaskus, staten Aleppo, Alawitt-staten, Jabal al-Druze, det autonome Alexandretta-sandjaket og Stor-Libanon. Kong Fayṣal ble utvist til Storbritannia, og britene, som var bekymret for sin stilling i deres mandat Irak, godtok at Fayṣal ble Iraks nye konge. Syria-Libanon-mandatet ble oppløst i 1946, Libanon ble uavhengig i 1943 og Syria i 1946.

Referanser

thumb|left|Fransk medalje gitt i 1922 til soldater som kjempet i Syria og Kilikia.

Kategori:Kriger med deltagelse av Syria Kategori:Frankrikes kolonihistorie Kategori:Kriger med deltagelse av Frankrike Kategori:Konflikter i 1920