Den islamske staten (forkortet IS, på arabisk الدولة الإسلامية, fonetisk ad-Dawlah al-ʾIslāmiyyah) er en militant, islamistisk (jihadistisk) gruppe i Irak, Syria og Libya som står nær den sunnimuslimske retningen wahhabisme. Mange land har klassifisert dem som terroristorganisasjon.

Den islamske staten ble en vanlig betegnelse i 2014. Bevegelsen er også omtalt som blant annet Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) og den arabiske forkortelsen for det samme, «Den islamske staten i Irak og al-Sham» (ISIS, الدولة الاسلامية في العراق والشام, ad-Dawlah al-ʾIslāmiyyah fī al-ʿIrāq wash-Shām, der al-Sham oversettes som Levanten). Gruppa refereres ofte til med det arabiske akronymet DAESH (داعش, Dāʿish).

ISIS har tatt kontroll over områder i Irak, Syria og Libya. Organisasjonen definerer seg selv som et nytt kalifat med religiøs autoritet over alle muslimer i verden, og har som mål å opprette et islamsk imperium som skal omfatte Levanten, det vil si Libanon, Syria, Israel, Palestina, Jordan og de sunnidominerte regionene i Irak og sørlige deler av Tyrkia. Noen inkluderer også Kypros i begrepet.

Organisasjonen ble lenge regnet som en del av det internasjonale Al-Qaida-nettverket, men skilte i 2013 lag med den sentrale ledelsen.

ISILs opprinnelse

Al-Qaida i Irak ble startet av Abu Musab al-Zarqawi, som var fra Jordan. Ifølge en rapport fra den amerikanske regjeringen i 2006 var Al-Qaida i Irak oftest knyttet til utenlandske terroristceller som bare opererte i Irak, og angrep både internasjonale styrker og sivile irakiske statsborgere. Ifølge rapporten var de fleste av de operative lederne i gruppen ikke irakere. Samme år ble al-Zarqawi drept av amerikanske styrker, og i tiden etter dette «fusjonerte» Al-Qaida i Irak med en rekke andre organisasjoner inn i ISIL (se neste avsnitt).

Det som senere ble ISIL ble etablert under de første årene av krigen i Irak, og de sverget troskap til al-Qaida i 2004. Gruppen var sammensatt og ble støttet av en rekke opprørsgrupper i Irak, inkludert organisasjonene Mujahideen Shura Rådet, al-Qaida i Irak, Jaysh al-Fatiheen, Jund al-Sahaba, Katbiyan Ansar Al-Tawhid wal Sunnah, Jeish al-Taiifa al-Mansoura, etc. og andre sunnimuslimske klaner. Man antar at gruppen var operativ fra 2007 etter da å ha absorbert forgjengerorganisasjonene.

ISILs sterke vekst kom i stor grad som en konsekvens av den sekteriske politikken som hadde blitt ført av Iraks sjia-muslimske statsminister, Nouri al-Maliki. Den sunni-irakiske minoriteten opplevde stadige trakasseringer og marginalisering etter at han kom til makten i 2006, og dette økte kraftig etter at amerikanerne trakk seg ut av landet i slutten av 2011.

Religiøse forestillinger ISIL er på flere måter en dommedagssekt. De bygger på en profeti, der de nå kjemper de siste kampene mot ikke-troende før apokalypsen. Profetien sier at Antikrist vil slå ned deres hærer til de bare er soldater igjen ved Jerusalem. De skal så slå Roms hærer ved den syriske byen Dabiq. Når slaget er over vil kalifen spre islam til hele verden. Tilbakeslag vil derfor være forutbestemt. For hver fiende som dør vil de være nærmere målet. Alt blir tolket som tegn på at endetiden er forestående, og martyrdøden vil gi evig frelse.

Organisering og forholdet til An-Nuṣrah-fronten og al-Qaida thumb|Abu Bakr al-Baghdadi ledet ISIL fra 2010 til 2019. Ledelse ISILs ledere har vært: Abu Musab al-Zarqawi (drept 7. juni 2006) Abu Ayyub al-Masri (drept 18. april 2010) Abu Abdullah al-Rashid al-Baghdadi (drept 18. april 2010) Abu Nuradin Rustamov (drept 2016) Ibrahim Awwad Ibrahim Ali al-Badri al-Samarrai fra 2010. Han tok da navnet Abu Bakr al-Baghdadi, oppkalt etter den første kalifen, Abu Bakr, og al-Baghdadi som viser tilknytning til Bagdad. 29. juni 2014 erklærte organisasjonen et globalt kalifat. Han tok da navnet kalif Ibrahim. (drept 27. oktober 2019) Kalif Abu Ibrahim al-Hashimi al-Qurashi

An-Nuṣrah-fronten ISIL i sin nåværende form oppstod da organisasjonen fra Irak slo seg sammen med An-Nuṣrah-fronten i Syria, ettersom begge var tilknyttet Al Qaida. Før dette opererte gruppene på hver sin side av den syrisk-irakiske grensen. Al-Baghdadi kom etterhvert i konflikt med lederen for Nusra-fronten, Abu Mohammed al-Jawlani, som var motstander av sammenslåingen av de to organisasjonene. Sistnevnte klagde dette inn for al-Qaida-leder Ayman al-Zawahiri, som tok Jawlanis side i striden og annullerte sammenslåingen mellom ISIL og An-Nusra-fronten. Etter dette gikk ISIL til direkte angrep på An-Nusra-fronten for å jage den ut av områdene de holdt i Syria, en kamp ISIL vant klart. Ifølge rapportene skal ISIL i juni 2014 ha kontroll på over 80 % av krigerne til An-Nusra-fronten i Syria, og er dermed sterkt involvert i borgerkrigen i Syria. Her regnes ISIL som en av de største og viktigste geriljagruppene som kjemper mot styrkene til president Bashar al-Assad.

Den fiendtlige overtakelsen av An-Nusra-frontens territorium og personell gjorde at al-Qaida sentralt kuttet alle bånd til ISIL i februar 2014 etter en åtte måneders maktkamp, noe som er påfallende siden en av ISILs forgjengerorganiasasjoner var nettopp gruppen al-Qaida i Irak. Ifølge rapporter tar nå al-Qaida avstand fra gruppen –angivelig fordi de mener ISILs krigere bedriver overdreven voldsbruk. 25. juni 2014 rapporterte Aftenposten at Nusra-fronten hadde sverget troskap til ISIL, men det er ikke noe som tilsier at det er riktig.

Forhold til sjiaislam og andre religioner En annen vesentlig forskjell mellom al-Qaida og ISIL er strategien mot folk og regimer som anses som vantro. Dette omfatter blant annet alle sjiamuslimer, sunnimuslimske sufier og ulike religiøse minoriteter. Mens al-Qaida har hatt hovedfokus på vestlige mål (retorisk omtalt som «korsfarere og jøder»); å unngå splittelse mellom sunni og sjia; og har hatt en ikke-angrepspakt med den mektigste sjiamuslimske staten - Iran, har ISIL blitt kjent for det motsatte: Total krigføring mot det de anser som sjia-styrker i et område som tabloid kan defineres som strekningen mellom Beirut og Bagdad. Etter alle amerikanske og andre vestlige styrker trakk seg ut fra Irak i 2011 har dette blitt svært tydelig: I borgerkrigen i Syria kjempet ISIL mot Bashar al-Assad sitt regime. Assad er alawitt, og regimet har vært en alliert av Iran i mange tiår. Da Iran sendte inn soldater og den libanesiske sjiamilitsen Hizbollah for å kjempe på Assad sin side, fikk borgerkrigen en klar religiøs dimensjon. I Irak har regjeringen siden 2006 vært ledet av sjiamuslimen Nouri al-Maliki, og landet er nå en offisiell alliert av Iran. Sunnimuslimene, som utgjør rundt 20 % av befolkningen i Irak, er blitt marginalisert i forhold til makten de hadde tidligere. Begge steder er det et offisielt mål for ISIL å styrte disse regimene, og Iran med dets allierte i Hizbollah, al-Assad-regimet i Syria og den irakiske regjeringen er erklærte hovedfiender. Det er hovedsakelig disse ISIL kjemper mot, da det ikke finnes vestlige styrker i regionen ISIL definerer som «sin».

ISIL bekjemper også det de anser som vranglære i folkelig islam. De har flere steder sprengt gravminner der avdøde muslimske ledere, spesielt sufier, blir besøkt. Sunnimuslimsk milits knyttet til naqshbandi-sufiene har kjempet mot ISIL flere steder i Irak.

ISIL har videre gjennomført en rekke angrep på tilhengere av andre religioner. Dette har rammet tilhengere av de kristne kirkene i området, men i særlig grad yezidiene i Syria og Irak, som regnes som vantro, og derfor anses som legitime mål.

Krigføringen Syria

IS-lederen Abu Ibrahim al-Hashimi al-Qurayshi ble drept i et amerikansk angrep natt til 3. februar 2022.

Irak Våren og sommeren 2014 flyttet ISIL noen av sine styrker ut av Syria og inn i Irak. Organisasjonen hevdet å ha tilstedeværelse i en rekke provinser i Irak, og deres selverklærte hovedstad var tidligere Baqubah like nord for Bagdad. Vinteren 2014 tok organisasjonen kontroll over Fallujah og deler av byen Ramadi.

ISIL hadde vært tilstedeværende i storbyen Mosul i Irak siden om lag 2008. Der fungerte den som en slags mafiagruppe, som krevde beskyttelsespenger av en stadig økende del av befolkningen. Selv politiet skal ha betalt. Personell fra ISIL var velorganisert i byen og hadde store og godt bevæpnede mannskaper. 10. juni 2014 satte ISIL-styrkene i Mosul ut kontrollpunkter over hele byen og tok kontroll over offentlige bygninger. Det skjedde nesten uten motstand. Organisasjons styrker tok kontroll over bl.a. den lokale flyplassen, offentlige kontorer og to TV-kanaler. 1400 fanger ble sluppet ut av lokale fenglser. Gruppen tok også kontroll over mengder med amerikansk produsert militært utstyr som pansrede kjøretøyer og helikoptre. ISIL-styrkene plyndret sentralbanken i Mosul og tok kontroll over så mye som 500 milliarder irakiske dinarer, ca. 429 millioner amerikanske dollar. De ødela sjia-moskeer, kirker og andre religiøse templer i byen, og inventaret ble solgt. Store deler av befolkningen flyktet til kurdiske områder. Befolkningen som tidligere var en blanding av folkeslag og religiøse grupper, ble på kort tid kun befolket av sunnimuslimske arabere.

11. juni 2014 ble det også meldt om at gruppens soldater hadde kontroll over oljebyen Baiji, der Iraks største oljeraffineri ligger. 11. juni 2014 erobret gruppen byen Tikrit. To dager senere, 13. juni, ble det meldt at organisasjonen også hadde erobret byene Jalawla og Saadiya. 15. juni spredde ISIL bilder via Twitter, som viste at organisasjonen hadde henrettet 1700 irakiske soldater de hadde tatt til fange. En irakisk talsmann bekreftet hendelsen, mens andre er i tvil om bildenes ekthet.

16. juni 2014 ble det kjent at ISIL hadde tatt kontroll over byen Tal Afar. 18. juni angrep ISIL-styrker oljeraffineriet i byen Baiji og havnet i kamp med irakiske vaktstyrker. Etter flere dagers kamp hevdet ISIL at de hadde erobret anlegget. 20. juni bekreftet amerikanske myndigheter at ISIL hadde tatt kontroll over et av Saddam Husseins gamle anlegg for produksjon av kjemiske våpen, ca. 70 kilometer nordvest for Bagdad. Det er i flere tilfeller ikke klart om det er ISIL eller andre samarbeidende opprørsgrupper som har tatt kontroll over byene.

28. juni 2014 iverksatte regjeringsstyrkene i Irak motangrep for å gjennerobre Tikrit, men med begrensede resulter. I september 2014 startet USA og deres allierte bombing av områder kontrollert av ISIL. I mars 2015 tok irakiske styrker kontrollen over store deler av Tikrit.

Kurdistan Irakiske regjeringsstyrker trakk seg i juni og juli 2014 ut av store områder der ISIL rykket fram. Peshmerga-styrker fra Kurdistan overtok regjeringstyrkenes stillinger blant annet på Ninevesletta og i Kirkuk. Men i august 2014 gikk ISIL også til angrep på Sinjar-området. Peshmerga-styrkene flyktet og hundretusener av sivile, hovedsakelig kurdiske yezidier flyktet opp på selve Sinjar-fjellet. Derfra ble de etterhvert reddet ned av styrker fra den kurdiske Rojava-regionen i Syria. Mange tusen yezidier ble imidlertid massakrert og tusenvis av kvinner tatt til fange av ISIL for å selges som slaver i Mosul og Raqqa.

ISIL fortsatte å rykke fram mot de kristne bosettingene på Ninevesletta, herunder assyrernes viktigste by Qaraqosh. Også her måtte peshmerga-styrkene trekke seg tilbake. I midten av august sto ISIL bare 30 kilometer fra den kurdiske hovedstaden Arbil. Etter å ha erobret den viktige Mosul-demningen truet de også storbyen Dohuk lenger nord. På dette tidspunktet satte USA, Frankrike og andre land inn flystyrker til støtte for peshmerga-styrkene. ISILs offensiv mot Kurdistan stanset opp, og kurdiske styrker har siden gjenerobret de fleste områdene øst for Tigris og omringet Mosul fra tre kanter.