Heliconius er en slekt av tropiske pasjonsblomstsommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Heliconiidae.

Nesten alle artene har larver på pasjonsblomster (slekten Passiflora, Passifloraceae).

Disse sommerfuglene viser et stort mangfold av fargevarianter og det er derfor vanskelig å holde artene fra hverandre, særlig siden de forskjellige artene etterligner hverandres fargemønstre (mimikry). Heliconius-artene har blitt svært mye studert og har gitt mye ny kunnskap om evolusjon, både om utviklingen av aposematisme (det at ulike giftige arter ligner hverandre) og utviklingen av interaksjoner mellom planter og dyr.

Utseende Middelsstore, slanke sommerfugler, ofte svært fargerike. Et flertall har rødaktig eller rødbrun grunnfarge med oransje og svarte tegninger, men ganske mange er også svarte. Vingene er smale og avrundede i spissen, bakvingene forholdsvis små, kroppen pinneaktig tynn. I kroppsbygning ligner de på Ithomiini (underfamilien Danainae) og Dismorphiinae (familien hvitvinger, Pieridae) som de også etterligner eller etterlignes av. Hannene har grupper av såkalte duftskjell (androconia) på forvingene. Bakvingene er forholdsvis små og rundede. Larvene er kamuflasjefargede, kroppen er dekket av forgrenede torner.

Levevis Heliconius-artene kan finnes både i skog (særlig tropisk regnskog) og i mer åpne habitater. Nesten alle har larver som lever på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae).

Utbredelse Denne gruppen lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika).

Mimikrykomplekser thumb|250px|Mimicry hos slekten Heliconius Heliconiini tar opp giftstoffer fra plantene de lever på som larver, av og til også fra andre kilder. De har utviklet spesielle, ofte svarte og røde eller gule, fargemønstre som signaliserer dette. Mange ubeslektede sommerfugler fra flere ulike grupper har etterlignet dette mønsteret i den grad at selv eksperter ofte tar feil av dem. Dette gjelder både sommerfugler som selv er giftige (særlig gruppene Ithomiini og Dismorphiinae sammen med Heliconius-arten) og ugiftige sommerfugler som etterligner de giftige.

Systematisk inndeling

Det er publisert over 2000 navn på grupper innen denne slekten, men de fleste viser til fargevarianter eller underarter, ikke til "gode" arter.

Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758 Gruppen Glossata Gruppen Coelolepida Gruppen Myoglossata Gruppen Neolepidoptera Gruppen Heteroneura Gruppen Eulepidoptera Gruppen Ditrysia Gruppen Apoditrysia Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea Familien flikvinger, Nymphalidae Underfamilien Heliconiinae Gruppen pasjonsblomstsommerfugler, Heliconiini – bare i Amerika Slekten Heliconius Kluk, 1780 Heliconius antiochus (Linnaeus, 1767) Heliconius astraea Staudinger, 1897 Heliconius atthis Doubleday, 1847 Heliconius beskei Ménétriés, 1857 Heliconius burneyi (Hübner, 1816) Heliconius charithonia (Linnaeus, 1767) Heliconius clysonymus Latreille, 1817 Heliconius congener Weymer, 1890 Heliconius cydno (Doubleday, 1847) Heliconius demeter Staudinger, 1897 Heliconius egeria (Cramer, 1775) Heliconius eleuchia Hewitson, 1853 Heliconius elevatus Nöldner, 1901 Heliconius erato (Linnaeus, 1764) Heliconius ethilla (Godart, 1819) Heliconius hecale (Fabricius, 1775) Heliconius hecalesia Hewitson, 1853 Heliconius hecuba (Hewitson, ) Heliconius hermathena (Hewitson, 1853) Heliconius heurippa (Hewitson, 1853) Heliconius hewitsoni Staudinger, 1875 Heliconius hierax Hewitson, 1869 Heliconius himera Hewitson, 1867 Heliconius hortense Guérin, Heliconius ismenius Latreille, Heliconius lalitae Brévignon, 1996 Heliconius leucadia (Bates, 1862) Heliconius melpomene (Linnaeus, 1758) Heliconius nattereri Felder, 1865 Heliconius numata (Cramer, 1780) Heliconius pachinus Salvin, 1871 Heliconius pardalinus (Bates, 1862) Heliconius peruvianus Felder Heliconius ricini (Linnaeus, 1758) Heliconius sapho (Drury, 1782) Heliconius sara (Fabricius, 1793) Heliconius sergestus (Weymer, 1894) Heliconius telesiphe Doubleday, 1847 Heliconius timareta (Hewitson, 1867) Heliconius tristero Brower, 1996 Heliconius wallacei Reakirt, 1866 Heliconius xanthocles Bates, 1862

Kilder Beltrán, M., Jiggins, C., Wahlberg, N. og Brower, A.V.Z. (2006) Heliconius på Tree of life d'Abrera, B. (1984) Butterflies of South America. Hill House Publishers. ISBN 0-9593639-2-0

Eksterne lenker

The Nymphalidae Systematics Group: The Subfamily Heliconiinae Markku Savela's Lepidoptera and some other life forms: Sjekkliste over artene. Hentet 5.1. 2012

Kategori:Flikvinger Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1780