thumb|Koret i Roskilde domkirke med Margrete Is sarkofag til høyre i bildet. På det forhøyde området til venstre i bildet står sarkofagen med Louise av Mecklenburg-Güstrow, i forgrunnen junker Christoffer og til høyre sarkofagen over Frederik IV. Gravene i Roskilde domkirke inneholder gravene til 20 danske konger og 17 dronninger. I tillegg til de kongelige gravene og epitafiene, finnes det et stort antall andre adelige og borgerlige gravminner. Til sammen er det 16 epitafier og 180 gravstener, en stor del av disse er fra middelalderen.Niels Peter Stilling, side 300
Siden reformasjonen i 1536 har samtlige danske konger og nesten alle dronningene blitt gravlagt i Roskilde domkirke. Kirken inneholder ifølge gravskriftene også enkelte kongegraver fra vikingtiden. Både Harald Blåtann og oldebarnet Svein Estridssons graver antas å befinne seg i to søyler i koret. Sistnevntes grav har blitt åpnet og det er foretatt DNA-analyser,Da vikingkongen i Roskilde Domkirke mistede sin mor DNA-analyse af Svend Estridsen fra Vikingmagasin men Harald Blåtanns søyle inneholder ingen grav.
Det er fire kongelige gravkapeller tilknyttet domkirken; Christian Is eller Helligtrekongers kapell fra ca. 1460, Christian IVs kapell fra ca. 1620, Frederik Vs kapell fra ca. 1775 og Christian IXs eller Det Glücksborgske kapell fra 1925. I tillegg kommer Frederik IXs begravelsesplass fra 1985 som ligger utenfor selve domkirken. I tillegg til gravkapellene benyttes koret som begravelsesplass og her ligger blant annet Margrete I.
I koret thumb|left|Detalj av Margrete Is sarkofag Inskripsjonen på Margretes blykiste I Herrens år 1412 på de hellige apostles Simons og Judas`dag døde den højst navnkundige fyrstinde og frue, fru Margrete, fordum rigerne Danmarks, Sveriges og Norges dronning, og det følgende år den 4. juli blev hun begravet her. Da hele efterverdenen ikke evner at hædre hendes minde efter fortjeneste, er dette monument rejst til hendes minde på bekostning af den høje fyrste, den nu regerende konge Erik, år 1423. thumb|Dronning Margretes sarkofag Ved søylene i koret er det antatt at gravene til Harald Blåtann, Svein Tjugeskjegg og Svein Estridsson er. Man er ikke sikker når det gjelder Harald Blåtanns grav og Svein Tjugeskjeggs grav, men Svein Estridsson skal ligge i en av søylene.Niels Peter Stilling, side 298 I selve koret var tidligere Kristoffer av Bayerns grav, men denne er forsvunnet.
Margrete Is sarkofag er stilt opp i koret, det samme er gravminnene til junker Christoffer, Christian V, Charlotte Amalie av Danmark og Norge, Frederik IV og Louise av Mecklenburg-Güstrow.
Margrete I (1353–1412) var regjerende dronning under Kalmarunionen. Hun var datter av Valdemar Atterdag og Helvig av Slesvig. Gjennom sitt ekteskap med Håkon VI Magnusson var hun ikke-regjerende dronning av Norge fra 1363 til 1380, regjerende dronning av Norge fra 1388 til sin død og regjerende dronning av Danmark fra (1376)/1387 til sin død i 1412. Margrete ble sett på som dronning av Danmark selv om hun ikke offisielt titulerte seg slik, men benyttet tittelen «fuldmægtig frue og husbond og Danmarks riges formynder».
Etter sin død ble hun gravlagt sammen med sin far og sønn Olav i Sorø klosterkirke. Under ledelse av Roskildebispen Peder Jensen Lodehat ble liket fjernet med makt og flyttet til Roskilde året etter. Sarkofagen ble utført i 1423 og anses som Danmarks vakreste gravminne fra middelalderen. Utsmykningene er av alabast. Sarkofagen inneholder en blykiste med levningene hennes og på dekkplaten er det en forgyllet innskrift som er gravert inn på vegne av etterfølgeren Erik av Pommern. Margretes sarkofag har aldri blitt åpnet, men i forbindelse med en restaurering i 1950 ble det borret små hull i den og man kom da inn mot et blylag.Anette Kruse, side 80 thumb|left|Junker Christoffer var storebror av Margrete I. Her er han avbildet i alabast i Roskilde domkirke hvor han ligger i koret. Sarkofagen antas å være laget av Johannes Junge fra Lübeck.Junge i Weilbachs kunstnerleksikon
På toppen av sarkofagen ligger dronningen i helfigur med krone på hodet og øynene lukket. Hun er fremstilt som ung med rene, glatte trekk og er et idealisert bilde; Margrete var rundt 60 år da hun døde. Full lengde/høyde er ca. 160 cm.
Tidligere var også det man antok var festkjolen hennes stilt opp ved sarkofagen, men den ble stjålet av svenske soldater i 1659 og oppbevares nå i Uppsala.Niels Peter Stilling, side 299 Domkirken hadde også stilt ut en slipesten og en fane knyttet til henne. Kjolen var av gyllen italiensk brokade og ble påstått å være brudekjolen hennes.Drottning Margaretas gyllene kjortel fra VitterhetsakademienMystisk klänning på besök i Ystad fra Ystads Allehanda Kjolen har blitt testet med karbondatering ved Svedberg-laboratoriet og tidfestet til perioden 1400-1440. Den kan altså ha tilhørt Margrete, men det kan ikke ha vært brudekjolen hennes.Geijer/Franzén/Nockert, side 4 Hvordan kjolen havnet i Roskilde domkirke vet man ikke og den ble omtalt første gang av en engelsk reisende i 1593. thumb|Oversiktsbilde fra høykoret som viser sarkofagen med Louise av Mecklenburg-Güstrow til venstre, i forgrunnen junker Christoffer og til høyre sarkofagen over Frederik IV. Junker Christoffer (- d. 1363) var Valdemar Atterdag og Helvig av Slesvigs eneste sønn og storebror til Margrethe I. I Nordisk familjebok fra 1911, bind 14, side 1453-1454 oppgis det at Christoffer var født i 1344 og han kan dermed ha vært rundt 19-20 år da han døde i 1363.Nordisk familjebok side 1453-1454 Minnesmerket er utført i alabast og forestiller en ung ridder i full rustning besatt med juveler og omkranset av Danmarks, Hallands og Lollands våpen. Christoffer selv er trolig begravet under kirkegulvet - gravmælet ble først stilt opp i 1878.Roskilde domkirkes historie fra Roskildedomkirke.dk.dk
På en opphøyet plass i koret står fire overdådige marmorsarkofager i barokk sammen med junker Christoffer. Her ligger Christian V (1646–1699) og hans ektefelle Charlotte Amalie (1650–1714), deres sønn Frederik IV (1671–1730) og hans første dronning Louise (1667–1721).
Oppdraget med å utføre Christian V og Charlotte Amalies sarkofager ble i første omgang gitt til Andreas Gercken i 1716.Andreas Gercken fra Weilbachs kunstnerleksikonFigurene og relieffene var ved Johan Christopher Sturmberg.Johan Christopher Sturmberg fra Weilbachs kunstnerleksikon Det videre arbeidet med sarkofagene ble overdratt til Didrick Gercken året etter.Didrick Gercken fra Weilbachs kunstnerleksikon
Christian V var eldste ektefødte sønn av Frederik III og Sophie Amalie og ble konge 24 år gammel i 1670. Han var gift med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel og ble far til blant annet den senere Frederik IV.Christian 5 fra Norsk biografisk leksikon av Øystein Rian Christian var opptatt av jakt og døde etter å ha blitt såret av en skadeskutt hjort i forbindelse med parforsejakt i Jægersborg Dyrehave.Parforcejagtsystemet og Eremitagen Han var konge 1670-1699.
Tyve år etter arbeidet med sarkofagene til Christian V og Charlotte Amalie fikk Diderik Gercken også oppdraget med å utføre Frederik IVs og dronning Louises sarkofager. I tillegg står han bak sarkofagene til dronning Anna Sophie og hennes barn.
Frederik IV ble konge ved farens død i 1699. På dette tidspunkt hadde han vært gift med Louise av Mecklenburg-Güstrow i fire år uten at det hindret ham i å inngå nytt ekteskap i 1703 med Elisabeth Helene von Vieregg.Frederik 4. fra Norsk biografisk leksikon av Øystein RianVieregg døde året etter og ble begravet i Vor Frelsers kirke i København. I 1712 giftet han seg igjen til venstre hånd med Anna Sophie Reventlow (1693–1743). Etter dronningens død i 1721 giftet han seg med Reventlow til høyre hånd og hun ble dermed dronning.
Anna Sophie Reventlow ønsket å bli begravet ved siden av sin ektefelle og Frederiks sønn fra første ekteskap, Christian VI, lot henne delvis få ønsket oppfylt. Han kjøpte Trolles kapell hvor hun ligger begravet.Anna Sophie Reventlow fra Gravsted.dk
Helligtrekongers kapell thumb|left|Monumentet over kong Frederik II og dronning Sophie utført av Gert van Egen og reist i 1598. thumb|Monumentet over kong Christian III og dronning Dorothea prydes av Christian liggende på lokket i alabast. Monumentet er utført av billedhuggeren Cornelis Floris i Antwerpen i årene 1574-75.Christian III (1503-59) var konge av Danmark 1534–59 og av Norge 1536–59 og var den som innførte reformasjonen i Danmark-Norge. Helligtrekongers kapell ble oppført i 1460-årene på initiativ av Christian I. Hensikten med kapellet var opprinnelig at det skulle være samlingssted for en ridderorden han nylig hadde innstiftet, en forløper til Elefantordenen. Han finansierte kapellet ved å overdra Store Heddinge kirke på StevnsStore Heddinge kirke, Stevns til Roskilde domkirke i 1466.Leif Plith Lauritsen: «Store Heddinge kirke», Skalk desember 2019 (s. 8) Kapellet inneholder gravene til Christian I og hans ektefelle Dorothea av Brandenburg, Christian III med ektefellen Dorothea av Sachsen-Lauenburg og Frederik II og Sophie av Mecklenburg.
Christian I (1426–1481) var konge av konge Danmark, Norge og Sverige og giftet seg med Dorothea av Brandenburg, som var enke etter Kristoffer av Bayern. Christian og Dorothea fikk flere barn og to av dem ble konger; Hans og Frederik I. Ingen av dem er gravlagt i Roskilde domkirke; Hans ligger i Sankt Knuds kirke i Odense og Frederik i Schleswig domkirke.
Christian I og Dorothea døde i henholdsvis 1481 og 1496, og begge er gravlagt under gulvet, markert med to stener.
Helligtrekongers kapell domineres av sarkofagene til Christian III og Frederik II. Sarkofagen over Christian III og dronning Dorothea prydes av Christian liggende på lokket i alabast. Han ligger i full rustning og har hendene samlet foran seg i bønn. Gravmonumentet bæres av seks søyler, og på baldakinen sitter en engel i hvert hjørne. Midt på i den ene kortenden er det montert et krusifiks, foran krusifikset kneler Christian i bønn. Rundt monumentet står fire soldater i romerske drakter og vokter kongen.
Monumentet er utført av den nederlandske billedhuggeren Cornelis Floris i Antwerpen i årene 1574–75.Cornelis Floris i Weilbachs kunstnerleksikon Floris var aktiv i Antwerpen, hvor han også var medlem av det lokale Sint-Lucasgildet.Cornelis Floris i RKDs database Han leverte flere gravmonumenter til Danmark i tillegg til monumentet over Christian III. I Danmark fikk stilen stor utbredelse som del av nordisk renessanse og ble kalt «floris-stil».Gunnarsjaa, Arne; Arkitekturleksikon: «floris-stil» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. februar 2024 fra thumb|Kongesøylen i Helligtrekongers kapell med den røde ørnen fra Brandenburgernes våpen; Christian I var gift med Dorothea av Brandenburg. Gravmonument over Christian III var bestilt i 1569 og ble fullført i august 1575. Det ble stilt opp i domkirken i 1578.
Frederik II (1534-88, konge 1559–88) og dronning Sophies minnesmerke står ved siden av Christian IIIs. Det ble til på initiativ av Christian IV og moren, enkedronning Sophie og var bestilt hos Gert van Egen i 1589. Gert van Egen var ansatt i kong Frederik IIs tjeneste som stenhugger på Kronborg, og det antas at han har hatt viktige oppdrag med utsmykkingen av slottet.Gert van Egen fra Weilbachs kunstnerleksikon
Frederik døde i april 1588 og ble gravlagt i domkirken 5. juni samme år.Frederik II fra DBL hos Den store danske Gravmonumentet ble reist i 1598 og er i hovedsak en kopi av Christian IIIs monument. På sidene er det scener fra kongens felttog i Ditmarsken og fra syvårskrigen. Det fremgår av et brev fra enkedronning Sophie at han skulle utføre det etter utleverte modeller, og det er derfor uklart hvor stor del av monumentet som er van Egens eget verk.
Sarkofagene til Christian III og Frederik II er tomme, kongene og deres ektefeller er begravet i lave krypter under gulvet.