Khitansk, eller kitansk (khitansk: Khitai, khitansk stor skrift: 50px, khitansk liten skrift: 50px,"Khitan" på Omniglot. tradisjonell kinesisk: 契丹語, qìdānyǔ), også kjent som liao, er et utdødd språk som ble snakket fra det 4. århundre e.Kr. frem til omkring 1243. Khitansk ble snakket av khitanerne i det nordøstlige Kina, innenfor det som idag er provinsene Liaoning og Jilin, sør for den historiske regionen Mandsjuria. Fra 1124 ble det også snakket i den sentralasiatiske regionen Turkestan i det nåværende Kasakhstan.
Khitansk var nært beslektet med de mongolske språk,Herbert Franke, John King Fairbank, Denis Crispin Twitchett, Roderick MacFarquhar, Denis Twitchett, Albert Feuerwerker. The Cambridge History of China, Vol. 3: Sui and T'ang China, 589–906. Part 1, p.364 og blir, sammen med tabgachisk, klassifisert som et paramongolsk språk. Dette er språk med flere mongolske trekk; de er likevel såpass forskjellige fra historisk kjente mongolske språk til at de ikke kan være en direkte forgjenger til dem. De antas imidlertid å ha en felles forgjenger med urmongolsk.
Khitansk var det offisielle språket til Liao-dynastiet (907–1125) og Kara-Khitan (1124–1218). Khitansk ble skrevet ved hjelp av to forskjellige skriftsystemer som er kjent som khitansk stor skrift og khitansk liten skrift. Den lille skriften var en stavelsesskrift. Etter Liao-dynastiets fall, ble den brukt av de tungusisktalende jursjenerne til å skrive jursjensk helt til jursenerne i 1191 fikk sin egen skrift under Jindynastiet (1115–1234). Den store skriften var logografisk liksom kinesisk skrift. Denne skriften ble også brukt av stammen tuoba til å skrive tabgachisk.
Vokabular
Årstider
KhitanskOversettelseMongolsk skriftModerne mongolsk uttale heu.ur vår qabur havarju.un sommer jun zunn.am.ur høst namur namaru.ul vinter ebül övöl
Tall
KhitanskOversettelseMongolsk skrift Moderne mongolsk uttale*omcenonca «unik» onts (unik)j.ur.erandrejirin «to» jirin (to), jiremsen (dobbel/gravid)hu.ur.ertredjegurba «tre»gurav, gurvan, guramsan (trippel)durer/durenfiredörbendöröv, dörvöntaufemtabun tav, tavant.ad.o.hofemtetabu-dakitav dahi*nilseksjirguganzurgaa («jir'gur» eller 2x3) da.lo.ersyvendedologa «syv» doloonyo.iåttendenayim «åtte» naim*is, onyoniyesü yüs, yüsönjau hundrejagun zuu, zuunmingtusenmingganmyanga, myangan
Dyr
KhitanskOversettelseMongolsk skrift Moderne mongolsk uttalete.qo.akyllingtaqiya tahiani.qohundnoqainohois.au.afalksibugashuvuuem.a geitimaga yamaatau.li.aharetaulai tuulaimo.rihestmorimoriunikuüniyeüneemu.ho.oslangemogoimogoi
Retninger
KhitanskOversettelseMongolsk skriftModerne mongolsk uttaleud.urøstdoruna dorno dzi.ge.nvenstrejegünzüünbo.ra.ianhøyrebaragun baruundau.ur.unmidtendumdadundxe.du.unhorisontalköndelenhöndölönja.cen.igrensejaqazasan, zaag
Tid
KhitanskOversettelseMongolsk skriftModerne mongolsk uttalesuninattsönishönöun.n/un.enå, nåværendeönöönöö
Personlige relasjoner
KhitanskOversettelseMongolsk skriftModerne mongolsk uttalec.i.isblodcisutsusmo kukvinneemeemdeuyngre brordegüdüün.ai.civennnayijanaizna.ha.anonkelnagacanagatss.ia/s.engodtsayinsaing.en.untristhet, angergenü= «å angre» i brevet til Arghun Khan)genen, gem kupersonkümünhün, hümün
Stammeadministrasjon
KhitanskOversettelseMongolsk skriftcau.urkrigercagur, som i «tsa'urgalan dairakh»nai/nai.dledere, embedsmenn«-d» er et flertallssuffix=noyan, noyad er flertallt.em-å skjenke en titteltemdeg «tegn»k.emdekretkem kemjiye «law/norm»us.gibrevüseguitemaüilequdugvelsignetqutugxe.se.gedel, seksjon, provinskesegming.anmilitær enhet på tusenminggan
Grunnleggende verb
KhitanskOversettelseMongolsk skriftp.oblibol-p.o.juoppdrabos-on.a.anfalleuna-x.ui.ri.ge.eioverførekür-ge-u-giög-sa-å oppholde segsagu-a-værea- «leve», som i «aj ahui»
Naturlige objekter
KhitanskOversettelseMongolsk skriftmodern mongolsk uttaleeu.ulskyegüleüül s.eu.kaduggsigüderishüüdersairmånesarasarnairsolennaranarm.em/m.ngsølvmönggömöng
Referanser Janhunen 2003, side 391-403
Litteratur
Kategori:Khitanerne Kategori:Mongolske språk Kategori:Språk i Kina Kategori:Utdødde språk i Asia