Amenhotep III (egyptisk: Amāna-Ḥātpa; betydning «Amon er fornøyd»; gresk form som Amenofis III), også tidvis omtalt som «Amenhotep den praktfulle», var den niende farao i 18. dynasti i oldtidens Egypt. I henhold til ulike kilder styrte han over Egypt fra juni 1386 f.Kr. til 1349 f.Kr., eller fra juni 1388 f.Kr. til desember 1351/1350 f.Kr.Beckerath (1997), s. 190. Han overtok den egyptiske tronen etter at hans far Thutmose IV døde. Amenhotep III var Thutmoses sønn med Mutemwiya, en sekundær hustru av lavere status. O'Connor & Cline (1998), s. 3.
Amenhotep ble farao da han var rundt tolv år med sin mor som fungerende regent. Tidlig i sin regjeringstid valgte han datteren til myndighetsperson i provinsen som sin kongelige hustru, og for resten av hans regjeringstid ble dronning Teje stående framstående ved siden av Amenhotep side på et vis som knapt hadde skjedd tidligere. «Amenhotep III (c.1391 - c.1354 BC)», BBC History 2014
Etter å ha arvet et kongerike som strakte seg fra Eufrat til Sudan, opprettholdt Amenhotep Egypts framtredende posisjon gjennom diplomati og ved gifte seg inn i de kongelige familier i Mitanni (Syria), Babylonia and Arzawa (Anatolia). Han var den første farao som sendte ut kongelige nyhetsmeldinger om sine ekteskap, jaktturer, og byggeprosjekter. Informasjonen ble innskrevet på store steiner og sendt over hele riket. Hans styre var en periode av enestående velstand og kunstnerisk prakt da Egypt nådde høydepunktet av sin internasjonale makt og kunstneriske utstråling. Da Amenhotep døde i det 38. eller 39. året av sitt styre, overtok hans sønn tronen som Amenhotep IV, men endret deretter sitt kongelige navn til Akhenaton.
Liv og virke Familie og bakgrunn thumb|left|130px|Vase i Louvre med navnene Amenhotep III og Teje skrevet i kartusjer til venstre (Teje til høyre).
Som sønn av den framtidige farao Thutmose IV (som var sønn av Amenhotep II) og Mutemwiya, en hustru av lavere status, ble Amenhotep III født en gang rundt 1388 f.Kr. Fletcher (2000), s. 10. Han var medlem av et dynasti som hadde styrt Egypt i bortimot 150 år siden styret til Thutmose I. Det er en myte om Amenhoteps guddommelige fødsel som er avbildet i tempelet i Luxor, og hvor han ble unnfanget av Amon som har gått til Mutemwiya i formen av Thutmose IV.O'Connor & Cline (1998); Tyldesley (2006)
Amenhotep III ble far til to sønner med sin førstehustru Teje. Deres første sønn, kronprins Thutmose, døde før sin far og deres andre sønn, Amenhotep IV, senere kjent som Akhenaton, etterfulgte Amenhotep III på tronen. Han kan også ha vært far til et tredje barn, kalt for Smenkhkare, som senere etterfulgte Akhenaton og i kort tid var farao av Egypt.
thumb|upright|Fragment fra et relieff som viser prinsesse Sitamun (Sitamen). Fra gravtempelet til Amenhotep II ved Teben. Nå Petrie Museum i London Amenhotep III og Teje kan også ha hatt fire døtre: Sitamun, Henuttaneb, Isis eller Iset, og Nebetah.O'Connor & Cline (1998), s. 7. De opptrer jevnlig på statuer og relieffer under sin fars regjeringstid, og er også representert på mindre objekter, unntatt Nebetah. Kozloff & Bryan (1992), nos. 24, 57, 103 & 104. Hun er bevitnet kun en gang i en kjent historisk nedtegnelse på en gruppe veldig stor kalksteinstatuer fra Medinet Habu. Kozloff & Bryan (1992), fig. II, 5. Den enorme skulpturen, som er sju meter høy, viser Amenhotep III og Teje sitte side ved side og med «tre av deres døtre stående foran tronen — Henuttaneb, den største og best bevart, i midten; Nebetah til høyre; og en annen, navnet er gått tapt i ødeleggelse, til venstre.»
Amenhotep III opphøyde to av sine døtre — Sitamun og Isis — til posisjonen som «kongelig hustru» i løpet av det siste tiåret av sitt styre. Bevis på at Sitamun allerede var gitt denne posisjonen ved år 30 av hans styre, er kjent fra en inskripsjon på merkelapp på en krukke som ble avdekket fra det kongelige palass ved Malkata ved Teben. Egypts teologiske paradigme oppfordret en mannlig farao til å ta til seg kongelige kvinner fra ulike generasjon som hustruer, inkludert sine egne døtre, for å styrke sjansene for at hans avkom ville etterfølge ham.Troy (1986), s. 103, 107, 111. Gudinnen Hathor var beslektet til Ra først som mor, og senere som hustru og datter av guden da han ble forfremmet i gudeverden til oldtidens egyptiske religion.
Det er også kjent at Amenhotep III giftet seg med en rekke utenlandske kvinner: Gilukhepa, datter av Shuttarna II av Mitanni, i år 10 av hans styre.Dodson & Hilton (2004), s. 155. Tadukhepa, datter av Tushratta av Mitanni, en gang rundt år 36 av hans styre. Fletcher (2000), s. 156. Grajetzki (2005). En datter av Kurigalzu, konge av Babylon. En datter av Kadashman-Enlil I, konge av Babylon. En datter av Tarhundaradu, hersker av Arzawa. En datter av herskeren i Ammia (i dagens Syria).
Praksis som farao
Amenhotep III har den utmerkelse av å ha fleste bevarte statuer etter seg enn noen annen egyptisk farao. Rundt 250 statuer av ham har blitt oppdaget og identifisert. Ettersom disse statuer strekker seg over hele hans liv, viser de portretter av ham som dekker hele lengden av hans lange regjeringstid.
Et annet påfallende vesenstrekk for Amenhotep IIIs styre er en serie på over 200 store minnesteiner, skarabér, som har blitt avdekket over et stort geografisk område som strekker seg fra Ugarit i Syria i nord til Soleb i Nubia i sør. O'Connor & Cline (1998), s. 11-12. De hadde lange tekster som lovpriste faraos prestasjoner. Eksempelvis 123 av disse minnesteinene det store antallet løver (102 eller 110 avhengig av lesningen) som Amenhotep III skal ha drept «med sine egne piler» fra hans første regjeringsår og opp til hans tidende. O'Connor & Cline (1998), s. 13. Tilsvarende er det fem andre skarabér som slo fast at den utenlandske prinsessen som skulle bli hans hustru, Gilukhepa, ankom Egypt i et følge på 317 kvinner. Hun var den første av mange slike prinsesser som ble en del av faraos husholdning.
thumb|upright|Dronning Teje, og hennes ektemann Amenhotep III kan ha vært framstilt til hennes høyre side i denne ødelagte statuen.
Ytterligere elleve av disse steinene nedtegnet konstruksjonen av en kunstig innsjø han hadde bygget i nærheten av Akhmim for sin førstehustru Teje i hans ellevte regjeringsår.Kozloff & Bryan (1992), no. 2.
Amenhotep synes å ha blitt kronet mens han fortsatt var et barn, kanskje en gang mellom 6 og 12 år gammel. Det er sannsynlig at en regent fungerte på hans vegne de første årene. Han giftet seg med Teje to år senere og hun overlevde ham med tjue år. Hans lange styre var en periode med uovertruffen velstand og kunstneriske prakt og hvor Egypt nådde sitt høydepunkt innen kunstnerisk og internasjonal makt. Bevis på dette er vist i den diplomatiske korrespondansen med herskere fra Assyria, Mitanni, Babylon, og Hatti som ble bevart i arkivene til Amarnabrevene. Denne brevvekslingen viser jevnlige anmodninger fra disse herskerne om gull og tallrike andre gaver fra farao. Brevene dekker perioden fra år 30 av hans styre og fram til minst slutten av Akhenatons styre. I et berømt brev — Amarnabrev EA 4 — er Amenhotep III sitert av den babylonske kong Kadashman-Enlil I hvor farao bestemt avviser den babylonske kongens ydmyke forespørsel om å få gifte seg med en av hans døtre:
At Amenhotep III nektet å gifte bort en av sine døtre til den babylonske monark kan faktisk bli knyttet til den tradisjonelle, kongelige praksis i Egypt at det kunne føre til et krav på tronen via ekteskap med en kongelig prinsesse, eller at det kunne bli forstått som at Egypt mente at landet sto langt over mindreverdige nasjoner. Farao hadde ingen problemer om selv å ta til seg en utenlandsk prinsesse.
thumb|left|160px|Enormt hode av Amenhotep III i granitt, British Museum. Regjeringstiden til Amenhotep III var relativt fredelig og uten hendelser. Den eneste nedtegnede militære aktiviteten ved farao er minnet i tre uthogde steler fra hans femte år funnet i nærheten av Aswan og øya Saï i Nubia. Den offisielle nedtegnelsen av Amenhotep IIIs militære aktivitet framhever hans personlige dyktighet med de typiske hyperboler og overdrivelser som ble benyttet av alle faraoer. Det ble slått fast at farao slo ned på fienden som «vingeslagene fra en falk», som Tebens krigsgud Menthu i hans omforming, og fienden «visste ikke hvilken løve» som var foran dem. Urk. IV 1665-66
Amenhotep III feiret tre Sed-festivaler, som vanligvis ble feiret etter at en farao har styrt i 30 år. Sed-festivalen hadde sin opprinnelse fra begynnelsen av de eldste egyptiske faraoene i det gamle rike.Berman (1998), s. 15. Når en konge hadde fungert som øverste hersker i 30 år utførte han en rekke med prøver for å vise sin dugelighet for å fortsette som farao. Ved fullførelsen markerte kongens foryngelse og vitalitet at han kunne tjenestegjøre i ytterligere tre år som fara. For å feire hendelsen ble en stele med inskripsjoner som beskrev høydepunktene reist. Kunngjøringene informerte det egyptiske folk. For Amenhotep III ble det feiret Sed-festivaler i hans år 30, 34 og 37 ved hans sommerpalass Malkata i vestlige Teben. O'Connor & Cline (1998), s. 16. Etter Sed-festivalen ble Amenhotep III opphøyet fra en nær-gud til en guddommelig.Kozloff (2012), s. 195. Få egyptiske faraoer levde lenge nok for deres egen feiring. De som gjorde det benyttet feiringen som bekreftelse på overgangen til guddommelighet.
Hans sommerpalass ble kalt for Per-Hay, eller «Hus for fryd» besto av tempelet for Amon og en festivalhall som ble bygd særskilt for slike anledninger. En av faraos mest populære epiteter var Aton-tjehen , «den blendende soldisk», som opptrer blant hans titler i tempelet i Luxor, og ble mer ofte benyttet som navnet for et av hans palasser foruten i år 11 av hans regjeringstid på det kongelige nilskip, og betegner et følge av menn i Amenhoteps hær. O'Connor & Cline (1998), s. 3, 14.
Mulig samstyre med Akhenaton thumb|right|upright|Amenhotep III (høyre) og guden Sobek, fra Dahamsha, nå i museet i Luxor. Det har vært foreslått at Amenhotep III for en tid styrte sammen med sin sønn Akhenaton, men det er ingen avgjørende bevis på dette. Et brev (Amarnabrev EA 27) i Amarnapalassets arkiver dater til år 2, framfor år 12, av Akhenatons styre som ble sendt av Tushratta, konge av Mitanni, har en klage over at Akhenaton ikke har æret sin fars løfte om sende statuer gjort av gull til ham som en del av medgift for ekteskapet med hans datter, Tadukhepa. Moran (1992), s. 87-89. Brevvekslingen antyder at om det var et samstyre mellom Amenhotep III og Akhenaton, kan det ikke ha vart mer enn et år. Reeves (2000), s. 75-78. Kartusjer for Amenhotep III og Akhenaton som ble hogd ut side ved side har blitt fremmet som et bevis for et samstyre, men de kan gjerne bety at Amenhotep III hadde valgt sin eneste overlevende sønn som etterfølger da det ikke finnes noen kjent objekt eller inskripsjon som har gitt samme regjeringsdatoer for begge konger. Egyptologen Peter Dorman også avvist noen form for samstyre basert på arkeologiske bevis fra graven (TT192) til Kheruef, embetsmann for dronning Teje. Dorman (2009).
Siste år