thumb|300px|Diagram med engelsk tekst som viser fasene i den månedlige menstruasjonssyklusen hos kjønnsmodne, ikke-gravide kvinner. Syklusen varer vanligvis 28 dager. Eggløsningen (ovulasjonen) skjer normalt rundt dag 13-15 og arter seg som en blødning fra livmoren dersom egget ikke blir befruktet.
Diagrammet viser kroppslige endringer og er delt i fire: 1. Øverste del viser endringene i vevet i eggstokkene (ovariene) der egget modnes og frigjøres under eggløsningen 2. Nest øverste del viser kroppstemperaturen 3. Nest nederste del viser hormonaktiviteten 4. Nederste del viser livmorslimhinnen (endometriet) som klargjør seg for å ta imot et befruktet egg, men skylles ut dersom det ikke skjer en befruktning
Menstruasjon, ofte bare kalt mens eller mensen, er en månedlig blødning fra livmoren hos jenter og kvinner i fruktbar alder som ikke er gravide. Menstruasjonen er en del av menstruasjonssyklusen, som er en fysiologisk syklus, det vil si et regelmessig gjentatt forløp i kroppen, som er styrt av kjønnshormoner. Selve menstruasjonssyklusen er en nødvendig prosess for reproduksjon, altså å lage barn, men mensen er tegn på at kvinnen ikke er gravid. Blødningen oppstår når et modent egg, som er en kvinnelig kjønnscelle, frigjøres fra eggstokkene (ovariene) under eggløsningen (ovulasjonen) og egget ikke blir befruktet av sæd fra en mann. Istedenfor å feste seg til livmorslimhinnen, blir det ubefruktede egget da skylt ut sammen med hinnen og blod.
Gjennomsnittsalderen for den første menstruasjonen er 13 år, men den kan typisk oppstå mellom 8 og 18 års alder Det kan gå en stund fra en jente får sin første menstruasjon til menstruasjonssyklusen stabiliserer seg på rundt 28 dager. Menstruasjon kan bli mer uregelmessig i årene frem til overgangsalder, når den stopper helt, og kvinnen ikke lenger er fruktbar. Overgangsalderen inntreffer vanligvis mellom slutten 40-årene og begynnelsen av 50-årene i vestlige land.
Ordet menstruasjon kommer fra latin og betyr «månedlig».
Denne artikkelen handler om menstruasjon hos mennesker. Hos andre dyrearter er det bare de større menneskeapene som utviser menstruasjonsyklus. Blant de fleste andre pattedyr finner man i stedet østrussyklus.
Generelt Regelmessig menstruasjon varer i noen få dager, vanligvis 3 til 5 dager, men alt fra 2 til 8 dager er ansett som normalt. Den gjennomsnittlige menstruasjonssyklusen er 28 dager lang fra den første dagen i en menstruasjon til første dag i neste. En normal menstruasjonssyklus er vanligvis mellom 21 og 35 dager mellom menstruasjonene.
Det gjennomsnittlige volumet av menstruasjonsvæske under en månedlig menstruasjon er 35 milliliter, men alt mellom 10 og 80 milliliter regnes som normalt. Menstruasjonsvæske er det riktige navnet for utfloden under menstruasjonen selv om mange foretrekker å referere til det som menstruasjonsblod. Menstruasjonsvæske inneholder noe blod, samt slim fra livmorhalsslimhinnen, vaginalsekreter og endometrievev. Menstruasjonsvæske er rødbrun, en litt mørkere farge enn blod.
Mange kvinner kan også merke klumper av blod eller utstøting av livmorslimhinnen under menstruasjon. Dette vises som små biter av vev blandet med blod. Noen ganger kan koagulert blod eller livmorslimhinnevev feilaktig oppfattes som en tidlig spontanabort av et foster. Et enzym kalt plasmin i livmorslimhinnen hemmer for det meste blodet fra å levre seg.
Mengden av jern som går tapt via menstruasjonsvæske er relativt ubetydelig for de fleste kvinner. I en studie ble premenopausale kvinner som viste symptomer på jernmangel, undersøkt med endoskopi. 86 % av dem hadde en form for tarmsykdom og var i fare for å bli feildiagnostisert kun fordi de menstruerte.
Menstruasjonssyklusen En syklus varer hos de fleste kvinner i 28 dager, men dette kan variere fra kvinne til kvinne. Syklusen deles opp i to hovedfaser (før og etter eggløsningen (ovulasjonen). I løpet av menstruasjonssyklusen modnes et egg, det vil si et anlegg eller eggcelle, og livmoren forbereder seg på å ta imot egget i tilfelle det blir befruktet.
Menstruasjonssyklusen er styrt av forskjellige hormoner som dominerer i blodet i ulike deler av syklusen. I den første halvdelen skilles et follikkelstimulerende hormon (FSH) ut fra hypofysen og østrogen fra eggstokkene virker på livmoren. I andre halvdel produserer hypofysen et luteiniserende hormon (LH), og det dannes progesteron i eggstokkene.
Ved befruktning dannes morkaken som produserer hCG, humant chorion gonadotropin.
Første halvdel, 1.–14. dag Menstruasjonsfasen (blødning), 1.–4. dag
Kroppstemperaturen synker og nivået av FSH (follikel stimulerende hormon), østrogen og progesteron i blodet synker.
I menstruasjonsfasen avstøtes livmorslimhinnen ved at blodtilførselen stopper opp i ett sekund og cellene dør. Så starter blodtilførselen igjen og livmorslimhinnen avstøtes, det blir «blødning». «Blodet» som kommer ut under menstruasjonen inneholder faktisk bare 35-40 ml blod. Resten er deler av livmorslimhinnen og slim.
Proliferasjonsfasen, vekstfasen, 5.–14. dag FSH fra hypofysen virker på eggstokkene. Ca. 20 follikler med egg – anlegg vokser (eggene modnes). Eggstokkene produserer østrogen som skilles ut i blodet og virker på livmorslimhinnen, som får den til å vokse i tykkelse.
Ovulasjonen, eggløsning, 13. dag LH (luteiniserende hormon) fra hypofysen får eggløsningen til å skje. Follikkelen sprekker og egget slynges ut og fanges opp av fangarmene i egglederen.
Andre halvdel, 15.–28. dag Sekresjonsfasen, utskillelsesfasen, 15-28. dag Skallet som er igjen etter at egget er blitt slynget ut av follikkelen (follikkelcelle), blir omdannet til et gult legeme, som danner kjønnshormonet progesteron og litt østrogen, noe som gjør at livmorslimhinnen vokser i tykkelse og får kapillærårer som gjør den næringsrik.
Hvis egget ikke blir befruktet startet menstruasjonssyklusen på nytt.
Fysiske og emosjonelle utslag
I takt med menssyklusen kan man oppleve både fysiske og psykiske endringer. Det kan dreie seg om økt energi rundt eggløsning, smerter i forbindelse med kramper i livmoren i forkant av mensen, væskeansamlinger, endringer i seksualdrift, tretthet under mensen, ømme bryster eller kvalme. Vanligvis er slike opplevelser milde, og noen kvinner merker veldig få fysiske endringer knyttet til menstruasjon. Et sunt kosthold, redusert forbruk av salt, koffein og alkohol, og regelmessig mosjon er ofte effektivt for å kontrollere disse fysiske endringene. Hvordan menstruasjonen oppleves varierer fra person til person og fra syklus til syklus.
Menstruasjonssmerter Mange kvinner merker ikke stort til menstruasjonen, men en del kvinner opplever smertefulle livmorkramper under menstruasjon. Musklene i livmoren, og magemusklene rundt livmoren, trekker seg sammen for å skyve menstruasjonsvæske ut av livmoren. Sammentrekningene er produsert av vevet i livmoren, som antas å frigjøre et overskudd av fettsyrer kalt prostaglandiner som stimulerer musklene og fører til sammentrekninger. Dette kalles primær dysmenoré. Primær dysmenoré begynner vanligvis innen et år eller to etter første menstruasjon. Det kan fortsette inntil overgangsalderen, men mange opplever at symptomene på dysmenoré gradvis avtar etter midten av 20-årene. Hvis smertene oppstår mellom menstruasjonene, eller varer lenger enn de første dagene av perioden, kalles det sekundær dysmenoré.Ziporyn et. al s 379
Symptomer på dysmenoré kan være svært hemmende for noen kvinner. Det er ukjent hvorfor dette skjer hos noen og ikke hos andre. Alvorlige symptomer kan være smerter som sprer seg til hoftene, korsryggen og lårene, kvalme og hyppig diaré eller forstoppelse. Behandlinger rettes inn mot overflødig prostaglandin, ved hjelp av anti-prostaglandinmedisiner eller p-piller. Ikkesteroid antiinflammatorisk middel, for eksempel ibuprofen og naproksen, kan lette symptomene.
Jernmangel Kvinner med kraftige menstruasjonsblødninger (menorragi) kan oppleve symptomer på jernmangelanemi. De vil kunne oppleve tretthet, mangel på appetitt, forstoppelse, irritabilitet og blekhet. I slike tilfeller kan jerntabletter være til god hjelp i tillegg til at man må ha fokus på kosthold med jernholdig mat. Det er spesielt vanlig med kraftige menstruasjonsblødninger rett etter at mensen intreffer første gang og i perioden før menopausen.
Samtidig som kraftig menstruasjon kan være en årsak til jernmangel så er et av symptomene på jernmangel også en økt risiko for kraftige blødninger. Jern hjelper blodårene å trekke seg sammen, noe som er nødvendig for å bremse blodstrømmen når du har mensen. Jernmangelen kan altså inntreffe før menstruasjonsblødningene blir kraftige, og faktisk være en årsak til problemet. Flere forskere har også stilt spørsmål om hvorvidt menstruasjon er en så vanlig årsak til jernmangel som tidligere antatt.
Emosjoner og psykologiske utslag Enkelte opplever følelsesmessige forstyrrelser knyttet til menstruasjonen. Disse kan være irritabilitet, tretthet, eller følsomhet (dvs. at man lett tar til tårene). Et lignende spenn av emosjonelle utslag og humørsvingninger er forbundet med graviditet. Det anslås at mellom 3 %"NIH Press Release-Hormones Trigger PMS Symptoms – 21 January 1998". . Retrieved 28 February 2008 og 30 %Dean BB, Borenstein JE, Knight K, Yonkers K (2006). "Evaluating the criteria used for identification of PMS". J Womens Health (Larchmt) 15 (5): 546–55. . PMID 16796482 av menstruerende kvinner opplever PMS.
I noen tilfeller kan sterkere fysiske og følelsesmessige eller psykiske opplevelser bli hemmende. Symptomer på premenstruelt syndrom kan inkludere betydelige menstruasjonssmerter (dysmenoré), migrene, hodepine og alvorlig depresjon. Dysmenoré, eller alvorlig livmorsmerter, er spesielt vanlig for ungdom og unge kvinner (en studie fant at 67,2 % av jenter i alderen 13–19 lider av det).Sharma P, Malhotra C, Taneja DK, Saha R (2008). "Problems related to menstruation amongst adolescent girls". Indian J Pediatr 75 (2): 125–9. . PMID 18334791 Dette fenomenet kalles premenstruelt syndrom. Mer alvorlige symptomer kan klassifiseres som premenstruell dysforisk lidelse (PMDD).
Menstruasjon og sex Noen kvinner opplever økt seksuell lyst under menstruasjonen. Samleie under menstruasjon er i utgangspunktet ikke skadelig, men kvinnens kropp er mer sårbar i denne perioden. Vaginal pH er høyere og dermed mindre syrlig enn normalt, livmorhalsen ligger lavere, livmorhalsåpningen er mer utvidet og livmorslimhinnen er fraværende. Dette gir organismer direkte tilgang til blodet gjennom de mange blodkarene som gir næring til livmoren. Alle disse forholdene øker faren for infeksjon og seksuelt overførbare sykdommer under menstruasjon.
Samleie kan også forkorte menstruasjonen. Noen kilder hevder at å oppnå orgasme hjelper livmoren å trekke seg sammen og støte ut livmorslimhinnen. Det er også sannsynlig at kvinnens hormonbalanse forskyves fordi sæd inneholder luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH) og vagina lett absorberer disse hormonene, slik at follikkelfasen av menstruasjonssyklusen begynner tidligere.
Menstruasjon og graviditet Under graviditet og i en periode etter en fødsel uteblir normalt menstruasjonen, så manglende menstruasjon er derfor det første tegnet på graviditet for mange kvinner. Bortfall av menstruasjon kan også ha andre årsaker, som vektendringer, hormonendringer eller endret bruksmønster for prevensjonsmidler, så det er ikke nødvendigvis et sikkert tegn på befruktning. Noen kvinner opplever dessuten menstruasjonslignende blødninger i de første månedene av et svangerskap, ofte kombinert med smerter som kan minne om menstruasjonssmerter, og disse sammenfaller gjerne med tidspunktet for menstruasjon. Hos kvinner som opplever dette kan det dermed gå en tid før de oppdager at de er gravide.