Rolf Otto Andvord (1890–1976) var en norsk jurist og diplomat.

Liv og virke Bakgrunn Han var sønn av overlege Kristian Andvord (1855–1934) og Ebba Blomstedt (1860–1953). Fra 1930 til 1936 var han gift med Ingrid Anna Kristina Sten, som var datter av en banksjef. Hans datter Ingegjerd giftet seg med forretningsmagnaten Harald Løvenskiold.

Etter examen artium i 1909 startet Rolf Andvord på jusstudiene i 1910, og ble uteksaminert med graden cand.jur. i 1915.

Diplomat Han begynte deretter å arbeide i Utenriksdepartementet. I 1921 ble han chargé d'affaires ved Norges legasjon i København, og kort tid etter ble han sekretær ved den norske legasjonen i Paris. Senere var han assisterende sekretær i Utenriksdepartementet og arbeidet deretter ved den norske legasjonen i London. Fra 1935 tjenestegjorde han som ambassadør i Argentina, med sideakkrediteringer til Bolivia, Chile, Paraguay, Peru og Uruguay. Han tjenestegjorde også som generalkonsul i Buenos Aires. Før andre verdenskrig deltok han også i flere møter i Folkeforbundet.

I 1941 ble han sendt til Sovjetunionen, med sideoppdrag i Iran. I 1942 ble han ambassadør i Sovjetunionen. Fra 1946 til 1948 var han utenriksråd i Utenriksdepartementet. Fra 1948 til 1958 var han Norges ambassadør i Frankrike og fra 1958 til 1961 i Spania.

I 1964 utgav han sine memoarer. Han døde i mars 1976 i Málaga.

Utmerkelser Rolf Andvord ble 4. januar 1946 dekorert med storkorset av St. Olavs Orden for «fortjenstfullt virke i sitt embete under krigen».Norges Statskalender 1948 s. 1092. Han mottok også storkorset av Dannebrogordenen, den franske Æreslegionen, den spanske Isabella den katolskes orden, den peruanske Solordenen‎, den iranske Homayounordenen og Chiles fortjenstorden. Han var kommandør av Kristusordenen, Sankt Aleksanders orden og Ordenen Polonia Restituta, og storridder av Den islandske falkeorden. Han mottok også Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje i 1955 samt Kong Georg Vs jubileumsmedalje og Kong Christian Xs frihetsmedalje.

Krigsinnsats I perioden som ambassadør til Sovjetunionen lot Andvord seg verve som KGB-agent. Han skriver: Det falt meg da inn at den mest effektive måte ville være å tre i forbindelse med den allmektige institusjon som sto bak alt: det hemmelige politi, og ad den vei tilføre de ledende i Sovjet-Samveldet korrekte opplysninger som kunne styrke krigsviljen.

Som spion kan han, ifølge Alf R. Jacobsen, umulig ha bidratt med informasjon som ikke KGB kjente fra andre kilder. Samme historiker peker på at Andvord selv i sine memoarer idylliserer sitt liv i Sovjetunionen, og ikke – selv i ettertid – reflekterer tilstrekkelig over de lidelser og den terror som det russiske og ukrainske folk ble utsatt for av Stalin og det regimet han i hemmelighet gikk i tjeneste for. Blant annet kan han ikke få fullrost hvordan sovjetmyndighetene transporterte et parti Bordeaux-vin til ham, via Agentina og Sibir, i oppvarmet godsvogn, slik at den ikke tok skade.

Referanser

Kilder

Rolf Andvord, Med hånden på hjertet, Cappelen Oslo 1975 ISBN 8202031826 (E-bok fra NB)

Kategori:Norges ambassadører til Argentina Kategori:Norges ambassadører til Bolivia Kategori:Norges ambassadører til Chile Kategori:Norges ambassadører til Frankrike Kategori:Norges ambassadører til Paraguay Kategori:Norges ambassadører til Peru Kategori:Norges ambassadører til Sovjetunionen Kategori:Norges ambassadører til Spania Kategori:Norges ambassadører til Uruguay Kategori:Norske departementsråder Kategori:Norske jurister Kategori:Æreslegionen Kategori:Storkors av Dannebrogordenen Kategori:Isabella den katolskes orden Kategori:Storkors av St. Olavs Orden Kategori:Solordenen Kategori:Chiles fortjenstorden Kategori:Kristusordenen Kategori:Sankt Aleksanders orden Kategori:Ordenen Polonia Restituta Kategori:Den islandske falkeorden Kategori:Norske spioner Kategori:Spioner for Sovjetunionen Kategori:Personer tilknyttet NKVD Kategori:Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955 Kategori:Personer fra Sør-Aurdal kommune