thumb|Alkymisten Michael Maiers fantasifulle bilde av henne i boken Symbola Aurea Mensae Duodecim Nationum (1617) Jødinnen Maria, Maria fra Alexandria, anslås å ha levd mellom det første og tredje århundre e.Kr. Hun er tilskrevet med oppfinnelser av flere kjemiske apparater. Hun anses også for å være den første ikke fiktive alkymisten i den vestlige verden.
Kilder Det finnes ingen håndfaste detaljer om sted eller tid for hennes liv. Hun nevnes av tidligere alkymister som en autoritet og med ytterste respekt. Alkymistene fra fortiden trodde hun var Miriam, søsteren til Moses og profeten Aron, men denne påstanden er ganske usannsynlig.
Den mest konkrete omtalen av Maria var av alkymisten Zosimos av Panopolis. Han skrev en bok i det 4.århundre, der han beskrev mange av Marias eksperimenter og instrumenter. Han siterte henne nesten alltid med en av de vise menn.
Georgios Synkellos, en bysantinsk kronikør presenterte Maria som en lærer i demokrati. I det tiende århundre siterte kitab al-Fihrist av Ibn al-Nadim henne som en av de 52 mest berømte alkymistene. Den romerske filosofen Morieno kalte henne «Maria profetinnen» og araberne kjente henne som «Platons datter», et navn som i vestlige alkymistiske tekster var forbeholdt den hvite svovel.
Arbeid Skrifter Det er kjent at Maria skrev flere tekster om alkymi. Selv om ingen av hennes skrifter har overlevd i sin opprinnelige form, ble hennes lærer mye sitert av senere hermetiske forfattere.
Oppfinnelser Maria oppfant kompliserte laboratorium apparat for destillering og sublimering av kjemiske stoffer. Maria sies å ha oppdaget saltsyre, selv om dette ikke er akseptert av de fleste vitenskapelige tekster. Også tilskrives det at hun har oppfinnelsen av alkymistiske apparatene kjent som tribikos, kerotakis og Bain-marie. Maria perfeksjonerte tre væpnede destillasjon kammer.
Tribikos Ingen vet sikkert om Maria var oppfinneren av tribikos, men Zosimos krediterer den første beskrivelsen av dette instrumentet til henne. I hennes skrifter (sitert av Zosimos), anbefaler hun at kobber eller bronse brukt til å lage rørene være tykkelsen på en stekepanne, og leddet mellom disse rørene og det ennå hode forsegles med mel-lim.
Kerotakis Kerotakis er den viktigste oppfinnelsen til Maria, det er en enhet som brukes til å varme stoffer som brukes i alkymi til å samle damp. Det er en lufttett beholder med et ark med kobber suspendert på toppen.Bruken av slike forseglede containere i de hermetiske kunst førte til begrepet "hermetisk forseglet". Maria og hennes kolleger mente at reaksjonen som fant sted i den mystiske kerotakis var en rekonstituering av dannelse prosessen av gull som var det som skjer i det indre av jorden. Senere ble dette instrumentet endret av den tyske Franz von Soxhlet i 1879 å opprettet extractor som bærer hans navn, Soxhlet kjøkkenvifte.
Litteratur Maria die Jüdin. I: Lexikon bedeutender Chemiker. Bibliographisches Institut, Leipzig 1988 ISBN 3-323-00185-0, S. 290 Renate Strohmeier: Lexikon der Naturwissenschaftlerinnen und naturkundigen Frauen Europas. Von der Antike bis zum 20. Jahrhundert. Verlag Harri Deutsch, Thun/Frankfurt am Main 1998, ISBN 3-8171-1567-9. Maria Judaica. I: Hans Biedermann: Lexikon der magischen Künste. Lizenzausgabe der 3. verbesserten und erweiterten Auflage. VMA-Verlag, Wiesbaden 1998, ISBN 3-928127-59-4, S. 293. Chemical History Tour, Picturing Chemistry from Alchemy to Modern Molecular Science. Adele Droblas Greenberg Wiley-Interscience 2000, ISBN 0-471-35408-2. Jette Anders: 33 Alchemistinnen. Die verborgene Seite einer alten Wissenschaft. Vergangenheitsverlag, Berlin 2016, ISBN 9783864082047.
Kategori:Alkymister