Charles Spencer Chaplin jr. (1889–1977) var en britisk komiker, skuespiller og filmregissør i stumfilmens tid. Han ble en av de mest kjente filmstjerner innen slutten av første verdenskrig. Chaplin benyttet miming, slapstick og andre visuelle komiske virkemidler med sikker sans for hva som var morsomt. Han fortsatte godt inn i lydfilmens tidsalder, men hans filmer kom mer sjelden fra slutten av 1920-årene. Hans mest berømte rolle var som Landstrykeren, som han først framførte i filmselskapet Keystone Studios' film Kid Auto Races at Venice i 1914.Blanke, David (2002): The 1910s. American popular culture through history (illu. utg.). Westport, CT: Greenwood Publishing Group. ISBN 0313312516: s. 226. Fra og med april samme år, med en-akterne Twenty Minutes of Love og Caught in the Rain, skrev og regisserte han selv de fleste av sine filmer. Fra 1916 var han også produsent, og fra 1918 komponerte han i tillegg musikken. Sammen med Mary Pickford, Douglas Fairbanks og D.W. Griffith var han med på å grunnlegge filmselskapet United Artists i 1919.Haupert, Michael (2006): The Entertainment Industry. Westport, CT: Greenwood Publishing Group. ISBN 0313321736: s. 242.
Chaplin var en av de mest kreative og innflytelsesrike personlighetene i stumfilmtiden. Han ble inspirert av den franske stumfilmkomikeren Max Linder, som han også dediserte en av sine filmer til.Kelly, Shawna (2008): Aviators in Early Hollywood (illustr. utg.). Mount Pleasant, SC: Arcadia Publishing. ISBN 0738559024: s. 16. Chaplins karriere innenfor underholdning strakte seg over 75 år, fra viktoriatiden og varietéer i England som barneutøver og fram til 1970-årene, kort tid før han døde i en alder av 88 år. Hans høyprofilerte offentlige og private liv besto av både overdreven smiger og stridigheter. Under McCarthy-tiden tidlig på 1950-årene tvang Chaplins tilknytning til venstreradikale og hans frihetstanker ham til å forlate USA og bosette seg i Europa.
I 1999 rangerte Det amerikanske filminstituttet Chaplin som den 10. største mannlige filmlegende gjennom alle tider. I 2008 skrev Martin Sieff i en anmeldelse av boken Chaplin: A Life, skrevet av psykoanalytikeren Stephen M. Weissman: «Chaplin var ikke bare «stor», han var enorm. I 1915 brøt han ut i en verden splittet av krig for å gi bort komediens gave, latter og avlastning mens verden ble revet i stykker i første verdenskrig. I løpet av de neste 25 årene, gjennom den store depresjonen og framveksten av Adolf Hitler, ble han værende på jobben... Det er tvilsomt om noen annen noen gang har gitt mer til underholdning, glede og avlastning til så mange mennesker da de trengte det som mest.»Sieff, Martin (21. desember 2008): Washington Times – Books George Bernard Shaw kalte Chaplin for «det eneste geni som filmindustrien har frambrakt».Walsh, John (25. november 2009): «The Big Question: Does Charlie Chaplin merit a museum in his honour, and what is his legacy?» – News, People. London: The Independent.
Biografi Tidlig liv i London (1889–1909) thumb|Den unge Charlie Chaplin, år 1909. Charles Spencer Chaplin ble født den 16. april 1889 i Londons East Street i Walworth.Lynn, Kenneth (1997): Charlie Chaplin and His Times (illu. utg.). Simon and Schuster. ISBN 068480851X: p. 39. Begge foreldrene, Charles Spencer Chaplin sr. og Hannah Chaplin var utøvende underholdere i musikkteater og varietéer som sangere og skuespillere. Moren benyttet scenenavnet Lilly Harley.Robinson, David (1983). Chaplin, the mirror of opinion (illu. utg.). Indiana University Press. ISBN 0253211603: s. 6. De ble skilt før Charlie var tre år gammel, men han lærte å synge av sine foreldre. Folketellingen i 1891 viser at moren bodde sammen med Charlie og hans eldre halvbror Sydney i Barlow Street i Walworth.
Under oppveksten bodde Charlie sammen med sin mor på ulike adresser i og rundt Kennington Road i Lambeth, inkludert 3 Pownall Terrace, Chester Street og 39 Methley Street. Hans mor og bestemoren på morssiden var fra familien Smith fra Romanichals (en engelsk undergruppe av Romanifolket),Hancock, F., Ian (2002): We are the Romani People. Hatfield: University of Hertfordshire Press. ISBN 1902806190: ss. 129–130. et faktum som Charlie var meget stolt av,Charles Chaplin, Jr., med N. & M. Rau: My Father, Charlie Chaplin, Random House: New York,(1960), sidene 7-8. Sitert i «The Religious Affiliation of Charlie Chaplin» . Adherents.com. 2005. skjønt i sin selvbiografi beskrev han det som «et skjelett i familiens skap».Charlie Chaplin: My Autobiography, side 19. Sitert i «The Religious Affiliation of Charlie Chaplin» . Adherents.com. 2005.
Charlies far, Charles Chaplin sr., var alkoholiker og hadde liten kontakt med sin sønn, selv om Charlie og halvbroren en kort tid bodde hos faren og hans elskerinne Louise i 287 Kennington Road.Vance, Jeffrey (2. oktober 2003): Chaplin: genius of the cinema (illu. utg.). New York: Harry N. Abrams. ISBN 0810945320: s. 23.Robinson, David (21. august 1994): Chaplin: his life and art (revi. utg.). New York: Da Capo Press. ISBN 0306806002: s. 26. Halvbrødrene bodde der mens deres mentalt syke mor oppholdt seg på asylet Cane Hill Asylum ved Coulsdon. Farens elskerinne sendte guttene til skolen Archbishop Temples Boys School i denne perioden. Faren døde av skrumplever da Charlie var tolv år gammel i 1901.Robinson, David (21. august 1994): Chaplin: his life and art (revi. utg.). New York: Da Capo Press. ISBN 0306806002: s. 36. I henhold til folketellingen av 1901 bodde Charlie i 94 Ferndale Road i Lambeth, som en del av en dansetropp av unge menn som kalte seg for «The Eight Lancashire Lads»,«Photo Pages from Chaplin Stage by Stage» . www.charliechaplininmusichall.com. administrert av en William Jackson.Eric L. Flom: Chaplin in the sound era: an analysis of the seven talkies, McFarland, 1997 ISBN 078640325X: ss. 6.
En plage i strupehode avsluttet sangkarrieren til Chaplins mor.Goncalves, Regina (2008): Einstein, Picasso, Agatha and Chaplin. Raleigh, NC: Lulu.com. ISBN 1409215660: s. 226. Etter at hun var blitt innlagt på asyl ble Charlie plassert i arbeidshuset i Lambeth i det sørlige London, og flere uker senere flyttet han til fattigskolen i Hanwell. Moren ble sendt inn og ut av psykiatriske institusjoner i årene som fulgte; da Charlie var 16 år, i 1905, fikk hun et sammenbrudd som var så alvorlig at hun aldri kom seg ordentlig til hektene igjen, og måtte bli tatt hånd om av pleiere helt til sin død i 1928. Det har lenge vært antatt at Hannah Chaplin led av schizofreni, skjønt senere års etterforskning i legejournalene hennes har tydet på at hun kan ha lidd av syfilis.Weissman, Stephen: Chaplin: A Life (Arcade Publishing 2008), s. 14-19. ISBN-13: 978-1611450408.
Første år i USA (1910–1913) thumb|Et pressebilde av Chaplin ved sin kontorpult, ca. 1914 (Bain News Service) Charlie Chaplin turnerte for første gang i USA sammen med Fred Karnos trupp fra 1910 til 1912. Etter å ha vært hjemme i England igjen i fem måneder reiste han tilbake til USA for en andre turne, og kom sammen med truppen den 2. oktober 1912. I Karno Company var også Arthur Stanley Jefferson, som senere skulle bli kjent som Stan Laurel (den ene halvparten i Helan og Halvan). Chaplin og Laurel delte en tid rom i et pensjonat. Da Stan Laurel reiste tilbake til England ble Chaplin igjen i USA.
Mot slutten av 1913 ble hans opptreden i Fred Karnos trupp sett av Mack Sennett, Mabel Normand, Minta Durfee, og Fatty Arbuckle. Sennett ansatte ham for sitt filmselskap Keystone Film Company som erstatning for Ford Sterling.Chaplin, Charles (1964): My Autobiography. Penguin. ISBN 0-141-01147-5: ss. 137–139. Chaplin hadde innledningsvis betydelige vanskeligheter med å tilpasse seg kravene til å spille i film og prestasjonene led under det. Etter Chaplins første film, Making a Living, var blitt filmet ferdig, følte Sennett at han hadde gjort en kostbar tabbe.Chaplin, Charles (1964): My Autobiography. Penguin. ISBN 0-141-01147-5: s. 149. De fleste historikere er enige om at det var Mabel Normand som overtalte ham til å gi Chaplin ytterligere en sjanse.Fussell, Betty (1982): Mabel: Hollywood's First I Don't Care Girl. Limelight Edition. ISBN 0-879-10158-X: ss. 70–71.
Mack Sennett ble ikke umiddelbart fortrolig med Chaplin og Chaplin trodde at Sennett hadde til hensikt å sparke ham på grunn av en uenighet med Normand. Chaplin, Charles (1964): My Autobiography. Penguin. ISBN 0-141-01147-5: ss. 149–150. Imidlertid ble Chaplins film en suksess og på kort tid ble han en av de største stjernene hos Keystone. «American Experience | Mary Pickford | People & Events». PBS. 25. desember 1977. Chaplin ble overført til Normand som skrev og regisserte en håndfull av hans første filmer. Chaplin mislikte å bli regissert av en kvinne og de hadde flere stridigheter. De ble til sist enige og forble venner lenge etter at Chaplin forlot Keystone.
Landstrykeren (1914–1915) mini|Chaplin til høyre i hans filmdebut, Making a Living (1914) mini|Kid Auto Races at Venice (1914): Chaplins andre film og første gangen hans Landstryker-figur ble vist for publikum Chaplins kjente figur «Landstrykeren» (The Tramp) debuterte med komedien Kid Auto Races at Venice, den 7. februar 1914. Chaplin ble hurtig den mest populære stjernen i rekken av skuespillere hos Keystone. Chaplins tidligste filmer ble utviklet hos Keystone, og samtidig lærte han seg kunsten og håndverket i å lage film.
Chaplin hadde imidlertid benyttet landstrykerkostymet i en film som ble produsert noen få dager tidligere, men som ble sluppet på kinoene senere (den 9. februar 1914); Mabel's Strange Predicament. Det var Mack Sennett som hadde krevd at Chaplin brukte «komikersminke».Sutton, Caroline (1985): How Did They Do That? Wonders of the Far and Recent Past Explained. New York: Hilltown, Quill. ISBN 0-688-05935-X: s. 174. I sin selvbiografi minnes Chaplin:
«Jeg hadde ingen idé om hvilken sminke jeg skulle bruke. Jeg likte ikke antrekket jeg hadde som journalist [i filmen Making a Living]. Men på veg til garderoben tenkte jeg at jeg kunne kle meg i posete bukser, store sko, en kjepp og en liten hatt. Jeg ville at alt skulle stå i motsetning; buksene vide, jakken trang, hatten liten og skoene store. Jeg kunne ikke bestemme meg for om jeg skulle se gammel eller ung ut, men jeg husket at Sennett trodde jeg skulle være en langt eldre mann og la til en liten mustasje som jeg tenkte ville legge til alder uten å gjemme uttrykket mitt. Jeg hadde ingen idé om rollefiguren. Men så snart jeg var kledd opp, fikk klærne og sminken meg til å føle meg som den personen han var. Jeg begynte å kjenne ham, og da jeg gikk på scenen var han helt og holdent født.»Chaplin, Charles (1964): My Autobiography. s. 154. Oversettelse av Wikipedia.
Chaplin fortsatte å spille Landstrykeren i over tjue år, til og med Modern Times i 1936. Landstrykeren figurerte i til sammen mer enn 70 filmer, både korte og lengre. Kun i en håndfull filmer spilte Chaplin andre figurer enn Landstrykeren. Han portretterte en «Keystone Kop»kup = cup = politimann, skrevet med K. «Keystone Kops» var en serie stumfilms-komedier som besto av totalt udugelige gruppe med politifolk som ble produsert av Mack Sennett for hans filmselskap Keystone Film Company i tiden 1912 og 1917. i en nylig gjenoppdaget film, A Thief Catcher, filmet i tiden 5. til 26. januar 1914.Trescott, Jaqueline (13. juni 2010): «The 'Thief' in festival's lineup is famous face, indeed: Chaplin's». Washington Post. s. E7.
De to filmer som Chaplin gjorde i 1915, The Tramp og The Bank, skapte karaktertrekkene av hans personlighet på filmlerretet. Mot slutten greier Landstrykeren å riste av seg sin skuffelse og fortsetter sitt sorgfrie vis, «patosen ligger i Landstrykerens håp om omforming gjennom kjærlighet, og hans nederlag i å oppnå dette».Fra Artikkel 21, ss. 112
thumb|En av mange statuer av Chaplin i sin faste Landstryker-figur, her fra Leicester Square i London