København er hovedstaden i Danmark og er med «Nyt fra Danmarks Statistikk» nr. 171, 12. april 2011 innbyggere i 2014 landets største byområde. Dette omfatter helt eller delvis 18 kommuner.Nyt fra Danmarks Statistik - Byopgørelsen 1. januar 2010 Sentrum for byområdet utgjøres av Københavns kommune som med sine Folketal og boliger i bydele og roder samt folketal i skoledistrikter 1. januar 2011 innbyggere (2018) er Danmarks mest folkerike. I hele den km² store Hovedstadsregionen, som også sammenfaller med Københavns lokaltrafikkområde, bor det ca. 1,4 millioner mennesker. Den danske hovedstad er i tillegg sentrum for Øresundsregionen som inkluderer Malmö. Øresundsregionen dekker km² av Danmark og Sverige og har 2,6 millioner innbyggere (2024) i Danmark og 4,4 millioner innbyggere (2024) når også den svenske delen regnes med. Denne regionen er blant Europas fremste sentra for innovasjon, bioteknologi og andre kompetansenæringer.
København ligger på Sjællands østkyst og strekker seg inn over deler av Amager i øst. En rekke broer og en tunnel forbinder bydelene på Sjælland og Amager. Siden 2000 har København og Malmö vært forbundet via Øresundsforbindelsen.
I København finnes Danmarks sentrale institusjoner som Folketinget, kongehuset, høyesterett og den statlige sentraladministrasjonen. Byen er nasjonens kulturelle og økonomiske senter og et viktig trafikknutepunkt med Danmarks største lufthavn og banegård, samt en av de største havnene i Norden.
Københavns historie kan føres tilbake til omkring år 800 da det lå en mindre fiskelandsby hvor byens sentrum ligger nå. Fra 1300-tallet ble byen Danmarks rikeste og mest betydningsfulle – en status som den har fastholdt siden. I dag bor ca. 24 % av Danmarks befolkning i Københavns byområde. Etter en økonomisk nedgangstid i slutten av det 20. århundre, har byen på 2000-tallet opplevd stor økonomisk og kulturell fremgang. København er hjemsted for en rekke store virksomheter og kulturinstitusjoner som A.P. Møller-Mærsk, Carlsberg, Parken, Nationalmuseet og Operaen.
Etymologi
I middelalderen het byen Køpmannæhafn på gammeldansk; et navn som betyr kjøpmennenes havn. Københavns strategiske plassering i Øresund var av stor betydning for handelen i området ettersom Nord-Europas sannsynligvis viktigste skipsled passerte Øresund.Om København fra Danmarkshistorien/Aarhus Universitet Navnet kan ses som et uttrykk for den betydning dette ble tillagt. Tidligere har navnet på byen sannsynligvis vært Havn.www.eremit.dk Om Københavns navn
En rekke andre navn bygget over det opprinnelige danske navnet for byen brukes på forskjellige språk. Som eksempler kan nevnes tysk og nederlandsk Kopenhagen, engelsk Copenhagen, fransk, portugisisk og spansk Copenhague, latin Hafnia, tsjekkisk Kodaň og islandsk Kaupmannahöfn. I 1923 ble den latinske utgaven av navnet basis for navngivningen av det nylig oppdagede grunnstoffet hafnium, ettersom oppdagelsen skjedde på Niels Bohr-instituttet.
Avgrensning og definisjon I dagligtale brukes navnet København både om Københavns kommune og om byområdet som helhet – som også omfatter hele eller deler av 17 andre kommuner.
Det samlede byområdet defineres av Kort & Matrikelstyrelsen og Danmarks Statistik på bakgrunn av FNs retningslinjer hvor et enhetlig byområde (på norsk tettsted) ikke må ha mer enn 200 meter mellom bygningene, parker og lignende ikke medregnet. Mange innbyggere i København identifiserer seg allikevel med den kommunen de bor i. I praksis er København så tett bebygget at man mange steder vanskelig merker hvor grensene mellom de enkelte kommuner faktisk går. Utenforstående vil allikevel typisk betrakte byen som en helhet. Derfor oppgis Københavns innbyggertall noen steder til ca. 0,65 mill. (kommunen) eller ca. 1,9 mill. (regionen), hvor det rette folketallet utfra internasjonale definisjoner er ca. 1,4 mill (pr. 1.1.2011).
Selv om byområdet er klart avgrenset fra myndighetenes side, benytter de forskjellige betegnelser for det. Kort & Matrikelstyrelsen bruker København, mens Danmarks Statistik benytter Hovedstadsområdet, og på veiskiltene langs innfartsveiene har Vejdirektoratet valgt Storkøbenhavn. København er imidlertid den eneste av de tre betegnelsene som er autorisert av Stednavneudvalget. Det er i alle tilfelle det samme området man mener.
I tillegg har en rekke administrative inndelinger brukt København eller Hovedstaden i sitt navn. For eksempel omfatter Region Hovedstaden også Bornholm, selv om denne øya ligger ca. 130 km borte, og det tidligere Københavns amt omfattet tross navnet ikke Københavns kommune, selv om amtets hovedsete lå der i en årrekke.
Historie Forhistorie frem til 1100-tallet thumb|A: Absalons ringmur.B: Tårn.C: Senere middelalders fundamenter. D: Absalons brønn (med overdekket tilgang).E: Vannutløp.F: Bakerovn, middelaldersk.G: Omriss av Københavns slott.Skravert: Nåværende Christiansborg. Absalons borg ble grunnlagt i 1166 eller 1167, der senere Københavns slott og Christiansborg kom til å ligge. Borgen ble erobret i 1369 og revet av Lybekkerne, men senere gjenreist i murstein. Borgen var viktig for utviklingen av byen København. Rester av Absalons borg ligger fortsatt under Christiansborg. Det finnes en del funn fra forhistorisk tid i Københavnområdet. I forbindelse med byggingen av Amager Strandpark ved Øresund ble det for eksempel funnet levninger etter en kystnær boplass fra yngre steinalder. Gravhauger i forstedene minner om menneskelig aktivitet i forhistorisk tid, og mange av bynavnene i nærheten av København vitner om bosetninger i det storkøbenhavnske området i vikingtiden.
I området ved Gammeltorv har det etter all sannsynlighet bodd mennesker i lengre tid før Kristi fødsel enn etter. Ertebøllekulturens jegere laget sine flintvåpen her 4–5 tusen år f.Kr. Historie online
Byens første kirke ble bygget i treverk på 1100-tallet,Arkæologer graver ny teori om København op af mulden fra Videnskab.dk den var 13 meter lang og sto midt i det som nå er Frederiksberggade, foran nr. 25. Den var oppkalt etter Sankt Clemens. Oppå stolpene etter denne første Clemenskirken ligger fundamentet til den neste Clemenskirken, som var 25 meter lang og bygget av stein. Den rakk bort under der Frederiksberggade nr. 36 ligger i dag.
Lenge gikk man ut fra at det rundt år ikke var annet enn et lite fiskevær der København ligger i dag. Fiskeværet lå umiddelbart nord for der København rådhus ligger, ved Mikkel Bryggers Gade, som den gang lå ut mot havet. Men i forbindelse med utgraving av metroen har man funnet spor av flytebrygger ved Gammel Strand som daterer seg helt tilbake til rundt år 800. Ved utgravingen til Kongens Nytorv metrostasjon har man også funnet spor av en gård fra vikingtiden.
Første gang København nevnes i skriftlige kilder er i forbindelse med et sjøslag mellom Svein Estridsson og den norske kongen Magnus den gode i 1043, og da under navnet Havn. Deretter er det stille om byens skjebne i de neste 120 år, noe som kan være et tegn på at byen i forhold til andre danske byer på denne tiden har vært av sekundær betydning.
Byens grunnleggelse thumb|left|Rester av Absalons borg som ligger under Christiansborg. Borgen er tidfestet til mellom 1067 og 1299.http://www.kulturarv.dk/fundogfortidsminder/Lokalitet/195233/ Absalons Borg fra Fund og Fortidsminder Fortidsminnet er en del av den danske kulturarven og er fredet.
Det er sannsynlig at den sentrale plasseringen mellom de store domkirkebyene Lund og Roskilde har medvirket til fremveksten av København som by. Den naturlige havnen og den lille øya Slotsholmen, som var lett å forsvare, har sikkert også vært viktige faktorer.
I Saxo Grammaticus' verk Gesta Danorum fortelles det at den lille byen Portus Mercatorum («Køpmænnahafn») ble overbrakt til biskop Absalon omkring 1160. Det nøyaktige årstallet kjenner man ikke ettersom Absalons gavebrev har gått tapt. Hos Rigsarkivet ligger det imidlertid et dokument utstedt drøyt 30 år senere, den 21. oktober 1186. Dette dokumentet er et stadfestelsesbrev fra pave Urban III, et pergament med paveseglet hengende sist i brevet.
Fra omkring 1167–1171 bygget Absalon en borg og en bymur på stedet. Sannsynligvis lå borgen på Slotsholmen, hvor Christiansborg ligger i dag. Det var sannsynligvis også Absalon som bygget byens første kjente kirke, Sct. Clemens.
København i middelalderen thumb|Københavns segl fra 1296 Under Absalons ledelse begynte byen å vokse, og særlig på 1200-tallet utvidet byen seg slik at den etter hvert kom til å dekke en større del av området mellom Kongens Nytorv og Rådhuspladsen. Vor Frue kirke, Gråbrødrekloster, Skt. Peder og Skt. Nikolai ble alle bygget i første halvdelen av 1200-tallet. Dette århundret var en urolig tid i dansk historie, noe som kom til uttrykk gjennom skiftende bispers og danske kongers intense kamp om retten til byen og dens gods. Biskop Jakob Erlandsen kunne imidlertid i 1251 tvinge den pressede kong Abel til å overgi ham byen og denne biskopen ga i 1254 byen dens første byrettigheter. Men bare fem år senere, i 1259, ble byen angrepet og inntatt av den rygiske fyrst Jaromar.
Etter hvert begynte byen å vokse seg til rikets største og mest betydningsfulle, selv om den enda ikke var blitt hovedstad. Plasseringen midt i riket – Skåne var den gang dansk – var ideell. De fremadstormende hansaene som var i krig med den danske kong Valdemar Atterdag, inntok byen og ødela Absalonborgen i 1368, noe som vitner om byens betydning for handel og krigføring på dette tidspunkt. I 1419 lyktes det endelig en dansk konge, Erik av Pommern, å overta makten over byen fra kirken. De danske kongene betraktet fra nå av byen som sin viktigste by, og i 1443 gjorde Kristoffer av Bayern byen til kongelig residensby. I 1479 ble universitetet grunnlagt.
Under reformasjonen og grevefeiden stilte byens borgere seg på den tapende Christian IIs side, men ble allikevel skånet for større represalier ettersom den nye kongen, Christian III ville holde seg inne med borgerne.
Renessansen, eneveldet og opplysningstiden thumb|left|Nyboder i dag. Initiativet til oppføringen av Nyboder ble tatt av Christian IV og ansvaret for byggingen ble overlatt hans mest betrodde arkitekter og byggmestre, Hans van Steenwinckel den yngre og Leonhard Blasius. Den nye bydelen nord for bykjernen skulle forsyne menige sjøfolk og deres familier med gode boliger. De første 20 husene sto ferdig i 1631 på en tomt som kongen hadde kjøpt nord for byen. Ved Christian IVs død i 1648 omfattet Nyboder ca. 600 boliger. Hver bolig var på om lag 40 m², besto av stue på 19 m², kammers, forstue og kjøkken felles med naboleiligheten. Disse eldste, enetasjes husrekkene er i dag bevart i Skt. Pauls Gade 20 hvor også Nyboders Mindestuer ligger. Den toetasjes hustypen som dominerer området skriver seg fra en utvidelse i 1758, tegnet av flåtens arkitekt Philip de Lange. Christian IV fikk stor betydning for København. Under han ble byens gamle murer langs Gothersgade lagt ned og utvidet, så de gikk langs den nåværende jernbanelinjen mellom Nørreport og Østerport, utenom hans nyanlagte Nyboder. De eksisterende vollene rundt middelalderbyen ble modernisert. Københavns voller ble også utvidet med forsvarsanlegg av det nyanlagte området Christianshavn. Skitt og lort preget Christian IVs by og dette ville kongen ha en ende på. I gatene gikk grisene løse og spredde møkk. Det kom forbud mot å holde svin innenfor vollene, men det brydde ikke borgerne seg om.Bundgaard s. 29 Kongen hadde store visjoner for København og fikk satt i gang en mengde tiltak som skulle gjøre byen til en vakker renessanseby.
Fra 1658–1660, under første Karl Gustav-krig, var København som siste område i riket under dansk kontroll, men under beleiring av de svenske troppene anført av Karl X Gustav. I februar 1659 forsøkte svenskene å innta byen ved et stormangrep, men en felles innsats fra soldater og byens borgere holdt dem tilbake. Etter det mislykkede angrepet holdt svenskene allikevel byen beleiret helt frem til 27. mai 1660.