Ur (sumerisk: Urim;Kramer, S.N. (1963): The Sumerians, Their History, Culture, and Character. University of Chicago Press, s. 28 og 298. sumerisk kileskrift: 𒋀𒀕𒆠 URIM2KI eller 𒋀𒀊𒆠 URIM5KI;Bokstavelig translitterasjon: Urim2 = ŠEŠ. ABgunu = ŠEŠ.UNUG (𒋀𒀕) og Urim5 = ŠEŠ.AB (𒋀𒀊), hvor ŠEŠ=URI3 (The Electronic Text Corpus of Sumerian Literature) akkadisk: Uru;Edwards, I.E.S., red. (1970): The Cambridge Ancient History: Prolegomena & Prehistory, bind 1, del 1, Cambridge University Press, s. 149. arabisk: أور‎; hebraisk: ) var en viktig sumerisk bystat i oldtidens Mesopotamia, beliggende på samme sted som dagens Tell el-Muqayyar (arabisk: تل المقير‎) i Iraks sørlige provins Dhi Qar.Tell el-Muqayyar; arabiske Tell har betydningen «haug, voll» eller «høyde» og Muqayyar betyr «bygget av asfalt». Muqayyar er ulikt transkribert som Mugheir, Mughair, Moghair, etc. Selv om Ur en gang var en kystby nær munningen av elven Eufrat ved Persiabukten, har kystlinjen flyttet seg og er i dag langt inne i innlandet på sørbredden av Eufrat, 16 km fra fra den moderne byen Nasiriyah i Irak.Ebeling, Erich; Meissner, Bruno; Edzard, Dietz Otto (1997): Meek - Mythologie. Reallexikon der Assyriologie, ISBN 978-3-11-014809-1, s. 360

Opprinnelse til byen Ur er datert til Ubaidperioden ca. 3800 f.Kr., og er nedtegnet i skriftlig historie som en bystat er fra 2500-tallet f.Kr. og dens første dokumenterte konge var Mesannepada. Byens skytsgud var Nanna (akkadisk: Sin), den sumeriske og akkadiske (assyrisk-babylonsk) månegud, og navnet på byen er i sin opprinnelse avledet fra gudens navn, URIM2KI er den klassiske sumeriske stavingen av LAK-32.UNUGKI, bokstavelig «boligen (UNUG) til Nanna (LAK-32)».

Stedet er markert delvis av restaurerte ruiner av Urs store ziggurat, som inneholdt helligdommen til Nanna, utgravd på 1930-tallet. Tempelet ble bygget på 2000-tallet f.Kr. (kort kronologi) i regjeringstiden til Ur-Nammu og ble rekonstruert på 500-tallet f.Kr. av Nabonidus, den assyriskfødte siste konge av Babylon. Ruinene dekker et areal på 1 200 meter nordvest til sørøst ved 800 meter nordøst til sørøst, og løfter seg opp til rundt 20 meter over dagens bakkenivå.Zettler, R.L.; Horne, L., red. (1998): Treasures from the Royal Tombs of Ur, University of Pennsylvania Museum of Archaeology and Anthropology

Fysisk utforming Byen, som det er sagt ble planlagt av Ur-Nammu, var åpenbart delt inn i nabolag med handelsmenn boende i et kvartal, kunsthåndverkere i et annet. Det er påvist mange strukturer for håndtering av vannressurser og kontroll av oversvømmelser.Westenholz, Joan Goodnick (1996): «Ur – Capital of Sumer» i: Westenholz, Joan Goodnick, red.: Royal Cities of the Biblical World, Bible Lands Museum Jerusalem, ISBN 965-7027-01-2 Husene ble bygget av murstein av soltørket leire og dekket med slammørtel. I de store bygningene var murverket forsterket med asfalt og halmstrå. For det meste er fundamentene fortsatt tilstede i dag. Folk ble ofte gravlagt i kamre eller sjakter under gulvene på husene sine, enten adskilt eller alene, tidvis med gravgods som smykker, krukker og våpen.

Ur er omgitt av skrånende festningvoll, 8 meter høy og rundt 25 meter bred, inngrenset enkelte steder av mursteinsmur. Andre steder var bygningene integrert i festningvollen. Elven Eufrat utfylte festningverkene på byens vestlige side.

Samfunn og kultur thumb|Mesopotamia på 2000-tallet f.Kr. Arkeologiske oppdagelser har vist utvetydig at Ur var en betydelig sumerisk-akkadisk urbant senter på den mesopotamiske sletten. Særskilt har oppdagelsen av de kongelige gravene bekreftet dens storhet. Disse gravene, som er datert til tidlig dynastisk tid IIIa (omtrentlig på 2400- eller 2300-tallet f.Kr.), inneholder store mengder luksusgjenstander framstilt av kostbare metaller og smykkesteiner. Begge deler krevde import over lange avstander, fra oldtidens Iran, Afghanistan, India, Anatolia, Levanten og Persiabukten. Denne rikdommen, uten paralleller opp til da, er et vitnesbyrd til Urs økonomiske betydning i løpet av tidlig bronsealder.Aruz, J., red. (2003): Art of the First Cities. The Third Millennium B.C. from the Mediterranean to the Indus, The Metropolitan Museum of Art, New York.

Arkeologisk forskning av regionen har også bidratt stort til vår forståelse av landskapet og samhandling over lange distanser som skjedde i løpet av oldtiden. Ur var en viktig havn i Persiabukten som strakte seg langt lengre innover innlandet enn den gjør i dag, og byen kontrollerte mye av handelen inn i Mesopotamia. Import til Ur kom fra mange deler av verden. De objekter og varer som kom til byen var kostbare metaller som gull og sølv, og smykkesteiner som lasurstein og karneol.

Det er antatt at Ur hadde et hierarkisk, lagdelt samfunnsystem som omfattet slaver (utenlandske krigsfanger), bønder, kunsthåndverkere, leger, skrivere, og prester. Prester av høy rang sto langt oppe på samfunnstigen og hadde tilsynelatende stor luksus og bodde i herregårder.

Ti tusener av tekster i kileskrift på leirplater, inkludert kontrakter, nedtegnelser av forretninger, og protokoller fra domstolene, nedtegnelser av byens komplekse økonomiske og juridiske system er avdekket fra templene, palasset og de enkelte bolighusene.

Musikk Utgravninger i gammelbyen i Ur i 1929 avslørte et musikkinstrument i form av en okse og med elleve strenger, tilsvarende moderne harpe.Klimczak, Natalia (18 desember 2016): «Bask in the Beauty and Melody of the Ancient Mesopotamian Lyres of Ur», Ancient Origins

Historie Forhistorie thumb|400px|right|«Urs standart» fra kongegravene i Ur, mosaikk framstilt av kalkstein, asfalt, lasurstein, og skjell. Den 'fredelige'siden viser trivsel, musikk, og velstand. thumb|400px|Den 'krigerske' siden av «Urs standart» viser konge, hans hær og stridsvogner som tramper ned fienden. Da Ur ble opprettet var vannstanden i Persiabukten to og en halv meter høyere enn den er i dag. Ur er der derfor antatt å ha hatt omgivelser bestående av myr og sumper, og benyttet kanaler kun for transport, ikke for irrigasjon. Fisker, fugler, rotfrukter og siv kan ha støttet Ur økonomisk uten behov for en jordbruksrevolusjon som tidvis er antatt å ha vært nødvendig som en forutsetning for urbanisering.Pournelle, Jennifer R. (2007): «KLM to CORONA: A Bird's Eye View of Cultural Ecology and Early Mesopotamian Urbanization», i: Stone, Elizabeth C., red.: Settlement and Society: Essays Dedicated to Robert McCormick Adams; Cotsen Institute of Archaeology, UCLA, and Oriental Institute of the University of ChicagoCrawford (2015): Ur: The City of the Moon God, s. 5.

Arkeologer har påvist bevis for tidlig bosetning ved Ur i Ubaidperioden (ca. 6500 til 3800 f.Kr.). Disse eldste lagene ble forseglet av med en steril avsetning av jord som ble tolket av utgraverne på 1920-tallet som bevis for en stor oversvømmelse, både den bibelske syndflod og oversvømmelsen omtalt i Gilgamesj-eposet. Den er nå forstått som at slettene i sørlige Mesopotamia var utsatt for jevnlige oversvømmelser fra elvene Eufrat og Tigris. Stor erosjon fra vann og vind kan ha gitt vekst for de mesopotamiske fortellingene om en stor oversvømmelse og derav også den bibelske syndflod.Roux, Georges (1993): Ancient Iraq, 3. utg., Penguin HistoryMartínez, Florentino García; Luttikhuizen, Gerardus Petrus (1999): Interpretations of the Flood, BRILL, s. 11 Ytterligere bosetning ved Ur blir kun klar i løpet av dets framtoning på 2000-tallet f.Kr., skjønt det må allerede ha vært et voksende urbant senter på 3000-tallet f.Kr. 2000-tallet f.Kr. er generelt beskrevet som tidlig bronsealder i Mesopotamia som ender omtrentlig samtidig med det tredje dynasti i Ur på 2100-tallet f.Kr.

2000-tallet f.Kr. thumb|left| Mesopotamisk sylindersegl i kalkstein. Det er to hovedkilder for informasjon om Urs betydning i løpet av tidlig bronsealder. Det første er en stor mengde av dokumenter i kileskrift, hovedsakelig fra det tredje dynasti i Ur (også kalt for det nysumeriske rike) helt i slutten av 2000-tallet f.Kr. Det var den mest sentraliserte, byråkratiske staten i verden til da. Om de tidligere århundrene har Sumers kongeliste gitt en forsøksvis politisk historie av oldtidens Sumer. Så lang er bevisene for de eldste periodene i tidlig bronsealder i Mesopotamia meget begrenset. Mesannepada er den første kongen som nevnt i Sumers kongeliste, og synes å ha levd en gang på 2500-tallet f.Kr. At Ur var et betydningsfullt urbant senter allerede da synes å være indikert av en type sylindersegl kalt for «bysegler». Disse seglene inneholdt et sett av tidlige former av kileskrift som synes å være skrift eller tegnsymboler på navnene på bystatene i oldtidens Mesopotamia. Mange av disse seglene har blitt funnet i Ur, og navnet til Ur er framtredende på dem. Sylinderseglene var en integrert del av dagliglivet og forteller om livet til beboerne i langt større grad enn kongelige relieffer.Matthews, R.J. (1993): Cities, Seals and Writing: Archaic Seal Impressions from Jemdet Nasr and Ur, Berlin.Mark, Joshua J. (2. desember 2015): Cylinder Seals in Ancient Mesopotamia - Their History and Significance, Ancient History Encyclopedia Tekstene er ikke interessante hver for seg, men meget interessante som grupper av tekst. Nedtegnelsene gir en bilde dag for dag av dagliglivet, av maktstrukturene og handelsnettverkene, men også aspekter av samfunnshistorie som eksempelvis rollen til kvinnelige arbeidere.Hardach, Sophie (10. desember 2018): «The key to cracking long-dead languages?», BBC

Etter at det akkadiske rike falt på midten av 2100-tallet f.Kr. ble sørlige Mesopotamia styrt i noen få tiår av guteere, et folk med et isolert språk som hadde sin opprinnelse i Zagrosfjellene i nordøst for Mesopotamia. Den assyriske grenen av akkadisktalende opprettholdt deres uavhengighet i nordlige Mesopotamia.

Ur III thumb|Riket til det tredje dynasti i Ur. Det tredje dynasti ble etablert da kong Ur-Nammu kom til makten, og styrte en gang mellom ca 2014 og 2030 f.Kr. I løpet av hans styre ble templer, inkludert den store zigguraten i Ur, bygget. Jordbruket ble forbedret ved irrigasjon. Hans lovverk, Ur-Nammus lover (et fragment ble identifisert i Istanbul i 1952) er en av de eldste av slike dokumenter som er kjent, går forut Hammurabis lover med rundt 300 år.Civil, Miguel (2011): «The Law Collection of Ur-Namma», i: George, A.R., red.: Cuneiform Royal Inscriptions and Related Texts in the Schøyen Collection, ISBN 9781934309339, s. 221–286Mingren, Wu (4. desember 2017): «The Code of Ur-Nammu: When Ancient Sumerians Laid Down the Law, Everyone Obeyed», Ancient Origins Både Ur-Nammu og hans etterfølger ble opphøyd til guder i løpet av sin tid som konger, og etter sin død ble han fortsatt dyrket som en heltfigur: en av de bevarte verkene i sumerisk litteratur beskriver Ur-Nammus død og hans reise til underverden.Kuhrt, Amélie (1995): The Ancient Near East: C.3000-330 B.C., Routledge. ISBN 0-415-16762-0. Ur-Nammu ble etterfulgt av Shulgi, den største kongen i det tredje dynasti i Ur. Han befestet hegemoniet i Ur og reformerte riket til en høyt sentralisert, byråkratisk stat. Shulgi styrte i lang tid, minst 42 år, og opphøyde seg selv til gud halvveis inn i sin regjeringstid.Potts, D.T. (1999): The Archaeology of Elam, Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press, ISBN 0-521-56496-4, s. 132.