thumb|En øgle formes ved tradisjonell smiing. Smeden former det varme smijernet ved å hamre det mot en ambolt. thumb|Interiør i ei tradisjonell smie i Finland. thumb|Smed ved en esse. Smiing (smi fra norrønt smíða, «arbeide i metall»)«smi», NAOB er prosessen å bearbeide metall slik at endring i form (forming og sammenføyning) forårsaket av ytre påvirkning oppstår (plastisk deformasjon). Det innebærer at man flytter om i strukturen av atomer og molekyler i metallstykket. Det finnes to typer av smiing; kaldsmiing (å smi uten å varme opp arbeidsstykket)«kaldsmi», NAOB og varmsmiing. For sistnevnte blir metallet oppvarmet, vanligvis i en smie. Smidde deler kan variere i vekt fra mindre enn et kilogram til hundrevis av tonn.Degarmo (2011), s. 389 «Heavy Manufacturing of Power Plants», World Nuclear Association, September 2010. Arkivert fra originalen 8. november 2010 Idag forekommer kaldsmiing hos plateslagere. Generelt legges metallstykket på et sted og med hjelp av hammerslag forandrer man materialets indre struktur og dermed oppnår materialet den form smeden vil ha.
Smiing har blitt utført av smeder i årtusener; de tradisjonelle produktene var kjøkkenutstyr, maskinvare, håndverktøy, våpen (sverd, øks og lignende), og smykker.
Siden den industrielle revolusjonen er smidde deler mye brukt i mekanismer og maskiner der en komponent krever høy styrke; slik smiing krever vanligvis ytterligere bearbeiding (som maskinering) for å oppnå en ferdig del. I dag er smiing en stor verdensomspennende industri. «Forging: The Early Years», All Metals & Forge Group. 22. januar 2013. Arkivert fra originalen 3. januar 2018.
Metoder for smiing De viktigste teknikkene en smed bruker er gløding, strekking, forstuing, kutting, klyving, bøying, nagling og sveising. «Flat fire-tongs ─ animation», Othmar Netzer. 5. ma 2012. Arkivert fra originalen 12. juli 2012
Strekking: For å gjøre jernemnet smalere og lengre med hammer eller slegge. Skjøting: Komprimering av jernemnet til et stangemne slik at stangen blir bredere og kortere
Gløding Jernet varmes opp for å gjøre det lettere å behandle. Ved svært høye temperaturer kan jernbiter settes sammen, sveising.
+Temperatur °CFargeFargenavn400Rødvarm, synlig i mørke474Rødvarm, synlig i skumring525Rødvarm, synlig i dagslys581Rødvarm, synlig i solys700Mørkrød800Mørk kirsebærrød900Kirsebærrød1000Lyst kirsebærrød1100Orangerød1200Oransjerød1300Gulhvit1400Hvit1500Lysende hvit1600Blåhvit
Referanser
Se også Smie Smed Smijern Jernverk
Litteratur Degarmo, E. Paul; Black, J. T.; Kohser, Ronald A. (2011): Materials and Processes in Manufacturing. 11. utg., Wiley. ISBN 978-0-470-92467-9. Doege, E.; Behrens, B.-A. (2010): Handbuch Umformtechnik: Grundlagen, Technologien, Maschinen, 2. utg., Springer Verlag, ISBN 978-3-642-04248-5
Eksterne lenker
Kategori:Metallurgi Kategori:Metallbearbeiding