Senere Qín (tradisjonell kinesisk: 後秦; forenklet kinesisk: 后秦; hanyu pinyin: Hòuqín) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den qiangiske Yáo-familien. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina. Til tross for det felles navnet (秦) hadde Tidligere Qín ingenting å gjøre med Qin-dynastiet eller de samtidige statene Tidligere Qin og Vestlige Qin.
Rikets andre keiser Yao Xing støttet buddhismens spredning av munken Kumārajīva. Alle Tidligere Qíns herskere tok tittelen "keiser," men Yáo Xīng brukte også tittelen "Himmelsk konge" (天王; Tiānwáng) i en stor del av sin regjeringstid.
Hòuqín herskere Tempelnavn Posthumt navn Personlig navn Regjeringsperiode Æranavn Tàizǔ (太祖) Wǔzhāo (武昭) 姚萇 Yáo Cháng 384-393 Báiquè (白雀) 384-386Jiànchū (建初) 386-393 Gāozǔ (高祖) Wénhuán (文桓) 姚興 Yáo Xīng 394-416 Huángchū (皇初) 394-399Hóngshǐ (弘始) 399-416 Intet Hòuzhǔ (後主) 姚泓 Yáo Hóng 416-417 Yǒnghé (永和) 416-417
Litteratur Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge (MA)/Oxford 1989 Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007. David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London o. a. 2002
Kategori:Stater og territorier etablert i 384 Kategori:Stater og territorier opphørt i 410-årene Kategori:Opphør i 417