thumb|Adolph Tidemands maleri «En signekjerring» fra 1857. Den gamle kvinnen spår om framtida til det sjuke barnet i vogga mens mora ser på. Signekjerringer utførte folkelige, magiske ritualer. Bildet over viser maleriet speilvendt. Signekjerring, signekone, signekvinne, klok kone eller runekjerring er norske betegnelser på kvinner som i det gamle bondesamfunnet dreiv med signingOppslagsordet «signe» i Ordbog over det danske Sprog 1700-1950 og signekunstner, det vil si brukte tegn og trylleformler i magisk, oftest folkemedisinsk mening for å helbrede eller beskytte noen. Menn som gjorde det samme, ble kalt signe- eller runekaller. Virksomheten ble drevet til inn på 1900-tallet.Artikkelen «Signekjerring» i Store norske leksikon
«Kloke» koner og menn som har gitt hjelp, råd og forklaringer ved sjukdom hos mennesker og dyr har vært del av folkemedisinen over hele verden. Slike signere har vært sjamaner, medisinmenn, hekser, healere, kvakksalvere, urtekyndige og andre helbredere som har drevet med spådomskunster og alternativ behandling.
Kjente signekjerringer og -kaller thumb|Illustrasjon av Hans Gude til folkeeventyret En signekjærring i Norske folke- og huldre-eventyr fra 1879. Av kjente signekjerringer eller folkemedisinere i Norge kan nevnes Berthe Toppenhaug (1764—1840) og Anne Brandfjeld (1815—1905). Andre kloke koner som har vært viden kjent er Anne Knutsdatter (død 1594); Lisbeth Nypan (1610—1670), som forøvrig ble brent som heks; Mor Sæther (1793—1851) og Elseby den trollkyndige (1798—1865). Knut Rasmussen Nordgaarden («Vis-Knut», 1792—1876) var en folkemedisiner som var kjent for synske evner og helbredende krefter.
Da eventyrsamleren Peter Chr. Asbjørnsen var huslærer i Gjerdrum 1836—1837, møtte han Berthe Toppenhaug etter et fall på ski; hun behandla foten hans med brennevin og trolldomsformler og fortalte flere sagn om møter mellom mennesker og underjordiske. «Berte Tuppenhaugs fortellinger» kom første gang på trykk i Den Constitutionelle i 1843 under tittelen «En Signekjærrings Fortællinger» og siden i Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. I tredje utgave i 1870 fikk teksten den nåværende tittelen, for å skille den ut fra en annen storfortelling i samlinga med navnet «En Signekjerring».«En Signekjærring» fra Norske huldreeventyr og folkesagn
Folkemedisinsk virksomhet har fortsatt i alternativ behandling under ulike navn og forklaringer. For eksempel kan den klarsynte Snåsamannen, predikanten Svein-Magne Pedersen og andre kalles moderne signekjerringer og -kaller.
Se også Spåkone Seidkone, trollkjerring som i norrøn tid øvde seid Kjerringråd Folkemedisin Kvakksalver Medisinmann Sjaman
Referanser
Eksterne lenker Om folkemedisin og signekjerringer i søkbare bøker i Nasjonalbiblioteket: Per Holck: Norsk folkemedisin : kloke koner, urtekurer og magi (1996) N. A Quislings: Overtroiske kurer og folkemedisin i Norge (1918/1999) Ida Hydle: Kultur og helse i et lokalsamfunn (1991) Aamund Salveson: Folkeminne (1924)
Kategori:Folkemedisin