Sosialpsykologi er et stort fagfelt innenfor psykologien, der fokuset er på individets opplevelser og atferd i en sosial kontekst. Viktige temaer er sosial kognisjon, sosial påvirkning, sosial interaksjon, holdninger og holdningsendring, innstillinger og atferd overfor andre, og atferd i grupper.Hewstone, M., Stroebe, W. & Jonas, K. (2008). Introduction to social psychology. A European perspective. BPS Blackwell. ISBN 1405124008 Innenfor disse områdene studerer sosialpsykologien hvordan tanker og opplevelser, emosjoner og atferd påvirkes av andres nærvær, faktisk eller antatt. Omvendt er sosialpsykologien også interessert i hvordan individets antakelser, forventninger og atferd påvirker andre mennesker.

Sosialpsykologiske studier er ofte eksperimentelle fordi slike metoder tillater klarere slutninger om de relasjonene som studeres. I slike studier utvikles ofte teorier eller modeller tilpasset det aktuelle fenomenet.

Sosial kognisjon Sosial kognisjon angår hvordan individer oppfatter andre (inntrykksdannelse), hvordan man tolker og forklarer sosiale hendelser, inkludert egen og andres atferd (attribusjon), hvordan oppfatning av andre og av sosiale situasjoner er påvirket av skjemaer. Sosial kognisjon vokste frem som et forskningsfelt inspirert av sene Gestalt-psykologer, men først og fremst var Fritz Heider, gjennom boken «The psychology of interpersonal relations» (1958), banebrytrende. Den kognitive revolusjon på 1960-tallet styrket forskningstemaet ytterligere. Gode oversikter over dette store feltet finnes i bøker av Nisbett og Ross (1980)Nisbett, R. & Ross, L. (1980). Human inference: Strategies and shortcomings of human inference. NJ: Prentice-Hall. og Fiske og Taylor (2013).Fiske, S. & Taylor, S. (2013). Social Cognition: From Brains to Culture. Sage. Sosial persepsjon og inntrykksdannelse Attribusjon Skjemaer og scripts Selvets sosialpsykologi

Sosial påvirkning Sosial påvirkning og interaksjon er studiet av hvordan andres nærvær, tenkt eller faktisk, påvirker individets atferd, opplevelse og tenkning. Sentrale forskningsområder er føyelighet (hvordan man sier ja til andres anmodninger), lydighet (hva som gjør at man adlyder andre) og konformitet (hvordan sosiale normer påvirker en). Her finner man også temaer som forventningseffekter (hvordan andre påvirkes av hva man tror og mener om dem). Føyelighet (compliance) Lydighet Konformitet Overtalelse Forventningseffekter

Holdninger og holdningsendring Holdninger og holdningsendring er et sentralt tema innenfor sosialpsykologien. Holdninger er tanker, følelser og typisk atferd man har i relasjon til bestemte objekter, personer eller situasjoner. Fordi holdningsendring ofte er blitt sett som en nøkkel til å oppnå atferdsendring, er det utført svært mye forskning for å kartlegge mekanismene i hvordan holdninger endres. Holdninger Holdningsendring Holdninger og atferd

Innstillinger overfor andre Innstillinger og atferd overfor andre er også sentralt, eksempelvis i studiet av hva som gjør at folk tiltrekkes av hverandre, eller - motsatt - hva som gjør at fiendskap og aggresjon oppstår. Fordommer og diskriminering Tiltrekning Altrusime Fiendtlighet og aggresjon

Gruppepsykologi Atferd og tenkning i grupper er også et sentralt sosialpsykologisk forskningsområde. Noen viktige temaer er: Gruppepolarisering Effekt av en gruppe på individets atferd og prestasjon Tilskuereffekten Sosial loffing Sosial fasilitering Gruppetenkning

Kryss-kulturell psykologi Kryss-kulturell psykologi undersøker variasjon og stablitet i atferd, kognisjon, emosjoner og andre psykologiske forhold innen ulike kulturer.

Sosialpsykologiens biologi Fordi mange sosialpsykologiske fenomener angår emosjonelle og motivasjonelle forhold, eksempelvis holdninger, emosjoner, tiltrekning, antipati, fiendskap og aggresjon, har sosialpsykologien fokusert på biologiske forhold som kan belyse slike fenomener. Dette området omtales ofte som sosial psykofysiologiSocial psychophysiology. A new look - psychology.uchicago.edu.

Sosialpsykologien som vitenskapelig disiplin Sosialpsykologien er, både metodisk og teoretisk, en integrert del av moderne psykologi. Dette innebærer at den er forskningsbasert, det vil si at den vektlegger dokumentasjon av forskningsfunn som grunnleggende for teoridannelse og praktisk virksomhet.

Kjente eksperimenter i sosialpsykologien Mye av psykologiens gjennomslagskraft i forskning og samfunnet generelt skyldes at den har presentert viktige funn som har endret menneskers tenkning om samfunnet og seg selv. Noen eksempler er: Asch sine studier om konformitet Milgrams lydighetseksperiment Festingers dissonanseksperimenter Tilskuereffekten Zimbardos fengselseksperiment Banduras eksperimenter om observasjonslæring

Anvendt sosialpsykologi Mye sosialpsykologisk kunnskap har fått betydning i anvendt psykologi, så som innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi og helsepsykologi. Innenfor rettssystemet har vitnepsykologienMagnussen, S. (2004). Vitnepsykologi. Oslo: Abstrakt forlag. fått stor betydning.

Referanser

Kategori:Psykologi Kategori:Sosialpsykologi

en:Social psychology (psychology)