Vallader (lavengadinsk) er en dialekt av det romanske språket retoromansk (rumantsch) som tales i deler av kantonen Graubünden i Sveits. Dialekten vallader brukes i området Nedre Engadin (Engiadina Bassa) som er et dalføre langs elva En/Inn. Til vallader regnes også den noe avvikende undervarianten jauer, som tales i dalen Val Müstair sør for Nedre Engadin. Ordet vallader uttales med trykk på nest siste stavelse. Denne dialekten brukes fra Zernez i vest og til Vinadi i øst ved grensen til Østerrike. Teller man med utflyttere, behersker anslagsvis 9000 personer vallader i Sveits.
Vallader og nabodialekten putèr (høyengadinsk) i Øvre Engadin står nært hverandre språklig sett, og det er en viss avstand fra disse to og til de to «rhinske» dialektene sursilvan og sutsilvan langs Rhinen. Mellom disse to grupperingene, de rhinske og de engadinske dialektene, står surmiran som en språklig bro med elementer fra begge sidene, i tillegg til egne karakteristikker.
Innslag av norditalienske elementer er større i vallader og putèr enn i de andre retoromanske dialektene. Her opptrer også bokstavene ü og ö. Dette, i tillegg til et noe forskjellig ordvalg for enkelte gloser og lydutvikling for vokaler, diftonger og konsonanter, gjør at dialektal avstand mellom den rhinske (sursilvan og sutsilvan) og den engadinske (putèr og vallader) dialektgruppen kan sammenliknes med ulikhetene mellom bokmål og nynorsk.
Putèr og vallader sammenfattes derfor ofte under betegnelsen «rumantsch ladin» blant de retoromansktalende. Med dette forstås altså de to engadinske dialektene av retoromansk som tales i hele Engadindalføret : putèr i Øvre Engadin (Engiadin´Ota) og vallader i Nedre Engadin (Engiadina Bassa) og Val Müstair.
Enhetlig målføre
Selve valladerdialekten langs elva En/Inn er nokså enhetlig, det er ikke store uttaleforskjeller her. Det gjøres likevel en distinksjon mellom stedene lenger opp og lenger ned i Nedre Engadin, en distinksjon som delvis følger administrasjonsgrenser som gjaldt i tidligere tider. Uttalen i Val Müstair avviker noe fra uttalen i Nedre Engadin. Inndeling av vallader ser da følgende ut ( jamfør detaljert kart ) : Zernez. Her er lydlig overgang til putèr i sørvest og til jauer i sørøst. Susch. Tidligere også som Zernez med lydlig overgang til putèr, i dag heller mer valladeruttale. Lavin, Giarsun, Guarda, Bos-cha, Sur En, Ardez, Ftan. Valatscha, Funtana, Tarasp, Vulpera, Scuol, Sent, Sur En, Crusch, Vnà, Val Sinestra, Zuort, Griosch, Ramosch, Seraplana, Strada, Tschlin, Martina, Vinadi. Val Müstair med stedene Tschierv, Fuldera, Lü, Lüsai, Valchava, Santa Maria Val Müstair, Müstair.
Ordet vallader
Ordet vallader kommer av det retoromanske "vallada" som betyr dal, dalsamfunn. Selv om det er mange daler og dalbygder i Graubünden, har altså den retoromanske dialekten i Nedre Engadin fått det noe anonyme navnet vallader, det vil si "dalmål, daldialekt" på norsk, uten referanse i navnet til et geografisk sted.
Skriftspråket
Skriftlig vallader baserer seg på dominerende trekk fra øvre og nedre dalhalvdel, og har ikke inkludert særtrekk verken fra Zernez eller Val Müstair i skriftspråket. Tidligere fantes en del ortografiske tilpasninger til putèr og italiensk, men ble delvis opphevet for noen årtier siden, slik at skriftspråket skulle gjenspeile vallader i større grad.
De viktigste forskjeller mellom putèr og vallader
Disse to dialektene sammenfattes ofte som rumantsch ladin ettersom det meste av ordforråd og grammatikk er identisk. Kommunikasjon mellom disse to foregår problemløst, i motsetning til de mer fjernere dialekter, først og fremst sursilvan. Riktignok finner man en god del av ordforrådet i rumantsch ladin også i sursilvan, men uttale, skrivemåte og ordenes betydning derimot er ofte forskjellig. Det fører til at utrenede samtalepartnere fra forskjellige dialektsoner opplever gjensidig strev og unøyaktighet når det gjelder å forstå hverandres dialekter. Forskjellene mellom putèr og vallader er : Den trykksterke infinitivsendelsen -AR i vallader er gjennomgående -ER i putèr. Unntaket gjelder jauer-dialekten i Val Müstair, en undervariant av vallader. I jauer-dialekten er -AR-endelsen blitt til -ER og trykksvak, fordi trykket har flytta seg til nest siste stavelse. Trykksterk -AN-endelse i vallader er som regel -AUN i putèr. I Nedre Engadin er uttalen «AN», i Øvre Engadin er uttalen «EM» og i Val Müstair er uttalen "AON". Lang, trykksterk "A" i vallader er "E" i putèr. Vallader har én syntetisk futurumform av verb, for eksempel «El farà», mens putèr har to slike former : «El faro» og «El faregia». I putèr blir noen diftonger uttalt som enkel, lang vokal, mens de i vallader blir uttalt som diftonger. Fenomenet diftongherding var tidligere mye utbredt i putèr, men er gått veldig tilbake de siste årtier. Undervarianten «jauer» i Val Müstair avviker noe i uttale både fra vallader og putèr. Den regnes imidlertid som en undervariant av vallader. Noen få avvik i ordforråd mellom putèr og vallader eksisterer :
Norsk Putèr Vallader kommune, sted vschinauncha cumün nabo chantunais vaschin hane chöd gial kjeller murütsch schler gul mellan gelg eple pom mail [nok en] gang vouta jada ennå auncha amo noe qualchosa alch ingenting ünguotta nöglia å glemme schmancher invlidar å ta piglier tour kopp coppa, tazza cuppina, tazza
Substantivendelsen -TÀ / -DÀ
En annen hørbar og synlig forskjell mellom vallader og putèr er substantivendelsen -TÀ / -DÀ, som tilsvarer den norske endelsen -TET. Sammenlikn ordene i følgende tabell :
Norsk Sursilvan Sutsilvan Surmiran Putèr Vallader elektrisitet electricitad electrizitad electricitad electricited electricità identitet identitad identitad identitad identited identità kvalitet qualitad qualitad qualitad qualited qualità kvantitet quantitad quantitad quantitad quantited quantità kapasitet capacitad capazitad capacitad capacited capacità majoritet maioritad maioritad maioritad magiurited maiorità spesialitet specialitad spezialitad spezialitad specialited specialità mulighet pusseivladad pussevladad pussebladad pussibilted pussibilità (pl. pussibilitats) personlighet persunalitad parsunalitad persunalitad persunalited persunalità vanskelighet difficultad dificultad difficultad difficulted difficultà (pl: difficultats) ansvar responsabladad raspunsavladad responsabladad respunsabilted respunsabiltà forening/klubb, firma/selskap, samfunn societad sozietad societad societed società godhet buontad buntad buntad bunted buntà sannhet vardad vardad verdad vardet vardà helse sanadad sanadad sanadad sandet sandà halvdel mesadad measadad mesadad mited mità
Undervarianten "il jauer" i dalen Val Müstair / Münstertal og diftongen "ao"
Jauerdialekten tales i dalen Val Müstair fra Tschierv til Müstair ved grensen til Italia. Val Müstair er en sidedal til dalføret Engadin, med adkomst fra Zernez eller Italia. Jauer er en undervariant av den retoromanske dialekten vallader i Nedre Engadin, og kommunikasjon mellom personer som taler putèr, vallader og jauer foregår problemfritt. Jauerdialekten har aldri hatt eget skriftspråk. I skoler, media og forvaltning ble det fram til 2008 brukt vallader som skriftspråk. Fra 2009 anvendes enhetsspråket "Rumantsch Grischun, (RG)" i Val Müstair, et kunstig skriftspråk laget i 1982 av Heinrich Schmid som en felles skriftnorm for de retoromanske dialekter i hele Graubünden. I 2012 har opinionen i Val Müstair tatt til orde for å få gjeninnført vallader som skriftstandard.
Betegnelsen "jauer" kommer fra dalens egne måte å uttrykke "jeg" på. I Nedre Engadin heter det "eu" ( uttales "e" og "eo" ), og i Val Müstair heter det "jau" (uttales "jao"). Innbyggerne som taler jauerdialekten betegnes "ils jauers" på retoromansk. En særegenhet ved jauerdialekten er at verb på vallader som i infinitiv ender på trykksterk -AR, endrer uttale til trykksvak -ER på jauermålet. Trykket har altså i disse verbene flyttet seg til nest siste stavelse. En annen eiendommelighet er at trykksterk -AN på vallader uttales -AON på jauer. Disse to særegenhetene er begge til stede i verbet "chantar → tschaonter". Jauer har beholdt noen gamle former i forhold til vallader, i tillegg til egne særtrekk. Norsk Vallader Jauer-uttale jeg eu jao å se guardar goarder å synge chantar tschaonter å ringe telefonar telefåner å ønske giavüschar giavüscher å hilse (på) salüdar salüder å tilbringe (tid) passantar passainter å begynne, starte cumanzar komainzer å tjene, vinne guadagnar godånnjer retoromansk rumantsch romaontsch blant annet tanter oter taonter ater italiensk talian taliaon Ftan ( i Nedre Engadin ) Ftan Ftaon Samedan ( i Øvre Engadin ) Sameden Samaden du er tü est tü esch her qua, quia quia framover, videre inavant inavaont før, foran, for....siden avant avaont under (om tid), i løpet av, mens dürant düraont kloster clostra clastra høy(t) (fem.), øvre ota ata gull or ar sølv argient ariént ettermiddag davomezdi dåmezdi (en) spiller giovader joáder et løp, en runde (sport) cuorsa koársa 2 duos doai, doas 50 tschinquanta tschinkaonta 70 settanta tsettaonta 80 ottanta åttaonta 90 novanta nonaonta viktig important importaont
Intervju med Esther Schena fra Val Müstair kan høres her. Intervjuer Adrian Camartin snakker sursilvan-dialekt.
Tidligere variant av vallader i dalen Samignun / Samnaun
I dalstrøket Samignun (Samnaun) nordøst i Nedre Engadin ble det i tidligere tider talt en eldre form for vallader som forsvant fullstendig i 1935. Samignun består av de 5 tettstedene Samnaun, Ravaisch, Plan, Laret og Compatsch. I dag er dalen tyskspråklig med en tyrolsk (sydbayersk) dialekt fra Østerrike. Dalens noe avsides geografiske beliggenhet medførte at innbyggerne måtte orientere seg mot Tyrol i Østerrike. En aktiv helårig handelsforbindelse med Engadin var ikke mulig på grunn av fjelloverganger, som heller ikke var gangbare deler av året. Derfor benyttet man oksekjerreveien fra Samignun til Tyrol. Dette fikk konsekvenser for det retoromanske språk i Samignun. Som det fremgår av arkivet i Ramosch i Nedre Engadin ble det allerede i 1675 av noen få innbyggere snakket tyrolertysk i Samignun. Men i hovedtrekk startet språkskiftet fra vallader til tysk i tiden rundt 1800 og fortsatte fram til begynnelsen av 1900-tallet. Rundt 1820 ble retoromansk talt så godt og vel som av alle, selv om størstedelen av befolkninga sannsynligvis kunne snakke eller forstå tysk allerede før dette. Men etter dette fikk tysk større og større fotfeste gjennom immigrasjon fra Tyrol og blandingsekteskap. Rundt 1830, samtidig med utbyggingen av en enkel vei til stedet Spiss over landegrensen til Østerrike, innførte en østerriksk lærer fra Malserheide i Tyrol det tyske språk som undervisningsspråk. Også han ble gift med en retoromansk dame. Hjemme, på gata og på bygda ble det imidlertid snakket vallader lenge, i enkelte familier sågar utelukkende kun vallader fram til rundt 1850.