Maskeblomstfamilien er det tradisjonelle navnet på en av de mest artsrike familiene av blomsterplanter. Det systematiske navnet på denne store familien har vært Scrophulariaceae. Imidlertid har nyere genetiske metoder ført til store endringer i hvordan familien bør oppfattes, og i nyere framstillinger splittes den i inntil sju familier. Mest relevant for norske forhold er at disse revisjonene har ført til at de mange av de norske artene i maskeblomstfamilien er flyttet til kjempefamilien (Plantaginaceae). Artsdatabanken som normerer norske navn på arter og grupper av arter, kalte en periode den utvidete familien Plantaginaceae for maskeblomstfamilien, men er nå gått tilbake til å bruke navnet kjempefamilien også om Plantaginaceae i moderne betydning. Ingen gruppe kalles lenger for maskeblomstfamilien. Den nye definisjonen av familien Scrophulariaceae omfatter kun tre norske slekter, og familien har fått norsk navn etter en av disse: brunrotfamilien.

Tradisjonell oppfatning Maskeblomstfamilien har vært det norske navnet på Scrophulariaceae som har vært den største av de tofrøbladete familiene etter korgplantefamilien, med samkrona, ensymmetriske blomster. Antall arter har vært anslått til ca. 6000 fordelt på 300 slekter. Det norske navnet kommer av at noen av artenes blomster ser ut som masker, dvs. ansikter. Tydeligst er dette hos torskemunn og løvemunn.

Variasjonen blant artene som var inkludert i familien, har gjort det vanskelig å peke på klare trekk som definerer familien; maskeblomstfamilien har vært de samkrona og ensymmetriske tofrøbladete som blir igjen etter at de familiene som har klare felles avleda trekk er skilt ut (f.eks. leppeblomstfamilien, trompettrefamilien, snylterotfamilien). Typiske karakterer som har blitt brukt til å beskrive en maskeblomst er: de fleste er urter, ensymmetriske og ofte rørforma blomster, noen slekter har overleppe og underleppe, frukten er en kapsel med mange frø. For å kjenne igjen en art som tilhørende maskeblomstfamilien, er man nødt til å forholde seg til flere unntak.

Oppsplitting I nyere systematikk går trenden mot at klassifikasjon av taksa skal reflektere det evolusjonære slektskapet (fylogenien) og at alle grupper skal være monofyletiske (men se Nordal og Stedje). Det ble tidlig klart at Scrophulariacae var polyfyletisk og at familien inneholdt minst to grupper: en gruppe med kongslys og flere med radiærsymmetriske blomster og en gruppe med de fleste tradisjonelle maskeblomstslektene. Et overraskende funn var at den tradisjonelle kjempefamilien (Plantaginaceae) måtte inkluderes hvis den reviderte familien skulle være monofyletisk. De første undersøkelsene beholdt halvsnylterne i familien, men raskt ble halvsnylterne (myrkleggslekta, øyentrøstslekta, marimjelleslekta m.fl.) ført sammen med helsnylterne i Orobanchaceae til en mer omfattende snylterotfamilie.

Senere er flere andre mindre grupper og tildels enkeltslekter flytta til egne familier: gjøglerblomslekta er ført sammen med noen andre slekter i familien Phrymaceae (gjøglerblomfamilien), Calceolariaceae (tøffelblomfamilien) og flere slekter uten norske representanter. I tillegg er grupper som har vært oppfatta som egne familier nå inkludert i to av hovedgruppene i noen framstillinger: Kuleblomfamilien, vasshårfamilien, hesterumpefamilien og den tradisjonelle kjempefamilien er nå del av den reviderte kjempefamilien (Plantaginaceae). Myoporaceae og deler av sommerfuglbuskfamilien (Buddlejaceae) er nå del av Scrophulariacae s.s. (brunrotfamilien).

Navn Selv om de nye familieavgrensingene er blitt akseptert av mange, er det flere som har hatt vanskelig for å akseptere det systematiske navnet på den største gruppa: Plantaginaceae. Dette navnet har over lang tid vært forbundet med den tradisjonelle kjempefamilien og vært knytta til planter tilpassa vindpollinering, og blomstenes utseende er dermed lite representative for den nye familien. Det finnes eldre navn som kunne brukes, f.eks. Veronicaceae, men Plantaginaceae er et bevart navn og har dermed prioritet. Plantaginaceae brukes av Artsdatabanken og mange forfattere, men Veronicaceae har også tilhengere.

Ny klassifisering Tabellen gir en oversikt over familietilhørighet for slekter med norske representanter etter ny klassifisering.

Slekt Vit.navn Ny familie Norsk kongslysslekta Verbascum Scrophulariaceae brunrotfamilien brunrotslekta Scrophularia Scrophulariaceae brunrotfamilien evjebroddslekta Limosella Scrophulariaceae brunrotfamilien gjøglerblomslekta Mimulus Phrymaceaegjøglerblomfamilien løvemunnslekta Antirrhinum Plantaginaceaekjempefamilien småtorskemunnslekta Chaenorhimum Plantaginaceaekjempefamilien torskemunnslekta Linaria Plantaginaceaekjempefamilien murtorskemunnslekta Cymbalaria Plantaginaceaekjempefamilien revebjelleslekta Digitalis Plantaginaceaekjempefamilien veronikaslekta Veronica Plantaginaceaekjempefamilien marimjelleslekta Melampyrum Orobanchaceaesnylterotfamilien øyentrøstslekta Euphrasia Orobanchaceaesnylterotfamilien rødtoppslekta Odontites Orobanchaceaesnylterotfamilien engkallslekta Rhinanthus Orobanchaceaesnylterotfamilien myrkleggslekta Pedicularis Orobanchaceaesnylterotfamilien svarttoppslekta Bartsia Orobanchaceaesnylterotfamilien skjellrotslekta Lathrea Orobanchaceaesnylterotfamilien tøffelblomslekta Calceolaria Calceolariaceaetøffelblomfamilien

Referanser

Kategori:Botanikk