thumb|både Odd og vennen Asbjørn slåss mot trollet/monsteret Bruse på Sandøy. Odd lykkes med Guds hjelp.Illustrasjonsbilde: Theodor Kittelsens Sjøtroll fra 1887. Tåtten om Orm Storolvsson (Orms þáttr Stórólfssonar) er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1300. Historien foregår for det meste i Norge i og rett etter kong Olav Tryggvasons styretid (995-1000). Tåtten er episk utviklet med flere scener, og er altså relativt lang til tått å være, med 11 korte kapitler. Den har sammen med Tåtten om Torstein Oksefot blitt beskrevet som «a full but short 'biography' comparable to fornaldar sogur such as Orvar-Odds saga. The scene of the action, which specializes in troll-killings, is mainly Norway»Joseph Harris. «Þættir». I: Dictionary of the Middle Ages. (Joseph R. Strayer, ed.). Bind 12; s. 1-6. Scribner, 1989. ISBN 0-684-18278-5 Historien regnes som et rent lån fra Orvar-Odds saga, men ser også ut til å være inspirert av Grettes saga og Ragnar Lodbroks saga., men Odds kjempekrefter overgår endog Grettes.Fornrit 2011 , forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
Handlingen Sagaen begynner med scener fra Odds oppvekst, og viser hans kjempestyrke. Tretti år gammel reiser Odd til Norge, og blir fosterbror med dansken Asbjørn Prude. De to reiser i viking, selv om Asbjørn heller vil oppsøke det vidgjetne trollet Bruse på en av de ytterste Møreøyene. Etter vikingferdene reiser Odd hjem til Island, hvor han hevner farens død. Asbjørn reiser til Møre og blir drept av Bruse og hans mor, som opptrer i en katts skikkelse.
Orm får vite om vennens død på samme tid som kong Olav tar makten i riket. Odd oppholder seg i Trondheim, og reiser deretter Møre, hvor han fåt hjelp av Bruses halvmenneskelige halvsøster Mengloð: et par magiske hansker som kan fjerne en steinhelle som Bruse har sperret døren sin med. Med magiske hansker, nevekraft og Guds hjelp bekjemper Orm både trollkatten og trollet, og tar rikdommene deres. Han reiser til Roma på pilegrimsferd, og vender tilbake til Trondheim, hvor han beviser sine krefter for Eirik jarl og i møte med Einar Tambarskjelve. Orm vender hjem til Island, hvor han omsider dør, gammel, respektert og fremdeles troende.
Kampen for troen som tema Fortellingen har mange trekk som er karakteristiske for tættene: en islending reiser til Norge, vinner kongens vennskap, og utfører oppdrag for ham. Det handler også om trosskiftet, møtet mellom kristentro og hedenskap og da den undergruppen av omvendelsestætter som Rowe har gitt karakteristikken «kontakt med hedenske makter»Elizabeth Ashman Rowe. «Cultural Paternity in the Flateyjarbók Óláfs saga Tryggvasonar» I: Alvíssmál; nr 8 (1998) . Det er også karakteristisk for gruppen av slike omvendelsestætter at fortellingen inneholder noen ikke-realistiske elementer.
Teksthistorie Teksten er kjent fra Flateyjarbók, hvor den er en del av Den større saga om Olav Tryggvason. Den er oversatt til norsk i 2003, som en del av Den større saga. Også oversatt som del av den store sagautgaven i 2014, ved Jon Gunnar Jørgensen.
Orm blir vurdert som å være en historisk person, selv om begivenhetene som omtales i tåtten er eventyraktige.Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923 Referanser
Eksterne lenker
heimskringla.no, dansk fulltekst
Orm