thumb|Childbride, 1938. thumb|Reefer Madness, 1936. thumb|Filmplakat for Mudhoney (1965). thumb|Filmplakat for Promises! Promises! (1963) med Jayne Mansfield. Exploitationfilm (fra engelsk Exploitation, i betydningen exploit = utnyttelse, rovdrift)Bokmålsordboka: «eksploatere» er en uformell betegnelse som benyttes for enhver film som generelt betraktet å være både en lavbudsjettsfilm og av lav moral eller av manglende kunstnerisk beskaffenhet, og derfor tilsynelatende forsøker å skaffe seg en finansiell suksess ved å eksploatere (utnytte) en tendens eller strømning i tiden for publikums interesse. Begrepet er vanlig i markedsføringen av en film eller for å beskrive en film. Disse filmene trenger noe å utnytte, slik som en stor filmstjerne, spesialeffekter, sex, vold, eller romantikk. En exploitationfilm støtter seg imidlertid, på grunn av sitt lave budsjett, mer enn vanlig på «exploitation». Svært ofte er exploitationfilmer generelt betraktet å være av lav kvalitet og er generelt det som i USA betraktes som B-filmer.Schaefer 1999, ss. 42–43, 95
Til tross for dette er betegnelsen «exploitationfilm» ikke alltid en nedlatende og negativ betegnelse da en del filmer har fått kritisk oppmerksomhet, publikumssuksess og tidvis kultstatus. En del filmer som har fått betegnelsen «exploitationfilm» har uansett blitt trendsettere og historisk betydning i sin egen rett, blant annet Night of the Living Dead (1968). Spaghettiwesternfilmen Den gode, den onde og den grusomme (1966) av Sergio Leone rankes i dag høyt på IMDbs liste over verdens beste filmer,«Top 250 movies as voted by our users». IMDb. mars 2010. en film som dog ikke totalforbudt av filmsensuren i Norge, men som først fikk norsk premiere før 8. oktober 1982, da med 16 års aldersgrense.Den gode og den onde og den grusomme i Medietilsynets filmdatabase
En del filmer kan bli reklamert av produsentene selv som exploitationfilm for å kunne pirre de som har særegen interesse for slike filmer. Interesse for exploitationfilmer for at de kan være grenseoverskridende er blant annet av regissører Derek Jarman, Luis Buñuel og Jean-Luc Godard. En del filmer som i dag oppfattes som klassiske har inneholdt et visst nivå av sex, vold og sjokkerende effekter som typisk sett er assosiert med exploitationfilm, blant annet Luis Buñuels Den andalusiske hund (Un chien Andalou) (1929) som har scener som i dag minner om moderne splatterfilm (som gørr og blod i mengder), Tod Brownings Freaks (1932), Roman Polańskis Avsporet (Repulsion) (1965), og Stanley Kubricks A Clockwork Orange (1971).
Den særegne og lekne amerikanske regissøren Quentin Tarantino har alltid hatt en egen interesse for B-kultur, og fyller på med referanser til exploitationfilmer i sine filmer. Hans film Jackie Brown (1997), hvor han benyttet seg med stor hell skuespilleren Pam Grier som tidligere hadde blitt berømt tidlig på 1970-tallet etter å ha spilt i en rekke av moderat suksessfulle filmer av typen «kvinner i fengsel» og «blaxploitation» (en undersjanger av exploitationfilmer ved at det er afroamerikanere foran og bak kameraet), eksempelvis Foxy Brown fra 1974. Jackie Brown revitaliserte Pam Griers karriere, samtidig som den i seg selv både «utnyttet» og henspilte på hennes fortid i disse filmene. Tarantino uttalte selv at «Jackie Brown er en vidunderlig hyllest til svarte exploitationfilmer.» «Samuel L. Jackson blasts Spike Lee for criticizing him for using 'n-word' in 'Jackie Brown». Jet (Findarticles.com). 9. mars 1998.
Historie thumb|left|Candace Hilligoss som Mary dukker opp fra elven etter ulykken, fra Carnival of Souls (1962). Exploitationfilmer som begrep er ikke entydig og kan inneholde antydende eller implisitt sex, sensasjonell vold, bruk av narkotika, nakenhet, misfostre, gørr, det bisarre, ødeleggelse, opprør, og grov legemsbeskadigelse, gjerne det som ofte negativt sammenfattes med «spekulativt innhold».Bruken av betegnelsen «spekulativt innhold», se eksempelvis bloggen «Svezia, inferno e paradiso» (1968); omtale av «Fairytale Fights. Smertelig kjedelig ultravold», Pressfire.no; og omtale av Hunger Games: «Vil heve grensen til 18 år», f-b.no Slike filmer ble først sett i dens moderne utgave tidlig på 1920-tallet,Lewis, Jon (2000): Hollywood V. Hard Core: How the Struggle Over Censorship Saved the Modern Film Industry. New York University Press. ISBN 978-0-8147-5142-8. s. 198 men de ble først populære på 1960- og 1970-tallet med en generelt langt mer avslappet forhold til sensur og filmatiske tabuer i USA og Europa. Motion Picture Association of America (en interesseorganisasjon i USA som ble dannet for å beskytte de store filmstudioenes interesser) samarbeidet om en sensur for å bevare inntrykket av et «rent» Hollywood, men distributørene av exploitationfilmer opererte utenfor dette nettverk, og ofte ønsket kontroverser velkommen da det fungerte som en form for fri promotering. Produsentene av exploitationfilmer benyttet seg av sensasjonelle elementer for å tiltrekke seg det publikum som var gått tapt til fjernsynet. Siden 1990-tallet har denne særegne sjangeren også fått interesse i akademiske sirkler hvor det tidvis er kalt for paracinema.Paracinema eller parafilm; betegnelse gitt av Jeffrey Sconce i artikkelen «'Trashing' the Academy: Taste, Excess, and an Emerging Politics of Cinematic Style» i: Screen vol. 36 no. 4, vinter 1995, og videreutviklet av blant annet Joan Hawkins i Cutting Edge: Art-Horror and the Horrific Avant-Garde. 2000, ISBN 0-8166-3414-9
Exploitationfilm er meget løst definert, og har mer med tilskuerens oppfatning av filmen enn filmens egentlige innhold. Pirrende materiale og kunstnerisk innhold kan eksistere på samme tid, noe som er demonstrert ved det faktum at kunstfilmer som feiler å bli akseptert av Hays-koden (retningslinjer for selvsensur i den amerikanske filmbransjen) ble ofte vist som en form for undergrunnskultur og «kun for voksne» ved de samme kinoene i bakgatene som viste lavbudsjettfilm, exploitationfilmer og porno, såkalte «grindhouses».«Grindhouse» er en amerikansk betegnelse for et teater eller kino som viste såkalt dårlige filmer, inklusiv exploitationfilmer. Betegnelsen kommer fra nå avlagte burleske kinoer og teatre lokalisert på 42. gate i New York City hvor det kvinner som strippet og danset 'bump n' grind', se Muller, Eddie & Faris, Daniel (1996): Grindhouse: The Forbidden World of "Adults Only" Cinema, (omtale). Sitat: «While Hollywood dutifully cranked out all kinds of respectable fare, legendary back-alley entrepreneurs like Kroger Babb and Dwain Esper would sneak into small towns across the heartland, rent a dilapidated theatre or pitch a tent, create a stir with grandiose (and grossly misleading) posters, and show their titillating exposés to awed audiences until the police arrived to shut them down.» Exploitationfilmer delte fryktløsheten til anerkjente grensesprengende europeiske regissører som Derek Jarman, Luis Buñuel, og Jean-Luc Godard i å håndtere «beryktet», «forkastelig» eller «utfordrende» innhold. Mange filmer anerkjente som klassiske i dag inneholdt grader av sex, vold og sjokk som typisk sett er assosiert med moderne splatterfilm, eksempler er blant annet Tod Brownings Freaks (1932), Roman Polańskis Avsporet (Repulsion) (1965), og Stanley Kubricks A Clockwork Orange (1971). Det har blitt antydet at om Carnival of Souls, en amerikansk skrekkfilm fra 1962 med Candace Hilligoss, hadde blitt gjort i Europa, hadde den blitt betraktet som en kunstfilm, mens om den franske Les yeux sans visage («Øyne uten ansikt») fra 1960 hadde blitt gjort i USA, hadde den blitt betraktet som lavbudsjettert skrekkfilm. Publikum av henholdsvis kunstfilm og exploitationfilmer har til felles at de har en smak som avviser de trygge filmene som Hollywood tilbyr.Hawkins, Joan (desember 1999): «Sleaze Mania, Euro-Trash, and High Art: the Place of European Art Films in American Low Culture» i: Film Quarterly: Vol.53 No. 2. s. 14–29
thumb|Maniac (1934) med Horace B. Carpenter som «Dr. Meirschultz» Exploitationfilmer har ofte utnyttet nyhetshendelser i folks korttidshukommelse eller bevissthet som et betydelig filmstudio kan unngå grunnet tiden som det krever å produsere en skikkelig spillefilm. Eksempelvis Child Bride (1938) som forsøkte å pirre over det da aktuelle emnet eldre menn som giftet seg med meget unge kvinner i det amerikanske fjellområdet Ozark. Filmet var kontroversiell både for sitt tema og grunnet en langvarig scene med toppløs og nakenbading av den da 12 år gamle Shirley Mills, men unngikk Hays-loven ved å være produsert og distribuert uavhengig av Hollywood, og ved at den hevdet for gjort for pedagogisk undervisningsformål. Selv om den ble forbudt i mange delstater, forble den beryktet i form at det ble sirkulerte i mange år i eksploteringfilmkretser.Wollstein, Hans J.: «Child Bride». NYTimes.com. Arkivert fra originalen Et annet emne, slik som misbruk av narkotika ble emne for filmen Reefer Madness (1936) og tiltrakk seg et publikum som betydelige filmstudioer vanligvis unngikk for opprettholde deres respektable omdømme. Filmen som hadde helt ukjente skuespillere dreide rundt melodramatiske hendelser som skoleelever som blir lurt av pushere til å forsøke marihuana, bilulykker, drap, mord, forsøk på voldtekt, og galskap. Med nok insitament kunne også betydelige filmstudioer bli involvert, som Warner Bros. gjorde med deres film med en ideologi som var antirus og anti-motkultur, The Big Cube (1969). Filmen Sex Madness (1938) portrettert på lignende vis de pirrende farene ved seksuelt overførbare sykdommer ved utenomekteskapelig sex. Mom and Dad (1945) handlet om graviditet og barnefødsel. Den ble produsert av Kroger Babb som hadde spesialisert seg på exploitationfilmer under slagordet «You gotta tell 'em to sell 'em».Friedman, David F. (1990): A Youth in Babylon: Confessions of a Trash-Film King, Buffalo, N.Y.: Prometheus Books, ISBN 0-87975-608-X. og strakte seg fra drama innenfor sexundervisning til såkalte dokumentarer om fremmede kulturer. På lignende vis var She Shoulda Said No! (1949) som kombinerte såkalte moralske tema som stoffmisbruk og promiskuøs sex. Filmen slet med å finne distributør inntil Kroger Babb overtok den og ga den nye pirrende titler. I filmindustriens tidligste dager, da exploitationfilmer hvilte på sensasjonelle emner som disse, ble de presentert fra et tilsynelatende konservativt moralsk synsvinkel for å unngå sensuren da filmer i USA den gang ikke ble betraktet som høyverdige til å få beskyttelse som kulturuttrykk under Første tillegg av USAs grunnlov.Payne, Robert M. (vinter 2000–2001): «Beyond the Pale: Nudism, Race, and Resistance in "The Unashamed» i: Film Quarterly. Vol. 54, No. 2; s. 28
Flere filmer ble gjort om vinterkrigen i Finland, koreakrigen, og vietnamkrigen før de store filmstudioene viste interesse. Da Orson Welles' radiodramatisering av Klodenes kamp ble sendt i 1938 og sjokkerte amerikanerne, redigerte Universal Pictures deres filmserie Flash Gordon's Trip to Mars, basert på tegneserien Lyn Gordon til en kort film kalt Mars Attacks the World som ble utgitt i november det samme året.
En del lavbudsjettfilmer fra stumfilmperiodens siste tid og fram til midten av 1950-tallet («Poverty Row»-filmer) utnyttet ofte prosjekter fra de store studioene. Ved at de selv ved enkle midler kunne produsere en film på kort tid gjorde at de kunne utnytte fordelen av publisiteten som omgikk kommende filmer fra de store studioene. Eksempelvis produserte Edward L. Alperson filmen Invaders from Mars (1953) for å komme før Paramount Pictures' produksjon av regissør George Pals The War of the Worlds (1953) til kinoene, og Pals Tidsmaskinen (1960) ble tilsvarende slått til kinoene av Edgar G. Ulmers film Beyond the Time Barrier. Som et resultat av dette begynte de mange filmselskapene, produsentene og stjernene å holde sine prosjekter hemmelige.
Undersjangre thumb|Nude on the Moon (1961)