Hans Nielsen Hauge (1771–1824) var en norsk vekkelsesleder, lekpredikant og industrigründer. Han er trolig den enkeltpersonen som har betydd mest for norsk kirkeliv etter reformasjonen. Tilhengerne til Hauge blir kalt haugianerne. Dette var den første store religiøse vekkelsesbevegelsen i Norge, skapt i 1796–1804.
Det startet i 1796 med at Hauge fikk et åndelig gjennombrudd ute på åkeren hjemme på gården i Østfold. Han startet å forkynne og bygge industri på mange steder i landet. Men på denne tiden måtte man ha tillatelse for å arrangere kristne forsamlinger (se Konventikkelplakaten). I 1804 ble Hauge varetektsfengslet i ca. 10 år uten dom; dette ble slutten på reisevirksomheten hans. Hauge var dermed også en pionér for ytringsfrihet og andre demokratiske verdier.
Haugianerne regnes som starten på den kristne lekmannsbevegelsen. Denne var sentral i norsk kirkeliv på 1800- og 1900-tallet. Hauge skrev en rekke kristne bøker, og det hevdes at han var Norges mest leste forfatter i sin samtid. Han hadde flere forbilder. Blant annet hadde han studert bøker av Martin Luther, Johan Arndt og Erik Pontoppidan.
Da Grunnloven fylte 200 år, kåret VG de 100 viktigste nordmennene siden 1814. Juryen satte Hauge på 11. plass. miniatyr|Julen 1799 satt Hans Nielsen Hauge i arrest i Trondhjems gamle rådhusbygning.trondheim.kommune.no Hans Nielsen Hauge under fengselsopphold i Trondheim julen 1799 Her skrev han en julesalme med syv vers: Jeg er hos Gud i Naade, Hva skader Verden mig? Lad kun den store Vaade Alt bruse med sin Sviig, Og mit Legeme binde Ind i det inderste Hul, Saa skal dog Aanden vinde Og holde glædelig Juul. I Norsk Salmebok er salmen forkortet til fire vers. Første vers er revidert slik: Jeg er hos Gud i nåde, hva skader verden meg om den en stund får råde og stenger meg min vei! Vil den mitt legem binde i fengslets mørke skjul, skal ånden seier vinne og holde glad sin jul. thumb|Obelisk ved St. Johannes kirke på Bredtvet i Oslo reist til minne om Hans Nielsen Hauge thumb|Museet Hans Nielsen Hauges minde på Hauge, Rolvsøy i Fredrikstad.
Liv og gjerning
Bakgrunn Hauge var bondegutt fra Hauge i Rolvsøy i daværende Tune prestegjeld (nå Fredrikstad kommune). Han vokste opp i et kristent hjem, som én av ti søsken. I hjemmet fantes Luthers katekisme og huspostill, Pontoppidans forklaring og dertil skrifter av lutherske pietister og prepietister, deriblant Johann Arndt.
Religiøs vekkelse I våronnen 5. april 1796 gikk 25 år gamle Hauge bak plogen hjemme på Tune, med tankene kretsende om frelse og fortapelse. Han sang «Jesus, din søte forening å smake» da han fikk en overveldende følelse av Guds nærvær og hørte en stemme i sitt indre som sa: «Du skal bekjenne mitt navn for menneskene, formane dem til å omvende seg og søke meg mens jeg finnes».Om Hans Nielsen Hauge, Bergens Tidende 30. mai 1995 Samme sommer dro han til hovedstaden med en pamflett han hadde forfattet, Betragtning over Verdens Daarlighed, utgitt samme høst. Det var hans selvbiografi og inneholdt også kritikk av presteskapet.
Noe senere leste han i dansk oversettelse en bok om mystikeren Johannes Taulers omvendelse, som han anså som så viktig at han siden sørget for å utbre en forkortet versjon av den. «Der har altså vært et innslag av senmiddelalderlig mystikk i hans religiøse lesning. Boken om Tauler var ham kjær også fordi en hovedperson i den er en lekmann som ut fra sine egne åndelige erfaringer med stor frimodighet belærer og irettesetter en prest og en lærd teolog», skriver kirkehistorikeren Einar Molland.Einar Molland, 1979: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, b. I s. 52–73 Hauge begynte snart selv som predikant. Han la i sin forkynnelse vekt på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel.
I årene fra 1797 til 1804 reiste han rundt, fra Danmark i sør til Tromsø i nord. På de gårdene hvor han fikk husrom, hjalp han til i det daglige arbeidet. Om kveldene samlet han beboerne på gården og nabogårdene til andakt.
Dette var ikke tillatt, siden konventikkelplakaten av 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sokneprestens godkjennelse. Det var heller ikke tillatt å vandre rundt i landet uten fast arbeid eller noen spesiell grunn. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år.
30. juni 1804 sendte kanselliet i København ut en skrivelse til alle amtmenn, fogder, biskoper, proster og sogneprester i Norge med beskjed om å innrapportere sine eventuelle erfaringer med Hauges predikantvirksomhet. Skrivelsen var et resultat av biskop i Kristiansand, Peder Hansens, brev til kanselliet i april samme året, der han uttrykte sin voksende bekymring over Hauge og bevegelsen hans.«Prestenes innberetninger om Hans Nielsen Hauge til biskop Jens Bloch i Christiansands Stift», 1804, haugeinstituttet.no]</ref> I 1804 overtok Jens Bloch som biskop i Kristiansand, og da Hauge besøkte byen samme år, samlet Bloch inn rapporter fra prestene sine om Hauges aktiviteter.Torgeir Eikeland: «Men nå må du ikke framstille oss bare som noen nerder», Fædrelandsvennen 11. oktober 2025 Sogneprest E.M. Schielderup i Oddernes menighet uttrykte sitt håp om at Hauge ville bli forvist fra distriktet; for hans «afskyelige Handlinger er mig nøye bekiendt [og han] viser sig som et ondskabsfuldt Menneske, med det aller sorteste Hierte».<ref>[https://haugeinstituttet.no/bibliotek/historiske-dokumenter/historisk-dokument/article/1612379 E.M. Schielderup om H.N. Hauge, haugeinstituttet.no
I 1804, etter et opphold i Danmark, ble han arrestert i Eiker og stilt for en kongelig undersøkelseskommisjon i hovedstaden. Kommisjonen arbeidet med saken hans i ni år mens Hauge satt i fengsel; de to første årene under så harde forhold at helsen hans ble knekt. Først i 1809 ble tiltalen utformet. Den omfattet brudd på konventikkelplakaten, kritikk av prester og embetsmenn, og (som Sokrates) å ha villedet ungdommen. De alvorligste anklagene gikk ut på at han bygget opp en organisasjon til skade for staten, en «stat i staten», og at han skulle ha beriket seg av en «hellig kasse» av sin menighets penger. Disse to anklagepunktene ble senere frafalt. I 1809 var han midlertidig løslatt for å starte og forbedre saltkokerier på Sørlandet på oppdrag av myndighetene. Blokaden under Napoleonskrigene hindret import av salt, så Hauges kunnskap om saltutvinning kom til nytte for samfunnet. I 1811 ble han satt fri, men da dommen falt i 1813, lød den på to års festningsarbeid («slaveri»). Hauge anket dommen for Overkriminalretten, som i desember 1814 dømte ham til å bøte tusen riksdaler for brudd på konventikkelplakaten og krenkende utsagn om prester. Da Hauge omsider kom for retten like før julen 1814, forklarte aktor at den sene saksgangen delvis skyldtes det høye sykefraværet til kommisjonens faste skriver.«Skrivertrøbbel», Dagbladet 13. juli 2007
Forfølgelsene førte til ytterligere konsolidering blant hans støttespillere. Flere av dem fikk imidlertid erfare at det hadde sin pris å høre til Hauges venner. Hauge ble løslatt fra fengselet julaften 1814, så han fikk ikke oppleve det året på nært hold. Grunnloven av 1814 knesatte prinsipper som Hauge frem til da ikke hadde fått nyte godt av, blant annet prinsippet om at ingen må fengsles uten hjemmel i lov og dom (§ 96).
Hauge lot kvinner forkynne og utnevnte også kvinner til lederposter. Kjente kvinnelige haugianere var Sara Oust (1788–1822), Randi Solem, Pernille Christensdatter Vold (1776–1821) og Marthe Olsdatter Gabestad (1781–1841). Hauge tolket Paulus slik at Paulus advarte mot løst prat og avbrytelser, ikke mot kvinner som forkynnere. Selv strikket han når han gikk til fots på reisene sine.
Alle som deltok i bevegelsen, ble betraktet som «søsken». Hauges apostoliske tilsynsførere skulle ha overoppsyn med religiøse og økonomiske saker, og de ble utnevnt ut fra prinsippet om alle troendes likeverdighet i Guds øyne, «enten de er unge eller gamle, rige eller fattige i Verden, Quindekjøn eller Mandkiøn».Eli Beathe Ringstad: Hans Nielsen Hauge: En inspirator til diakonal innovasjon? (s. 41) Blant de 31 tilsynsførere Hauge utnevnte i 1802, var det seks kvinner, et viktig bidrag til kvinners vei mot religiøs likestilling i Norge. Hauge var klar over at hans syn på kvinnelige predikanter var på kollisjonskurs med paulinske doktriner, men noen skriftfundamentalist var han aldri. Tvert om betonte Hauge både menneskers og Bibelens feilbarlighet.Om Hans Nielsen Hauge, Bergens Tidende 30. mai 1995 I 1803 var han i ferd med å gi ut sin egen versjon av Bibelen – noe samtiden anså som helt uhørt, og han ble arrestert før han rakk å gi den ut.Gorm K. Gaare: «Finnes de siste puslespillbitene til Hans Nielsens Hauges bibel?», Nasjonalbiblioteket
I de til sammen 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg satte han i gang folk med handels- og industriforetak.Jørgen Høgetveit: Foredrag om Hans Nielsen Hauge 2005 Hauges kristendomssyn kan sies å være pietistisk, men han la større vekt på å tjene Gud gjennom praktisk arbeid enn hva pietismen tradisjonelt hadde gjort. Hauge og de som fulgte han, bygde opp betydelige virksomheter; blant annet har konsernet O.A. Devolds Sønner røtter tilbake til Hauge. Det samme gjelder Møllers tran og Solberg Spinderi i Solbergelva. Andre virksomheter som Hauge startet på Eiker, var Mjøndalens sagbruk, Ekers Papirfabrik i Vestfossen og Braatens garveri i Hokksund.
Siste år Under fengselsoppholdene ble Hauges gode helse brutt ned, og han hadde store plager resten av livet. Da han til sist slapp ut av fengselet, giftet han seg og slo seg ned først på Bakkehaugen gård på Tåsen, deretter på gården Bredtvet i Groruddalen (da Aker). Den fikk han kjøpt ved hjelp av venner. Her ble han besøkt av mange, også geistlige.
Bakke gård på Sagene har også tilhørt Hauge. Der grunnla han i 1811 Bakke Mølle ved Akerselva.
Han døde i 1824, 52 år gammel, etter store lidelser. Han er begravet på Gamle Aker kirkegård. Der er det reist en minnestøtte over ham.
Ettermæle Om Hans Nielsen Hauge skriver Viggo Ullmann bl.a. dette:
Tre av bøndenesom deltok i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, var haugianere. En av dem, Christopher Borgersen Hoen fra Eiker, ble siden en drivkraft i arbeidet for å få opphevet Konventikkelplakaten. Til sammen har det gjennom årene sittet 73 haugianere på Stortinget.
Hauges legmannsvirksomhet var også opptakten til et grunnleggende trekk i 1800-tallets norske kirkehistorie, blant annet videreført av Indremisjonen.
Minnesmerker Østfold Huset han bodde i, er en av turistattraksjonene i Fredrikstad, og det er et stort monument over ham utenfor huset.
Østfold har tre gater som er oppkalt etter Hans Nielsen Hauge. På tettstedet Rolvsøy i Fredrikstad finnes Hans Nielsen Hauges vei. Den fører fram til Hans Nielsen Hauges minde, huset hvor han ble født og bodde i tidlige år. I Moss finnes en vei med samme navn. I Sarpsborg sentrum ligger Hans Nielsen Hauges gate. I Fredrikstad er også en privat, kristen videregående skole oppkalt etter ham, Hans Nielsen Hauges videregående skole.
Oslo Hauge bodde i lengre perioder på Bakke gård på Tåsen i Oslo og på Bredtvet. Bredtvet kirke ble i 1977 oppført på tomten der han hadde bodd. En obelisk med minneplate over Hauge og et portrett av ham er reist i kirkehagen. Under portrettet står følgende sitat av Hauge: «Jeg har svoret Guds aand lydighed og han har hjulpet mig til at blive mit forsæt tro.»
I Uranienborgparken i Oslo er det reist en bronsestatue av Hauge, utført av Sigurd Nome og oppsatt i 1971.