thumb|Statue av Øystein Erlendsson på Vestfronten på Nidarosdomen. Denne kongesagaen er skrevet i hans tid som erkebiskop, og stilet til ham. Historien om de gamle norske kongene (latin: Historia de antiquitate regum Norwagiensium) er en norsk kongesaga skrevet på latin ca 1180 av den ellers ukjente Theodoricus monachus («Tore munk» eller muligens «Tjodrek munk»). Det er flere oppfatninger av hvor boka ble skrevet.

Verket skildrer norske konger fra Harald Hårfagre til Sigurd Jorsalfare. Forfatteren skriver at han valgte å slutte før borgerkrigstiden fordi han finner det upassende og uverdig å skildre den tidens råskap.

Forfatteren Det har vært foreslått at forfatterens egentlige navn var Tjodrek eller Tore. Navnet Tjodrek ble imidlertid lenge ansett som usannsynlig. Det er i dag enighet om at han het Tore, for det er rimelig sikkert at han var norsk, og navnet Tjodrik ble ikke brukt i Norge, men på Island.Kraggerud, 2018, side XVII-XVIII og 156. I 1939 ble det påvist at to norske studenter ved Sankt Victor-klosteret i Paris i andre halvdel av 1100-tallet brukte navnet Theodoricus: 1) Tore som senere ble biskop i Hamar, og 2) Tore Gudmundsson som senere ble erkebiskop i Nidaros. Vi kan være nokså sikre på at en av dem var vår Theodoricus.Kraggerud, 2018, side 156. Egil Kraggerud mener at Theodoricus var den senere erkebiskop Tore Gudmundsson.Kraggerud, 2018, side 156.

Noen av beretningens avskrivere mente han var en munk, og la det til i manuskriptet. Det er bare benediktinerne som omtales som munker. Noen kobler ham så til Nidarholm kloster i Trondheim, siden det vil være det naturlige benediktinerklosteret å vise til Trondheim. Det er likevel ulike oppfatninger av om dette er rett.Kraggerud, 2018.

Detaljene om hans liv er usikre.

Bruk av kilder Forfatteren uttrykker en kritisk holdning til kildene, og understreker at han har valgt å begynne sin fremstilling med Harald Hårfagre fordi den eldre historien er usikker. Som kilder har forfatteren særlig brukt islandsk skaldetradisjon, som han vurderer høyt. Han oppgir: Det kan se ut som om han bare har brukt muntlige islandske kilder, ikke skriftlige.Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5 Han siterer: Catalogus regum Norwagiensium, som nå er tapt. Dette kan være Sæmund Frodes bok på latin om de norske kongene fra starten på 1100-tallet.. Han siterer også: 'Translatio Olavi., som også er tapt. Han gjengir også to franske historikeres framstilling av vikingenes herjinger i Frankrike.

Der kildene er uenige, legger forfatteren fram begge synspunktene. Finnur Jónsson mente Nogen egenlig ledende tanke i fremstillingen er der ikke, og det er ikke let at se, hvorfor visse enkeltheder er forbigåede; således findes ikke et ord om solformørkelsen i forbindelse med Olaf den helliges fald, hvad der dog måtte ligge nær for forf. at medtage. Kun tidsregningen har forfatteren viet en særlig omhu, og han har ladet det være sig magtpåliggende at anføre hver herskers regeringsår, ja, han anvender (i kap. 20) et helt kapitel på tidsregningen fra verdens skabelse. [...] Hans eget jeg og subjektive opfattelse kommer ofte tilsyne, ikke blot i digressionerne, men også i forskellige indstrøede udtryk og udråb. I anledning af kong Knuds fordring på Norges trone udråber forfatteren «ulykkelig og umættelig er de dødeliges begærlighed; højlig elendig er menneskets sjæl» osv., jfr. hans betragtninger i kapittel 18 efter kong Olafs død på Stiklestad. Heri står forfatteren som modsætning til de islandske sagaforfattere. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923

Moraliseringen En merkbar kontrast til den islandske sagastilen er forfatterens moraliserende holdning, særlig i advarslene mot hovmod. I tråd med skrivestilen i europeisk middelalder inneholder verket mange avsporinger og sidesprang: Eiliv Skard mener at «bokskrivaren har ikkje nøgt seg med å gjeva ei framstelling av rettelege emnet sitt, soga um Noreg. Som so mange millomalders-bokmenn stasar han opp boka si med 'lærde' avsveivar både her og der – um emne som ligg heilt utanfor saka [...]. Her er alt ekte millomalder, – ovtru, fantaseri og 'lærd' prat. Nett lærdom er det Tjodrek vil syna i desse avsveivane, og han hermer ei heil rekkje gamle bokskrivarar, som han vil få lesaren til å tru at han kjenner vel. Men han har no slett ikkje lese alle dei verk han viser til; det meste av visdomen sin har han nok henta or samtidige utdrag og lærebøker.» Skard i innledningen til 1932-utgaven. Astrid SalvesenSalvesen i innledningen til 1969-utgaven. mener at «en slik encyklopedisk viten var likevel idealet for en viss type litterater i middelalderen, og Theodoricus' kommentarer var ikke på noen måte flere eller mer malplasserte enn de var hos samtidige kontinentale forfattere.» Fredrik Paasche mener at «det meste av verket er holdt i tør krønikestil, bare nu og da kommer stemnings-utbrudd og retorisk latin»Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924..

Dateringen og bruken av verket Dateringen av verket kan bestemmes av at det er stilet til Øystein Erlendsson, som var erkebiskop 1157-1188, og ved at det må være skrevet mellom Øystein Møylas død i 1177 og flyttingen av Mariakirken i Nidaros i 1182.Gustav Storms resonnement, her gjengitt etter Salvesens innledning til 1969-utgaven. Teksten ble gjenfunnet i et håndskrift i Lübeck i 1620, sammen med Historien om danenes ferd til Jerusalem, og noe senere også funnet i en håndskriftsamling i Danmark.

Verket var kjent og brukt av Odd Snorresson og av Ågrips forfatter, og via Ågrip har opplysninger fra verket kommet inn i de islandske kongesagaene.Anne Holtsmark. «Historia de antiquitate regum Norvagiensium» i KLNM. Gyldendal, 1956-78

Knytning til Frankrike Professor Lars Boje MortensenLars Boje Mortensen forsøkte i 2000 å påvise en tidlig forbindelse mellom Norge og nordlige Frankrike. Theodoricus’ verk og et om Olavlegenden, Passio Olavi, bruker begge et langt sitat fra en unik kilde, som var samtidig med helgenkongen William av Jumièges. Sitatet er et betydningsfullt indisium på en intellektuell forbindelse mellom Norge og Frankrike på slutten av 1100-tallet. Mortensen antyder at Theodoricus, sammen med erkebiskop Øystein Erlendsson (1161–88) og andre norske geistlige, spilte en betydelig rolle i å utvikle den norske corpus av offisielle tekster på denne tiden, inkludert Passio Olavi.Lars Boje Mortensen (2000)The Anchin manuscript of Passio Olavi (Douai 295), William of Jumièges, and Theodoricus Monachus: New evidence for intellectual relations between Norway and France in the 12th century

Utgaver på norsk Det foreligger utgaver både på bokmålHistorien om de gamle norske kongene, ved Astrid Salvesen. I: Norges historie. Historien om de gamle norske kongene / av Theodricus munk. Historien om danenes ferd til Jerusalem. Alle oversatt av Astrid Salvesen. Aschehoug, 1969. (Thorleif Dahls kulturbibliotek). Gjenutgitt 1990; ISBN 82-03-03388-1 Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018. og nynorskTjodrek munk. Soga um dei gamle norske kongane. Fra latin ved Eiliv Skard. Samlaget, 1932. (Norrøne bokverk ; 29).

Referanser

Litteratur Arne Odd Johnsen. Om Theodoricus og hans Historia de antiquitate regum Norwagiensium, Det Norske Videnskaps-Akademi, Avh. II, 1939. (fulltekst hos NB.no) Ludvig Daae. «Om historieskriveren Theodoricus monachus og om biskop Thore af Hamar». I: Historisk Tidsskrift, 3, vol. 3, 1895, sid 297-411. (fulltekst hos NB.no) Ghiroldi, Stefano (ed. e trad.) La Historia de antiquitate regum Norwagiensium di Theodoricus. Edizione critico-ricostruttiva, commento e traduzione italiana a fronte,'' Collana della Scuola di Alta Formazione Dottorale, vol. 91, Università degli Studi di Bergamo, Bergamo, 2026 (https://hdl.handle.net/10446/330805)

Kategori:Kongesagaer Kategori:Norges historie Kategori:Latinsk litteratur