thumb| Dvinas bredder i Arkhangelsk, 1826. Maleri av Valerian Galyamin. Arkhangelsk (russisk: Архангельск) er en by som ligger ved den nordlige delen av elven Nordre Dvina 40–45 km fra utløpet i Kvitsjøen lengst nord i den europeiske delen av Russland. Byen er hovedstad i Arkhangelsk oblast (provins) og var Russlands viktigste havneby i tiden etter at den ble grunnlagt i 1584. Byen hadde .
Geografi og demografi Sentrum av Arkhangelsk ligger innerst i et elvedelta, nord for munningen av elven Nordre Dvina, 30–35 kilometer fra der den renner ut i Kvitsjøen. Arkhangelsk ligger i et flatt terreng, 7 meter over havet. Byen har et areal på 294,42 km²www.arhcity.ru — Наш город // Официальный сайт Архангельска og bydelene brer seg 35–40 km langs elva og på flere av øyene i elvedeltaet.
Et av byens største historiske landemerker er det gamle, festningslignende handelssenteret Gostinij Dvor (1668), en mektig bygning som strekker seg 400 meter langs elvebredden og er et monument over storhetstiden som handelsby. Befolkningsutvikling200420052006Befolkningstall (ved årets begynnelse)359 400 357 700355 800Naturlige endringer i befolkningen- Antall fødte - Antall døde 3 8215 491 3 6705 326 3 6314 951Befolkningsendringer pga. flytting- Antall innflyttede - Antall utflyttede 4 1584 194 3 5203 578 3 3563 266
Kilde: Offisielt nettsted for Arkhangelsk by
Administrativ bystruktur Arkhangelsk er inndelt i ni bydistrikter. BydistriktRussisk navnBefolkningstall 2002KommentarIsakogorskijИсакогорский26 533Navn etter bydelen IssakogorkaLomonosovskijЛомоносовский72 869Navn etter Mikhail LomonosovMajmaksanskijМаймаксанский24 701Navn etter bydelen MaimaksaMajskaja GorkaМайская Горка38 198 OktjabrskijОктябрьский85 044Fra Oktjabr (Oktober, relatert til oktoberrevolusjonen)SevernyjСеверный25 408Nordlige RajonSolombalskijСоломбальский37 168Navn etter bydelen SolombalaVaravino-FaktorijaВаравино-Фактория36 392 TsiglomenskijЦигломенский9 738Navn etter bydelen Ziglomen
Kilde: Federal State Statistics Service
Byen administrerer også en del av landsbygdene utenfor selve bykjernen. Hele området hadde 362 327"Russlands Folketelling 2002" innbyggere ved folketellingen 2002, og folketallet minsket til 354 583"ROSSTAT Adm" innbyggere i begynnelsen av 2007.
Historie
Landet ved Gandviken i Bjarmeland Området rundt dagens Arkhangelsk var kjent for vikingene som Bjarmeland. Ottar fra Hålogaland fortalte fra sin reise østover på 800-tallet at det var et område ved en stor elv i Kvitsjøen (norrønt: Gandvik) som var sterkt bebygget, noe som trolig var bebyggelsen som senere ble Arkhangelsk. I 1027 skal Tore Hund ifølge Snorre ha vært på plyndringstokt i området.
Høsten 1989 ble det funnet en uvanlig rik sølvskatt ved Dvina-munningen, like ved der Arkhangelsk ligger i dag. Den var sannsynligvis lagt ned på begynnelsen av 1100-tallet og inneholdt gjenstander som kan ha vært opp til 200 år gamle da de kom i jorda. Det som er funnet av skatten utgjør i alt over 1,6 kg sølv, for det meste mynt. Smykker og smykkedeler stammer fra Russland eller russiske naboområder. De aller fleste av myntene var tyske, men det var også et beskjedent antall kufiske, engelske, bøhmiske, ungarske, danske, svenske og norske.
Det er vanskelig å sette dette funnet inn i en kulturhistorisk sammenheng før man har hatt mulighet for å gjøre bosettingshistoriske undersøkelser i området. Det foreligger i alle fall to muligheter. Det kan dreie seg om en skatt som hører til det bjarmesamfunnet som man ser konturene av i det norrøne kildematerialet. Generelt sett kan man si at slike skattefunn, enten de kommer fra Skandinavia, Baltikum eller Russland, er nært knyttet til veletablerte jordbrukssamfunn med omfattende handelsvirksomhet. Eller man kan se det slik som de russiske forskerne som publiserte funnet i 1992. De foretrakk å se det som vitnesbyrd om at russisk kolonisering virkelig foregikk slik som det tidlige russiske kildemateriellet antyder, men at det kanskje var større kraft bak denne prosessen enn tidligere antatt.
Novgorod-russerne kommer
På 1100-tallet etablerte folk fra Novgorod (Norrønt: Holmgard) seg her og opprettet et kloster tilegnet Erkeengelen Mikael ved elvemunningen av Dvina.
Handelssenteret i dette området var på denne tiden Kholmogory (Холмогоры), som lå noen km lenger opp i elva fra klosteret. Dette stedet ligger der elvene Dvina og Pinega flyter sammen, 100 km fra Kvitsjøen. Skrevne kilder antyder at Kholmogory eksisterte tidlig på 1100-tallet, men man har ikke arkeologisk materiale som kan belyse byens tidlige fase og opprinnelse. Man vet altså ikke om denne bosetningen opprinnelig var russisk, eller om den går tilbake til førrussisk tid. Sentralt i dagens lille og nå stagnasjonspregede bysamfunn ligger imidlertid den såkalte Gorodok, en mektig haug av bygningsrester, kulturlag og elvesand. På toppen av denne haugen står i dag en rekke praktbygg som er preget av kraftig forfall, blant andre domkirken og bispegården. I dag brukes kulturlagene som frostfrie potetkjellere for befolkningen. Arkeologiske utgravninger er ennå ikke utført (2005).
Norsk-russiske sammenstøt Arkhangelsk fikk etter hvert vesentlig betydning for rivaliseringen mellom norske og russiske interesser i nordområdene. Fra Novgorod ble den russiske interessesfære utvidet langt nordover også til Kola-halvøya på 1100-tallet, men her håndhevet Norge beskatningsrett og rettighetene til pelshandelen. Den kompromissavtalen som ble inngått mellom partene i 1251 ble snart brutt.
I 1411 drog novgoroderen Jakov Stepanovitsj på felttog mot Nord-Norge. Dette innledet en rekke sammenstøt, og i 1419 trengte norske skip med 500 soldater inn i Kvitsjøen. «Murmanerne», som nordmennene ble kalt (jamfør Murmansk) plyndret mange russiske bosetninger ved kysten, deriblant også Erkeengel Mikael-klosteret ved Dvinaelvens munning.
thumb|Storfyrst Ivan III den store
Moskovittene overtar Novgorod klarte å slå tilbake nordmennene fra nordområdene. Men i 1478 ble området rundt Arkhangelsk erobret av storfyrst Ivan III og innlemmet i fyrstedømmet Moskva, sammen med resten av riket omkring Novgorod.
Handel med engelskmenn, skotter og nederlendere I 1555 bevilget Ivan den grusomme handelsprivilegier til engelske kjøpmenn, som grunnla The Muscovy Company og startet en handelsrute med årlige skipsanløp til innløpet av Dvina. Møtet mellom engelskmennene og Ivan skjedde ved en tilfeldighet; av tre engelske skip som var på vei for å finne Nordøstpassasjen til Kina i 1553 havnet ett ved Dvinas utløp i Kvitsjøen. Dette var det eneste gjenværende skipet, de andre to forsvant. Nederlandske kjøpmenn begynte også å besøke Kvitsjøen med skip fra 1560-årene. Skotter og engelskmenn dominerte handelen på 1500-tallet, mens gjennom hele 1600-tallet var det primært nederlendere som seilte til Kvitsjøområdet.
Byen grunnlegges, handelen blomstrer I 1584 ga Ivan ordre om å grunnlegge Ny Kholmogory (Novyje Kholmogory). Denne byen fikk i 1613 navn etter erkeengelklosteret. På denne tiden var Kvitsjøen Moskvas eneste egne tilgang til havet, siden Østersjøen var kontrollert av Sverige. Men tilgangen var begrenset, på grunn av at Kvitsjøen et islagt om vinteren. Innbyggerne av områdene rundt Arkhangelsk og Kvitsjøen ble kalt pomorer, og var de første som utforsket områdene mot øst. De opprettet handelsruter til Nord-Sibir, forbi Uralfjellene og byen Mangazeja som de grunnla. De drev også handel og var dyktige sjøfarere.
thumb|Tsar Peter I av Russland. Maleri av Paul Delaroche I 1683 tok Peter I over makten i Russland. Han var da bare 10 år, men da han var 20, i 1693, beordret han opprettelse av et skipsverft i Arkhangelsk. Ett år senere seilte skipene Svjatoje Prorotsjestvo (Hellig profeti), Apostol Pavel (Apostelen Paulus) og Svjatoj Pjotr (Sankt Peter) ut i Kvitsjøen.
St. Petersburg grunnlegges, nedgangstid for Arkhangelsk Men Peter innså at Arkhangelsk alltid ville ha en begrenset funksjon som havneby på grunn av de fem månedene i året da Kvitsjøen var islagt. Han grunnla St. Petersburg i 1704 etter et vellykket angrep mot svenske styrker i Østersjøen i den store nordiske krig. Peter bestemte at Russlands utenrikshandel nå skulle gå gjennom St. Petersburg, som noen år etterpå også ble Russlands hovedstad.
Den økende handelen over Østersjøen førte til nedgangstider på 1700-tallet, da Arkhangelsk mistet sin rang som Russlands havneby. På 1800-tallet ble det imidlertid mer liv i økonomien, da tømmer ble en stor eksportartikkel over den nyåpnede jernbanen til Moskva.
Oppblomstring for pomorhandelen thumb|300px| Havna i Arkhangelsk i 1896, da pomorhandelen blomstret. Pomorhandelen, som var en spesiell byttehandel av fisk og korn med Nord-Norge, hadde også sin blomstringstid på 1800-tallet. Denne handelen har vært svært viktig for økonomisk og kulturell utvikling av både Nord-Norge og Arkhangelsk.
På denne tiden ble relasjonene med Norge ytterligere styrket blant annet ved at russerne etablerte en fast dampskipsrute fra Arkhangelsk til Vardø i 1875. Ruten la til rette for russisk turisme og sesongarbeid i Finnmark. Folk i de norske nordområdene fikk også et bedre innblikk i russisk kultur. Drikking av te brygget på samovar, vakker, flerstemt sang, de russiske kvinnenes fargerike klær og gjestfriheten i pomorskipperens lugar, bidro til et fordypet vennskap.
Revolusjon og verdenskriger Under første- og andre verdenskrig var Arkhangelsk en viktig havn for de allierte styrkene. Under første verdenskrig var Arkhangelsk den eneste havnebyen i Russland som kunne ta imot tilførsler fra trippelententen. Havnen ble da utvidet for at de isfrie månedene kunne utnyttes fullt ut.
Etter den russiske revolusjon i 1917 ble Arkhangelsk en tid basis for engelskmennenes intervensjon fra nord og var en tid sete for en kontrarevolusjonær regjering. I august 1918 kom en engelsk-amerikansk hær og besatte Arkhangelsk. Det ble dannet en «regjering for det nordlige distrikt» under ledelse av Tsjaikovskij, men den virkelige lederen var imidlertid den engelske General Ironside. Regjeringen ble imidlertid raskt avløst av et faktisk militærdiktatur under den russiske generalen Jevgenij Miller. De kontrarevolusjonære hærene trådte i forbindelse med Koltsjak i Sibir og begynte å rykke sørover. I løpet av 1919 ble imidlertid Koltsjak slått, det oppsto sterk bevegelse blant okkupasjonstroppene, og i England ble det reist en kraftig arbeideraksjon mot intervensjonen. I september 1919 ble engelskmennene tvunget til å trekke seg ut fra Arkhangelsk. Da de var borte kunne de hvite troppene ikke holde stillingen og Den røde armé inntok Arkhangelsk den 21. februar 1920. General Miller flyktet i en isbryter. Hans styre hadde vært preget av ekte kontrarevolusjonær grusomhet. Mange arbeidere ble henrettet, andre anbragt i elendige fangeleirer hvor de døde i mengdevis av sykdom, kulde og sult.
Høsten og vinteren 1930–1931 fikk Arkhangelsk en svært stor plass i den vesteuropeiske borgerlige pressen, på grunn av at kampen mot Sovjetunionens voksende eksport tok utgangspunkt i det såkalte «slavearbeidet» på Arkhangelsks havn. Denne agitasjon døde imidlertid hen fordi det ikke var mulig å skjule at den savnet ethvert faktisk grunnlag.
I Stalintidens skrekkvelde var Arkhangelsk et av de mange stedene der det ble anlagt fangeleirer. Den viktigste var straffarbeidsleiren «Arkhangelsk ITL» (ITL står for Ispravitelno-trudovoj lager, på norsk forbedringsarbeidsleir). Fra Arkhangelsk gikk dessuten båtene til de mer beryktede leirene på Solovkiøyene i Kvitsjøen, som var blant de første forvisningsstedene for politiske fanger allerede i Tsarrussland. thumb|Akula-ubåtene ble bygget dels i Severodvinsk, dels i Komsomolsk i Øst-Sibir. Under andre verdenskrig hadde Kvitsjøflotiljen sin base i Arkhangelsk. Som under første verdenskrig, ble Arkhangelsk også under denne krigen hovedhavn for hjelp fra Europa og Amerika. Byen og Solovki-øyene ble brukt til opplæring av marinekadetter, området var kjent for sine militære skoler.