Formel 1-sesongen 1979 var den 30. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 21. januar 1979 og ble avsluttet 7. oktober etter femten løp. Jody Scheckter vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok tittelen for sjette gang. I løpet av året ble det også kjørt tre Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.
Oppsummering av sesongen Sveriges Grand Prix var planlagt arrangert på Anderstorp mellom Monacos og Frankrikes Grand Prix, men på grunn av dødsfallene til de svenske førerne Ronnie Peterson og Gunnar Nilsson i 1978 ble den svenske entusiasmen for sporten sterkt redusert, og som følge av dette fantes det ikke penger til å arrangere løpet, og det ble dermed kansellert.
I Frankrikes Grand Prix på Dijon vant Renault for første gang i Formel 1-historien et løp med turbo-motor.
Halvveis i sesongen trakk James Hunt seg tilbake fra aktiv motorsport. Patrick Depailler brakk begge beina i en hanggliderulykke, og fikk derfor bare deltatt i de første syv løpene. På Silverstone sikret Clay Regazzoni den første seieren til Williams-teamet.
Løpskalender og resultatsammendrag Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport 1 Argentinas Grand Prix Buenos Aires 21. januar Jacques Laffite Ligier-Ford Jacques Laffite Jacques Laffite Rapport 2 Brasils Grand Prix Interlagos 4. februar Jacques Laffite Ligier-Ford Jacques Laffite Jacques Laffite Rapport 3 Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 3. mars Gilles Villeneuve Ferrari Jean-Pierre Jabouille Gilles Villeneuve Rapport 4 USAs Grand Prix Vest Long Beach 8. april Gilles Villeneuve Ferrari Gilles Villeneuve Gilles Villeneuve Rapport 5 Spanias Grand Prix Jarama 29. april Patrick Depailler Ligier-Ford Jacques Laffite Gilles Villeneuve Rapport 6 Belgias Grand Prix Zolder 13. mai Jody Scheckter Ferrari Jacques Laffite Gilles Villeneuve Rapport 7 Monacos Grand Prix Monaco 27. mai Jody Scheckter Ferrari Jody Scheckter Patrick Depailler Rapport 8 Frankrikes Grand Prix Dijon-Prenois 1. juli Jean-Pierre Jabouille Renault Jean-Pierre Jabouille René Arnoux Rapport 9 Storbritannias Grand Prix Silverstone 14. juli Clay Regazzoni Williams-Ford Alan Jones Clay Regazzoni Rapport 10 Tysklands Grand Prix Hockenheimring 29. juli Alan Jones Williams-Ford Jean-Pierre Jabouille Gilles Villeneuve Rapport 11 Østerrikes Grand Prix Österreichring 12. august Alan Jones Williams-Ford René Arnoux René Arnoux Rapport 12 Nederlands Grand Prix Zandvoort 26. august Alan Jones Williams-Ford René Arnoux Gilles Villeneuve Rapport 13 Italias Grand Prix Monza 9. september Jody Scheckter Ferrari Jean-Pierre Jabouille Clay Regazzoni Rapport 14 Canadas Grand Prix Île Notre-Dame 30. september Alan Jones Williams-Ford Alan Jones Alan Jones Rapport 15 USAs Grand Prix Watkins Glen 7. oktober Gilles Villeneuve Ferrari Alan Jones Nelson Piquet Rapport
Konstruktører og førere Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1979. {| class="wikitable" style="font-size: 85%" |- ! Team ! Konstruktør ! Chassis ! Motor ! Dekk ! Bil ! Førere ! Runder |- |rowspan="2"| Martini Racing Team Lotus !rowspan="2"| Lotus-Ford |rowspan="2"| 7980 |rowspan="2"| Ford Cosworth DFV 3,0 V8 |rowspan="2" align="center" | | 1 | Mario Andretti | Alle |- | 2 | Carlos Reutemann | Alle |- |rowspan="5"| Team Tyrrell Candy Team Tyrrell !rowspan="5"| Tyrrell-Ford |rowspan="5"| 009 |rowspan="5"| Ford Cosworth DFV 3,0 V8 |rowspan="5" align="center" | | 3 | Didier Pironi | Alle |- |rowspan="3"| 4 | Jean-Pierre Jarier | 1-9, 12-15 |- | Geoff Lees | 10 |- | Derek Daly | 11 |- | 33 | Derek Daly | 14-15 |- |rowspan=4| Parmalat Racing Team !rowspan=2| Brabham-Alfa Romeo |rowspan=2| BT46BT48 |rowspan=2| Alfa Romeo 115-12 3,0 F12Alfa Romeo 1260 3,0 V12 |rowspan=4 align="center" | | 5 | Niki Lauda | 1-13 |- | 6 | Nelson Piquet | 1-13 |- !rowspan=2| Brabham-Ford |rowspan=2| BT49 |rowspan=2| Ford Cosworth DFV 3,0 V8 | 5 | Ricardo Zunino | 14-15 |- | 6 | Nelson Piquet | 14-15 |- |rowspan="2"| Marlboro Team McLaren !rowspan="2"| McLaren-Ford |rowspan="2"| M26M28M28BM28CM29 |rowspan="2"| Ford Cosworth DFV 3,0 V8 |rowspan="2" align="center" | | 7 | John Watson | Alle |- | 8 | Patrick Tambay | Alle |- | ATS Racing Team ! ATS-Ford | D2D3 | Ford Cosworth DFV 3,0 V8 | align="center" | | 9 | Hans-Joachim Stuck | Alle |- |rowspan="2"| Scuderia Ferrari SpA SEFAC !rowspan="2"| Ferrari |rowspan="2"| 312T3312T4312T4B |rowspan="2"| Ferrari 015 3,0 F12 |rowspan="2" align="center" | | 11 | Jody Scheckter | Alle |- | 12 | Gilles Villeneuve | Alle |- |rowspan="2"| Fittipaldi Automotive !rowspan="2"| FittipaldiI de offisielle resultatlistene i FIAs årbok for 1980 brukes navnet «Copersucar» i stedet for «Fittipaldi»-Ford'|rowspan="2"| F5AF6F6A |rowspan="2"| Ford Cosworth DFV 3,0 V8 |rowspan="2" align="center" | | 14 | Emerson Fittipaldi | Alle |- | 19 | Alex Ribeiro | 14-15 |- |rowspan="2"| Equipe Renault Elf !rowspan="2"| Renault |rowspan="2"| RS01RS10 |rowspan="2"| Renault-Gordini EF1 1,5 V6t |rowspan="2" align="center" | | 15 | Jean-Pierre Jabouille | Alle |- | 16 | René Arnoux | Alle |- |rowspan="2"| Samson Shadow Racing Team Interscope Shadow Racing Team !rowspan="2"| Shadow-Ford |rowspan="2"| DN9 |rowspan="2"| Ford Cosworth DFV 3,0 V8 |rowspan="2" align="center" | | 17 | Jan Lammers | Alle |- | 18 | Elio de Angelis | Alle |- |rowspan="2"| Olympus Cameras Wolf Racing !rowspan="2"| Wolf-Ford |rowspan="2"| WR7-9 |rowspan="2"| Ford Cosworth DFV 3,0 V8 |rowspan="2" align="center" | |rowspan="2"| 20 | James Hunt | 1-7 |- | Keke Rosberg | 8-15 |- |rowspan="3"| Team Ensign !rowspan="3"| Ensign-Ford |rowspan="3"| N177N179 |rowspan="3"| Ford Cosworth DFV 3,0 V8 |rowspan="3" align="center" | |rowspan="3"| 22 | Derek Daly | 1-7 |- | Patrick Gaillard | 8-12 |- | Marc Surer | 13-15 |- |rowspan="2"| Team Merzario !rowspan="2"| Merzario-Ford |rowspan="2"| A1BA2A4 |rowspan="2"| Ford Cosworth DFV 3,0 V8 |rowspan="2" align="center" | |rowspan="2"| 24 | Arturo Merzario | 1-6, 8-15 |- | Gianfranco Brancatelli | 7 |- |rowspan="3"| Ligier Gitanes !rowspan="3"| Ligier-Ford |rowspan="3"| JS11 |rowspan="3"| Ford Cosworth DFV 3,0 V8 |rowspan="3" align="center" | |rowspan="2"| 25 | Patrick Depailler | 1-7 |- | Jacky Ickx | 8-15 |- | 26 | Jacques Laffite | Alle |- |rowspan="2"| Albilad-Saudia Racing Team !rowspan="2"| Williams-Ford |rowspan="2"| FW06FW07 |rowspan="2"| Ford Cosworth DFV 3,0 V8 |rowspan="2" align="center" | | 27 | Alan Jones | Alle |- | 28 | Clay Regazzoni | Alle |- |rowspan="2"| Warsteiner Arrows Racing Team !rowspan="2"| Arrows-Ford |rowspan="2"| A1BA2 |rowspan="2"| Ford Cosworth DFV 3,0 V8 |rowspan="2" align="center" | | 29 | Riccardo Patrese | Alle |- | 30 | Jochen Mass | Alle |- |rowspan=2| Team Rebaque ! Lotus-Ford | 79 |rowspan=2| Ford Cosworth DFV 3,0 V8 |rowspan=2 align="center" | |rowspan=2| 31 |rowspan=2| Héctor Rebaque | 1-6 |- ! Rebaque-Ford | HR100 | 8-15 |- |rowspan="2"| Autodelta !rowspan="2"| Alfa Romeo |rowspan="2"| 177179 |rowspan="2"| Alfa Romeo 115-12 3,0 F12Alfa Romeo 1260 3,0 V12 |rowspan="2" align="center" | | 35 | Bruno Giacomelli | 6, 8, 13, 15 |- | 36 | Vittorio Brambilla | 13-15 |- | Willi Kauhsen Racing Team ! Kauhsen | WK | Ford Cosworth DFV 3,0 V8 | align="center" | | 36 | Gianfranco Brancatelli | 5-6
Sluttresultater 1979 Førermesterskapet Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fire beste resultatene av de syv første løpene og de fire beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Nr Fører ARG BRA RSA USW ESP BEL MON FRA GBR GER AUT NED ITA CAN USA Poeng 1 Jody Scheckter Ret 6 2 2 4 1 1 7 5 4 4 2 1 4 Ret 51 (60) 2 Gilles Villeneuve Ret 5 1 1 7 7 Ret 2 14 8 2 Ret 2 2 1 47 (53) 3 Alan Jones 9 Ret Ret 3 Ret Ret Ret 4 Ret 1 1 1 9 1 Ret 40 (43) 4 Jacques Laffite 1 1 Ret Ret Ret 2 Ret 8 Ret 3 3 3 Ret Ret Ret 36 5 Clay Regazzoni 10 15 9 Ret Ret Ret 2 6 1 2 5 Ret 3 3 Ret 29 (32) 6 Carlos Reutemann 2 3 5 Ret 2 4 3 13 8 Ret Ret Ret 7 Ret Ret 20 (25) 7 Patrick Depailler 4 2 Ret 5 1 Ret 5 20 (22) 8 René Arnoux Ret Ret Ret DNS 9 Ret Ret 3 2 Ret 6 Ret Ret Ret 2 17 9 John Watson 3 8 Ret Ret Ret 6 4 11 4 5 9 Ret Ret 6 6 15 10 Didier Pironi Ret 4 Ret DSQ 6 3 Ret Ret 10 9 7 Ret 10 5 3 14 11 Jean-Pierre Jarier Ret Ret 3 6 5 11 Ret 5 3 Ret 6 Ret Ret 14 12 Mario Andretti 5 Ret 4 4 3 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 10 Ret 14 13 Jean-Pierre Jabouille Ret 10 Ret DNS Ret Ret NC 1 Ret Ret Ret Ret 14 Ret Ret 9 14 Niki Lauda Ret Ret 6 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 4 4 15 Elio de Angelis 7 12 Ret 7 Ret Ret DNQ 16 12 11 Ret Ret Ret Ret 4 3 16 Nelson Piquet Ret Ret 7 8 Ret Ret Ret Ret Ret 12 Ret 4 Ret Ret Ret 3 17 Jacky Ickx Ret 6 Ret Ret 5 Ret Ret Ret 3 18 Jochen Mass 8 7 12 9 8 Ret 6 15 Ret 6 Ret 6 Ret DNQ DNQ 3 19 Riccardo Patrese Ret 9 11 Ret 10 5 Ret 14 Ret Ret Ret Ret 13 Ret Ret 2 20 Hans Joachim Stuck DNS Ret Ret DSQ 14 8 Ret DNS DNQ Ret Ret Ret 11 Ret 5 2 21 Emerson Fittipaldi 6 11 13 Ret 11 9 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 8 8 7 1 – Hector Rebaque Ret DNQ Ret Ret Ret Ret 12 9 Ret DNQ 7 DNQ Ret DNQ 0 – Patrick Tambay Ret Ret 10 Ret 13 DNQ DNQ 10 7 Ret 10 Ret Ret Ret Ret 0 – Ricardo Zunino 7 Ret 0 – Geoff Lees 7 0 – Derek Daly 11 13 DNQ Ret DNQ DNQ DNQ 8 Ret Ret 0 – James Hunt Ret Ret 8 Ret Ret Ret Ret 0 – Jan Lammers Ret 14 Ret Ret 12 10 DNQ 18 11 10 Ret Ret DNQ 9 DNQ 0 – Keke Rosberg 9 Ret Ret Ret Ret Ret DNQ Ret 0 – Vittorio Brambilla 12 Ret DNQ 0 – Patrick Gaillard DNQ 13 DNQ Ret DNQ 0 – Bruno Giacomelli Ret 17 Ret Ret 0 – Arturo Merzario Ret DNQ DNQ Ret DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ 0 – Marc Surer DNQ DNQ Ret 0 – Gianfranco Brancatelli DNQ DNQ DNPQ 0 – Alex Ribeiro DNQ DNQ 0 Nr Fører ARG BRA RSA USW ESP BEL MON FRA GBR GER AUT NED ITA CAN USA Poeng
Konstruktørmesterskapet Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Fra og med denne sesongen ble poengberegningen for konstruktørmesterskapet endret, slik at resultatene fra alle'' løpene nå ble regnet med i sammendraget.