thumb|Politihuset i Oslo er sete for Oslo politidistrikt. thumb|Bodø politistasjon er hovedkvarteret til Nordland politidistrikt i Bodø. Fra 2002 til 2016 var det sete for Salten politidistrikt, og før 2002 Bodø politidistrikt Politidistrikter i Norge (tidligere kalt politikammerForskrift om politidistrikt, kontinentalsokkelen) er geografiske enheter i det norske politiet. Politidistriktene er underlagtForskrift om distriktsinndelinger mv. i politi- og lensmannsetaten Politidirektoratet, som har ansvar for faglig ledelse, styring og oppfølging.
Et politidistrikt ledes av en politimester, en statlig embedsmann som utnevnes av Kongen i statsråd. Fem av politimesterne er tildelt rollen som landsdelspolitimester og kan beordre tjenestemenn til tjeneste i et annet politidistrikt innenfor landsdelen.Forskrift om politilandsdeler m.v.
Innen hvert politidistrikt finnes politistasjoner, lensmannskontorer og namsfogdkontorer. I noen tilfeller sammenfaller politidistriktenes grenser med samlokalisering av nødetater.
Hver politistasjon ledes av en politistasjonssjef og har geografisk ansvar for et politistasjonsdistrikt. Politistasjoner kan enten ha rene politioppgaver eller både politigjøremål og sivile rettspleiegjøremål. Lensmannskontorer ledes av en lensmann og har ansvar for et lensmannsdistrikt. Lensmannskontorer har både politigjøremål og sivile rettspleiegjøremål. Namsfogdkontorer ledes av en namsfogd og dekker et namsfogddistrikt. Namsfogdkontorer har kun sivile rettspleiegjøremål.
Et politidistrikt utgjør også en lokal redningssentral (LRS), som har en redningsledelse med representanter fra aktuelle offentlige etater, med politimesteren som formann. I sin rolle som LRS er politidistriktet underlagt Hovedredningssentralen.Organisasjonsplan for redningstjenesten
Organisasjon Hvert politidistrikt ledes av en politimester og en visepolitimester.
Politidistriktene er organisert i geografiske og felles driftsenheter samt staber.
De geografiske driftsenhetene (GDE) har ansvar for politivirksomheten i et geografisk område. De felles driftsenhetene (FDE) har ansvar for spesialfelt innenfor politiets virksomhet:
felles enhet for operativ tjeneste felles enhet for forebygging felles enhet for etterretning og etterforskning felles enhet for påtale felles enhet for utlending og forvaltning felles enhet for sivil rettspleie
Retningslinjene åpner for at politidistriktene slår sammen driftsenheter til en felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie og en felles enhet for forebygging, etterretning og etterforskning.
Det er tre staber:
stab for HR og HMS stab for kommunikasjon stab for virksomhetsstyring
Historie I 1686 fikk Trondheim en egen politimester. Embetet ble nedlagt 1702, men opprettet på nytt 1750. Bergen, Oslo og Kristiansand fikk egne politimestre i henholdsvis 1692, 1744 og 1767.
Loven av 1894: Fogderiene erstattes av politidistrikter Den 21. juli 1894 ble «lov om delvis omorganisering av det sivile embetsverk» vedtatt. I hovedtrekk gikk ut på at de gamle fogderiene skulle nedlegges, og erstattes av politimesterembeter. Gjennomføringen skulle skje ved naturlig avgang, og den siste fogd ble derfor først avløst av politimester i 1919.
Politimesterens distrikt kunne være en by, en by sammen med omkringliggende landdistrikt, eller et rent landdistrikt. Dermed fikk politimesteren det overordnete ansvar for alt politi i sitt distrikt. Politimesteren ble også lensmennenes overordnede når det gjaldt politimessige forhold. Det ble etter hvert 54 politidistrikter i landet.
Til hjelp i sitt embete fikk politimesteren etter hvert flere juridiske embetsmenn til å bistå seg, særlig med straffesakene og rettshåndhevelsen. Oppgavene økte, etter at juryloven kom den 1. juli 1887 og statsadvokater og riksadvokat avløste amtmannen som øverste påtalemyndighet.
Politiloven av 1927 og 1937: Overgangen til et statlig politi
I lov om politiet av 10. juni 1927 fikk staten hele forvaltningsmyndigheten over politiet. Den økonomiske forvaltningen var likevel delt mellom stat og kommune. Staten inngikk en rekke «statspolitioverenskomster» med enkelte av landets kommuner allerede under den første verdenskrig. Dessuten hadde staten enkelte rusdrikkpolitibetjenter, som prøvde å dekke behovet for ekstraordinært politi.
Da Oslo kommune sa opp sin overenskomst, ble det i 1931 opprettet et statspolitikorps på 72 mann under ledelse av en statspolitisjef og tre underordnede politiembetsmenn. Men disse oppgavene var i høy grad et kommunalt ansvar.
I 1936 ble det vedtatt en ny politilov av 13. mars 1936. Loven trådte i kraft i 1937, og sørget for at alt politi (deriblant politimestrene) endelig ble statens ansvar. Norge har siden 1937 hatt et enhetspoliti, et rikspoliti, som er underlagt Justisdepartementet. Det kommunale ansvaret for politietaten som gjaldt tidligere er således borte.
Politiloven av 1995
Lensmennene hadde tidligere en uavhengig rolle i forhold til politimesteren. På lensmannskontorene har de en grad som tilsvarer politistasjonssjef. Tidligere var det fylkesmennene som hadde det administrative ansvaret for lensmennene.
I 1995 ble det vedtatt en ny politilov, lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Loven trådte i kraft 1. oktober 1995, og erstattet politiloven av 13. mars 1936. I henhold til denne loven er det politimestrene som har det administrative ansvaret over lensmennenes politioppgaver. Når det gjelder sivile oppgaver har lensmannen fortsatt et selvstendig ansvar i forhold til politimestrene.
Politireform 2000
thumb|Politihuset i Lillestrøm var sete for Romerike politidistrikt frem til 2016. Den 1. januar 2001 ble Politidirektoratet (POD) opprettet. Før opprettelsen hadde den øverste ledelsen av Politi- og lensmannsetaten vært styrt direkte av politiavdelingen i Justis- og politidepartementet. Ved opprettelsen ble et stort antall ansatte i departementet overført til POD, i den hensikt å gi en friere og mer faglig ledelse av Politi- og lensmannsetaten. Direktoratet fikk ansvar for politiet i de ulike politidistriktene og for politiets særorganer.
Før 1. januar 2002 var det 54 politidistrikter i Norge (55 med Svalbard). Ved resolusjon av 26. februar 1998 under Kjell Magne Bondeviks første regjering ble politidistriktsutvalget oppnevnt for å fremme forslag til organisatoriske endringer i politi- og lensmannsetaten. Utvalget ble ledet av direktør Anne Kari Lande Hasle i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), og la frem sin innstilling den 1. mars 1999.NOU 1999: 10 En bedre organisert politi- og lensmannsetat, regjeringen.no, 1. mars 1999 Utvalget foreslo en reduksjon til 40 politidistrikter.NTB: 14 politidistrikter fjernes, VG, 12. januar 1999
Den 12. januar 2001 la justisminister Hanne Harlem (Ap), under Jens Stoltenbergs første regjering, frem en stortingsmelding om en politireform.St.meld.nr.22 (2000–2001) NB Politireform 2000 – et tryggere samfunn, 1.1.2000, STM20000220D, jf. Innst. S. nr. 241 (2000–2001) Innstilling fra justiskomiteen om Politireform 2000. Et tryggere samfunn., 12. januar 2001 Stortingsmeldingen foreslo en reduksjon til 27 politidistrikter. Den 15. mai 2001 ble reformen lagt frem for Stortingets justiskomité.NTB: Store endringer i politidistriktene, NRK, 15. mai 2001 Kristelig Folkeparti og Senterpartiet gikk inn for at antallet politidistrikter skulle være 37, men fikk ikke flertallet med seg. Reformen ble vedtatt av Stortinget den 21. mai 2001 med 152 mot 56 stemmer.Stortinget - Møte mandag den 21. mai 2001 kl. 11, Stortinget, 21. mai 2001 Den trådte i kraft den 1. januar 2002 og innebar at antall politidistrikter ble redusert fra 54 til 27 (28 med Svalbard).
Dette var den første av to planlagte faser av Politireform 2000. I fase 2 var det meningen at antallet lensmannskontorer også skulle reduseres. En rapport til POD som Norconsult og Agenda leverte i januar 2005, slo fast at fase 2 stanset opp som følge av politiske uenigheter sommeren 2003.Andreas Nilsen: Aldri mer 22. juli! , 10. april 2013, hjemmesiden til Politiets Fellesforbund
Nærpolitireformen i 2015 thumb|Norges politidistrikter fra 2016.
På oppdrag fra Justis- og politidepartementet, under ledelse av justisminister Grete Faremo (Ap) i Jens Stoltenbergs andre regjering, la POD frem forslag om en ny reform den 18. mai 2012. Direktoratets rapport foreslo å redusere antall politidistrikter til 18.NTB: Vil kutte antall politidistrikter fra 27 til 18, NRK, 8. mai 2012 Politianalyseutvalget, som ble nedsatt 8. november 2012 under ledelse av kontreadmiral Arne Røksund, foreslo på sin side en reduksjon til seks politidistrikter.Martin Herman Wiedswang Zondag: Vil ned fra 27 til 6 politidistrikt, NRK, 19. juni 2013 Utvalgets rapport ble lagt frem 19. juni 2013.justis- og politidepartementet: Politianalysen overlevert til Faremo, pressemelding Nr: 72 – 2013, 19. juni 2013Justis- og beredskapsdepartementet: NOU 2013: 9. Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer — Politianalysen, regjeringen.no, 19. juni 2013 Utvalget foreslo også å redusere antallet tjenestesteder fra 354 til omkring 210.NTB: Vil slå sammen politidistrikter, Helgeland Arbeiderblad, 19. juni 2013 I det videre arbeidet med reformen ble det også tatt hensyn til 22. juli-kommisjonens (Gjørvkommisjonens) rapport av 13. august 2012, som var blitt utarbeidet under ledelse av advokat Alexandra Bech Gjørv.Statsministerens kontor: NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen, 13. august 2012
Erna Solbergs regjering la 6. mars 2015 frem en stortingsmelding om en ny nærpolitireform.Presseinvitasjon: Justis- og beredskapsministeren om politireforma, pessemelding, regjeringen.no, 6. mars 2015Justis- og beredskapsdepartementet: Prop. 61 LS (2014-2015). Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen), 6. mars 2015 Den 24. mars ble den lagt frem av Stortingets justiskomité,Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen - nærpolitireformen). Hvor er saken nå?, regjeringen.no, 24. mars 2015 og den 7. april arrangerte KS et informasjonsmøte om reformen.Presenterer forslag til politireform, regjeringen.no, kalenderhendelse, 7. april 2015Informasjonsmøte om politireformen , Kommunesektorens organisasjon, 19. mars 2015 I stortingsmeldingen ble det foreslått å redusere antall politidistrikter fra 27 til 12 (13 med Svalbard).
Den 31. mai 2015 ble Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet enige om detaljene i nærpolitireformen.Slik blir politireformen, Nettavisen Forliket innebar justeringer av regjeringens forslag: Asker og Bærum politidistrikt ble innlemmet i Oslo politidistrikt, mens stortingsmeldingen foreslo å holde dem adskilt. Troms beholdt sitt politidistrikt. To distrikter i Finnmark ble slått sammen, mens stortingsmeldingen foreslo ett distrikt for Troms og Vest-Finnmark og ett for Øst-Finnmark. Bindal kommune i Nordland ble innlemmet i Trøndelag politidistrikt. De fem kommunene Skånland, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen og Salangen i Troms ble en del av Nordland politidistrikt; en kongelig resolusjon av 22. mai 2017 overførte dem til Troms politidistrikt, mens Gratangen i Troms ble lagt til Nordland politidistrikt. Jevnaker kommune i Oppland ble lagt til Sørøst politidistrikt. På Svalbard skulle sysselmannen fortsatt ivareta politioppgavene. Reformen ble enstemmig vedtatt av Stortinget 10. juni 2015, og trådte i kraft 1. januar 2016.