miniatyr|Kong Håkon VI Magnussons rikssegl fra tiden 1358–69. Rikssegl er et segl brukt av et statsoverhode på statens vegne til å bekrefte formelle dokumenter, for eksempel lover, traktater, utnevnelser og sendebrev. I middelalderen spilte rikssegl en langt større politisk rolle, og det var reell makt forbundet med å forvalte det. I tillegg hadde kongen sitt personlige segl, et sekret, til korrespondanse av mer privat natur. Riksseglet blir også kalt «det store seglet», til forskjell fra «det lille seglet», sekretet. Etter hvert utviklet det seg egne embeder som «seglbevarer», ofte kansleren.Trætteberg, Harald; Bratberg, Terje: «rikssegl» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 31. mai 2026 fra
Det norske riksseglet i middelalderen Norges rikssegl er blant de eldste i Europa som fortsatt er i bruk.Grunntrekk i norsk historie, Universitetsforlaget, Oslo 1991, ISBN 82-00-21273-4 (s. 79) I Norge var det i middelalderen Norges rikes kansler som var storseglbevarer, det vil si forvaltet riksseglet. Fra 1314 var embedet som fast ordning knyttet til prostestillingen ved det kongelige kapell i Oslo, Mariakirken. En av hirdprestene skulle være visekansler når kansleren ikke var hos kongen. I 1398 ble riksseglet bragt til Danmark, men kansleren i Oslo fortsatte å disponere en eldre versjon av riksseglet som ble brukt til å besegle formelle brev.Øystein Rian: Datering av Oslos status som hovedstadSverre Bagge: Den kongelige kapellgeistlighet 1150–1319, Universitetsforlaget, 1976, ISBN 9788200014584
Eirik Magnusson tok løven inn i Norges kongesegl, etter at den hadde prydet skjold og bannere kanskje så langt tilbake som i kong Sverres tid. Løven var fra rundt 1150 et vanlig kongesymbol i Europa.Grunntrekk i norsk historie (s. 79)
Referanser
Litteratur Hallvard Trætteberg: «Norges statssymboler inntil 1814», Historisk Tidsskrift, bind 29, hefte 8 og 9, Oslo 1933
Kategori:Dokumenter Kategori:Heraldikk