Anna Henriette Pauss (1841–1918), født Anna Henriette Wegner, var en norsk lærer, skoleleder, redaktør, godseier, humanitær leder og tidlig kvinnesakspionér. Hun var en drivkraft i utbyggingen av jenters og kvinners utdanning i Norge. Sammen med ektemannen Bernhard Pauss ledet hun i flere tiår Nissens Pikeskole, landets fremste utdanningsinstitusjon for kvinner og et sentrum for den fremvoksende kvinnesaksbevegelsen. De etablerte blant annet Norges første jentegymnas og middelskole for jenter. Hun var ansvarlig redaktør i Santalen 1907–1912, og var den første kvinnelige redaktøren i en landsdekkende publikasjon som ikke var myntet spesielt på kvinnespørsmål. Hun var også sin samtids fremste kvinnelige kristenleder og det første kvinnelige hovedstyremedlemmet i en større kristen organisasjon i Norge, i Den norske santalmisjon, som støttet et omfattende humanitært arbeid i India.
Hun ble født på Frogner Hovedgård som datter av industrimagnaten Benjamin Wegner og filantropen og kvinnesakspionéren Henriette Wegner. Faren hadde store industriinteresser innen bergverk og trelasthandel – som eier eller medeier av Blaafarveværket, Hassel Jernværk, Frogner Hovedgård, Hafslund hovedgård og trelastfirmaet Juel, Wegner & Co. – mens moren tilhørte bankierdynastiet Berenberg i Hamburg og var medeier i sin families bank, Berenberg Bank. Moren var sentral i den aller tidligste kvinnebevegelsen i Norge og grunnla sammen med venninnen Hedvig Maribo Norges første kvinneorganisasjon i 1850. Hun var guddatter av overhoffmesterinne Karen Wedel-Jarlsberg og statsminister Frederik Stang.
Fra 1860-årene underviste Henriette Pauss ved Nissens Pikeskole i tysk og naturhistorie. Kvinnesakskvinnen Olga Thinn skrev at det vakte alminnelig oppmerksomhet da hun og hennes mangeårige kollega Ragna Nielsen besluttet seg til å bli lærerinner. Som ung kvinne ble hun venninne med Gina Krog, som i 1860-årene bodde i naboleiligheten hennes der hvor Domus Juridica står nå. Pauss var Nissens Pikeskoles kvinnelige bestyrer fra 1885 til 1909 og var den eneste kvinnen i skolens ledelse. I 1876 giftet hun seg med skolens bestyrer og eier, B.C. Pauss, men fortsatte å være fullt yrkesaktiv. Skolens utdanningstilbud ble betydelig utvidet i de årene de ledet skolen, blant annet med Norges første middelskole og gymnas for jenter, og hun ledet arbeidet med etableringen av skolens barnehage. Som skolen selv skrev omfattet den etterhvert et komplett løp med «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar». Ved siden av skolearbeidet var hun en sentral lederskikkelse i Den norske santalmisjon. Hun var ansvarlig redaktør for tidsskriftet Santalen fra 1907 til 1912 og bidro til boken Forældre og Børn. Hun hadde også et omfattende engasjement i ulike andre organisasjoner innen sosialt og humanitært arbeid. Hun var styremedlem i Sedelighetsforeningen, som arbeidet for å motvirke prostitusjon, og flere andre skoler og foreninger.
Sammen med søsteren og broren George Wegner var hun fra morens død i 1875 til 1894 en av hovedeierne av Hafslund hovedgård som omfattet sagbruk, trelasteksport, rundt 340 000 dekar skog i Østfold og Østerdalen og en mengde leilendingbruk. Faren hadde kjøpt eiendommen i 1835 sammen med Herman Wedel-Jarlsberg. Hun og de andre eierne solgte i 1894 Hafslund til konsortiet som ble starten på energiselskapet Hafslund. I 1864 solgte hun og medarvingene Frognerseteren og Frognerseterskogen til Thomas Heftye. Blant hennes fem barn var Røde Kors-president Nikolai Nissen Paus, direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus og industrilederen Augustin Paus, og døtrene Henriette Wegner Paus og Karoline Louise Paus, som var blant de første kvinnene som ble peilet inn på løpet mot høyere utdannelse helt fra sine tidligste barneår på 1800-tallet. Hun tilhørte en familie som jobbet praktisk og politisk for kvinnesaken gjennom det meste av 1800-tallet og også flere av etterkommerne var aktive i kvinnesaksbevegelsen.
Bakgrunn og oppvekst thumb|left|Moren Henriette Seyler tilhørte bankierdynastiet Berenberg i Hamburg og var medeier i familiens bank, Berenberg Bank. Hun arbeidet i flere tiår for bostedsløse og vanskeligstilte kvinner, og var sammen med Hedvig Maribo stifter av Norges første kvinneorganisasjon, Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse. Anna Henriette Wegner, i familien kalt Jette, ble født i 1841 på Frogner Hovedgård i Aker og vokste opp der og i Christiania. Hun var datter av godseier og verkseier Benjamin Wegner (1795–1864) og Henriette Seyler (1805–1875). Faren var fra Königsberg og flyttet til Norge i 1822 da han ble administrerende direktør og medeier i Blaafarveværket, og ble senere også eier av Frogner Hovedgård, lystgården Dronninghavn på Bygdøy og Frognerseteren, samt medeier i Hafslund hovedgård, Hassel Jernværk og trelastfirmaet Juel, Wegner & Co. Moren tilhørte en av Hamburgs fremste hanseatiske familier og var datter av mangeårig medeier i Berenberg Bank L.E. Seyler og barnebarn av en av 1700-tallets mest kjente teaterledere, Abel Seyler. thumb|Frogner Hovedgård, der hun ble født thumb|Henriette Wegners paviljong i Frognerparken minner om foreldrenes bryllup. Paviljongen er formet som et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang, etter forbilde av byggverk fra den gresk–romerske antikken, men utført i norske materialer. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over Pantheon-tempelet i Roma. Paviljongen ble flyttet fra Blaafarveværket da familien flyttet inn på Frogner Hovedgård. thumb|Anna Henriette Wegner bodde som tenåring og ung voksen i bygården som stod der Domus Juridica står nå. Gina Krog bodde i naboleiligheten. Sett fra Nasjonalgalleriet. Familien hadde også et landsted på Bygdøy, Dronninghavn.
Hun var oppkalt etter mormoren Anna Henriette Gossler, datter av bankierene Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenberg. Hennes mor var en periode medeier i Berenberg Bank og var kusine til Hermann Gossler som var førsteborgermester, dvs. statsoverhode i byrepublikken Hamburg.Rolf B. Wegner (d.e.): Familien Wegner, Halden, 1963
Hennes faddere ved dåpen var Norges mest fremtredende kvinne, grevinne og overhoffmesterinne Karen Wedel-Jarlsberg (faren eide Hafslund hovedgård sammen med hennes ektemann Herman Wedel-Jarlsberg), Marie Schjøtt, Henriette Benedicte Løvenskiold, førstestatsråd Nicolay Johan Krog, stortingspresident Søren Anton Wilhelm Sørenssen, grosserer Johannes Heftye, advokat, senere statsminister Frederik Stang, og oberstløytnant og adjutant for kongen Hans Christian Rosen.Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 16 (1827–1841), Fødte og døpte 1841, side 217.
Hun gikk aldri selv på skole, men fikk privatundervisning slik det var vanlig i høyere samfunnslag på den tiden. Allerede oldemoren Elisabeth Berenberg, som var partner i Berenberg Bank fra 1790, hadde vært svært velutdannet og opptatt av å sikre døtrene en god utdanning. Begge hennes foreldre var liberale, og opptatt av døtrenes utdanning og arverettslige likestilling med brødrene.
I 1860-årene bodde hun i en bygård i Christian Augusts Gade 17–19, som stod der Domus Juridica står nå. Den litt yngre venninnen Gina Krog, som også ble lærer, bodde i naboleiligheten. I den andre naboleiligheten bodde Fritz Wedel Jarlsberg og overhoffmesterinne Juliane Cathrine Wilhelmine Wedel Jarlsberg, med sønnen Fritz Wedel Jarlsberg. Familien hadde også et landsted på Bygdøy, eiendommen Dronninghavn på rundt 250 mål, der de bodde om sommeren. De eide også fortsatt Frognerseteren og Frognerseterskogen, som faren hadde skilt ut fra Frogner Hovedgård da han solgte hovedgården i 1849, og var hovedeiere av Hafslund hovedgård med 340 000 dekar skog i Østfold og Østerdalen.
Henriette Wegner var en av deltagerne i Hans Fayes mye omtalte og nøye innøvde maskeradeball med kostymer fra Ludvig XIVs og Ludvig XVs regjeringstid i Logen i 1859, et høydepunkt i selskapslivet i Christiania på 1800-tallet.Merete Lie Hoel, «Gullalderens gullsal: Prinds Karneval og Dovregubbens Datter», i Dag Andersen (red.), Et Hus i Europa : bilder av en fantastisk historie : Gamle Logen 150 år : elleve essays, C. Huitfeldt Forlag, Oslo, 1994, s. 62 Et malt portrett av henne eies av Oslo Museum. Det skal også eksistere et barneportrett av henne av Johan Gørbitz fra 1846/47, men maleriets skjebne er ukjent.
Medeier i Hafslund
Fra 1875 til 1894 var hun medeier i Hafslund hovedgård, som omfattet sagbruk, trelasteksport og store skoger i Østfold og Østerdalen. Faren hadde vært Hafslunds største eier, og hun arvet hans eierandel sammen med to av søskenene, Sophie Nørregaard og høyesterettsadvokat George Wegner. Sammen med de andre medeierne i Hafslund bestemte hun i 1893 å selge eiendommen til det engelske firmaet Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd. som noen år tidligere hadde kjøpt Borregaard. Regjeringen avslo å godkjenne salget året etter fordi Kellner Partington Paper Pulp Co. da ville få en for dominerende stilling i norsk industri gjennom å eie hele Sarpsfossen med store eiendommer på begge sider. Det ble dannet et norsk konsortium som trådte inn i det engelske firmaets sted i budet og overtok Hafslund; dette konsortiet ble omdannet til aksjeselskapet Hafslund, som ble et av Norges største energiselskaper.Rolf B. Wegner, Oldefar Heinrich Wegner forteller, 2010
Nissens Pikeskole
thumb|Nissens Pikeskole, som hun og hennes mann eide og ledet. De bodde selv i toppetasjen fra 1870-årene til 1899 Hun var lærerinne ved privatskolen Nissens Pikeskole. Kvinnesakskvinnen Olga Thinn skrev at det vakte alminnelig oppmerksomhet da hun og Ragna Nielsen – hennes mangeårige kollega ved Nissens Pikeskole – besluttet seg til å bli lærerinner. I 1885 etterfulgte hun Augusta Hagerup som skolens førstelærerinne eller kvinnelige bestyrer, og hadde stillingen til 1909. Hun var dermed eneste kvinne i skoleledelsen.
Hun ble 10. juli 1876 gift i Gamle Aker kirke med skolens bestyrer og medeier, teologen B.C. Pauss. Ektemannen hadde etterfulgt grunnleggeren Hartvig Nissen som en av tre bestyrere og eiere i 1872. Fra 1900 eide hennes mann skolen alene og var eneste bestyrer. Ekteparet Pauss fra 1870-årene bodde til 1899 i toppleiligheten i skolebygningen i Øvre Vollgate 15 (nå Bokhandelens hus), etter å ha overtatt leiligheten fra Hartvig Nissens enke. Nissens Pikeskole omfattet i hennes og ektemannens tid barnehage, barneskole, middelskole, gymnas og lærerhøyskole (Kristiania Lærerskole).
Therese Bertheau, som var elev og fra 1880 lærer i engelsk og fransk ved Nissens Pikeskole og som ble kjent som «tindebestiger», har beskrevet Henriette Wegner som sin yndlingslærer; Wegner underviste blant annet i naturhistorie og sendte elevene sine lange brev med pressede fjellplanter fra sommerferiene sine. Ved århundreskiftet var Bertheau klatrekamerat med Henriettes sønn George og flere av datidens mest kjente norske og britiske fjellklatrere.
Den norske Santalmisjon Hun ble som voksen meget kirkelig interessert. Sammen med sin mann var hun en sentral lederskikkelse i Den norske Santalmisjon, som var virksom som misjons- og humanitær organisasjon blant santalfolket i India. Fra etableringen i 1883 bistod hun sin mann med redigeringen av bladet Santalen og etter mannens død i 1907 overtok hun redaktørvervet frem til 1912. Hun var også medlem av sentralkomiteen i Santalmisjonen frem til 1911, som første kvinnelige hovedstyremedlem i en norsk misjonsorganisasjon.Johan Nyhagen, Santalmisjonens historie; med særlig henblikk på utviklingen i India og Norge, bd. 2, Oslo, 1968, s. 302ff, passimIvar Holsvik og M.A. Waaler, Festskrift i anledning Santalmissionens 50-aars jubilæum, s. 104, København, 1918 En landsby i India, Pauspur, ble oppkalt etter hennes mann.
Annet engasjement